#Klimaogfinans: Fornybare porteføljer totalt overlegne de fossile, viser ny IEA-rapport – Energi og Klima

#Klimaogfinans: Fornybare porteføljer totalt overlegne de fossile, viser ny IEA-rapport

Fornybare porteføljer gir mye høyere totalavkastning enn fossile, skriver IEA. Også om: EU og Norge krever strengere rapportering for å avdekke klimarisiko, og EUs taksonomi er bra også for forbruker.

Oppsving for grønne porteføljer. Foto fra Graincourt-les-Havrincourt i Nord-Frankrike. Foto: Pascal Rossignol/Reuters/NTB.

Energi og Klimas nyhetsbrev #Klimaogfinans handler om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene. En av hovedsakene i dette nyhetsbrevet er et intervju som belyser hva EUs arbeid med bærekraftig finans betyr for norske forbrukere. Den andre hovedsaken tar for seg det faktum at EUs grønne giv vil bety betraktelig strengere rapportering og mer tallfesting som til sammen blant annet skal avdekke klimarisiko.

I tillegg har vi funnet fram et utvalg saker fra gode nyhetskilder som forteller om hvordan klima- og energiomstillingen får betydning for finans – både nasjonalt og globalt.

#Klimaogfinans – et nyhetsbrev om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene

Du kan få nyhetsbrevet gratis rett i mailboksen din en gang i måneden. Innholdet er laget av Energi og Klima-redaksjonen. Målgruppene er ansatte og ledere i bank og forsikring, investorer, den interesserte kunde og alle andre som vil ha mer kunnskap om det som nå skjer på dette feltet i Norge, EU og verden.

Abonner på #Klimaogfinans:

EUs grønne giv: Strengere rapportering for å avdekke klimarisiko og «stranded assets»

Norske selskaper og finansforetak må bedre sin rapportering på bærekraft og klimarisiko når EUs nye regelverk blir norsk lov. Blant annet kreves mer tallfesting. Per i dag kan det være vrient for investorer å sammenlikne selskapenes eventuelle klimarisiko – et tema langt flere investorer er opptatte av nå enn for få år siden. Les hele artikkelen.

– EUs taksonomi en fordel for forbruker                   

Jeg har intervjuet Jorge B. Jensen som er fagansvarlig for finans i Forbrukerrådet. Han forklarer hvorfor Forbrukerrådet støtter innlemming av EUs nye regelverk om å offentliggjøre bærekraftsinformasjon i finanssektoren og etableringen av et klassifiseringssystem for bærekraftige investeringer. Les hele artikkelen.


Et utvalg nyheter og analyser:

Det skrives mye i norske og internasjonale medier om klimarisiko og den grønne bølgen i finans. Her er mine utvalgte saker denne måneden:

IEA: Fornybare porteføljer totalt overlegne de fossile

Fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og Center for Climate Finance & Investment ved Imperial College Business School i London viser at totalavkastningen på porteføljer av fornybarselskaper jevnt over leverer flere ganger så høy avkastning som de fossile porteføljene. Analysene viser en overlegen risiko- og avkastningsprofil for fornybar kraft under både normale markedsforhold og under pandemien, som det formuleres i rapporten. Her kan du laste ned Clean Energy Investing: Global Comparison of Investment Returns, der det  heter i forordet:

Across all portfolios, renewable power generated higher total returns relative to fossil fuel. Annualized volatility (a measure of investment risk) for the renewable power was lower than fossil fuel in the global and advanced economies portfolios, but higher in the China and emerging market and developing economies portfolios.

Her er en smakebit fra rapporten:

Italia med verdens største ordrebok for salg av grønne obligasjoner

Den italienske statens første framstøt for å skaffe interessenter til sine grønne obligasjonslån ser ut til å slå alle rekorder. Landet har fått kjøpere tilsvarende mer enn 80 milliarder euro – omtrent ti ganger mer enn det landet ville hente inn. På grunn av den enorme interessen kunne Italia sette ned renten et par basispunkter, noe som gjør lånet billigere for landet. Dette er antagelig den største ordreboken noensinne for salg av grønne obligasjoner, skriver Bloomberg. Interessen i Italia er mer enn det dobbelte av det Tyskland fikk inn da landet i 2019 debuterte som utsteder av grønne obligasjoner. I hele Europa er interessen stor for å finansiere grønne incentivpakker i forbindelse med pandemien. Sjefanalytiker i Danske Bank, Jens Peter Sørensen, kommenterer: «Investors are still buying like there’s no tomorrow. The green investor base continues to grow.»

Den gigantiske «fossilbanken» Citi lover netto null i 2050

Citi – verdens største bank, som kan skilte med mer enn 200 millioner kunder og bisniss i 160 land – endrer strategien og lover netto nullutslipp i 2050. Det er Citigroups ferske konsernsjef – skotske Jane Fraser – som kom med nyheten på sin første arbeidsdag nå i mars. At Citi gradvis og innen 2050 skal ha kvittet seg med all aktivitet som innebærer klimagassutslipp, er ingen liten sak. I fjor var Citigroup verdens tredje største finansierer av fossile selskaper, ifølge data samlet av Bloomberg. Med sin nye klimaforpliktelse slutter banken seg til konkurrentene Bank of America Corp. og Morgan Stanley, som også nylig har lovet å oppnå netto nullutslipp i sine utlåns- og tegningsaktiviteter.

Mark Carney får på pukkelen etter å ha beregnet utslipp på en bøllete måte

Tidligere sjef i den britiske sentralbanken, Mark Carney, gjerne regnet som den som satte finansiell klimarisiko på kartet globalt, fortalte i februar til Bloomberg TV at det kanadiske selskapet han arbeider for (Brookfield) er å regne som «netto null med sin 575 milliarder dollar aktivaportefølje». Mark Carney er Boris Johnsons finansrådgiver for COP26-klimatoppmøtet og er engasjert av FN når det gjelder temaet klima og finans. Carney hevdet at Brookfield har oppnådd netto-null-status fordi «vi har denne enorme fornybare virksomheten vi har bygget opp, og alle de unngåtte utslippene som følger med det.» Men Brookfield er tungt eksponert i det fossile – som blant annet infrastruktur for kull og oljesand. Etter noen dager måtte Carney gå tilbake på påstandene sine og medgi at utslipp som muligens kan unngås fordi du er investert i ren energi, ikke kan avregnes mot utslippene man har fra kull og olje. (Fra Norge kjenner vi igjen argumentasjonen fra Hydro. Selskapet har regnet ut at det kan nå netto null tross store CO2-utslipp, fordi selskapet produserer lett aluminium som erstatter tyngre metaller i for eksempel biler – noe som igjen kan føre til lavere utslipp som Hydro mener veier opp for egne CO2-utslipp. Fagansvarlig for klima i KLP, Lars Erik Mangset, forklarer det hele i en Energi og Klima-podkast.)

Den britiske sentralbanken kvitter seg med fossile obligasjoner

Finansminister Rishi Sunak oppdaterer mandatet til Den britiske sentralbanken – Bank of England –slik at det «gjenspeiler regjeringens økonomiske strategi for å oppnå sterk, bærekraftig og balansert vekst som også er miljømessig bærekraftig og i samsvar med overgangen til en netto nulløkonomi».  At mandatet fra nå av omfatter kampen mot klimaendringene, betyr blant annet at sentralbanken skal begynne å kjøpe grønne obligasjoner og kvitte seg med obligasjonene som finansierer store utslippskilder. Karen Ward, sjefstrateg i JP Morgan (og rådgiver for Philip Hammond da han var finansminister i Theresa Mays regjering) sier i en kommentar i The Guardian at investorer «ikke bør undervurdere effekten dette kan ha på det allerede sterke momentumet bak bærekraftig investering». «Bank of Englands klimamandat har global resonans», heter det i en høyst lesverdig kommentar i Financial Times.

Ad


Stadig mer bærekraftig gjeld

Bedrifter og regjeringer reiste 732 milliarder dollar i bærekraftig gjeld i 2020 – en økning på 29 prosent fra året før. I årene 2012–2020 er det USA, Frankrike og Tyskland som har utstedt mest bærekraftig gjeld – med USA på toppen med sine 359 milliarder dollar. Se flere interessante nøkkeltall i den 100 siders presentasjonen BNEF Executive Factbook. Power, transport, buildings and industry, commodities, food and agriculture, capital.

Video: Verdens klimamilliardærer på tre minutter

Hent deg en kaffe, len deg tilbake og bruk tre minutter på å se Bloomberg presentere de ti største grønne formuene og hvilke produkter som har fått formuene dit de er nå. Teslagründer Elon Musk er verdens rikeste mann OG «klimamilliardær». Av de ni andre er kun en fra Europa. Spoiler alert: China, China, China, China, China, China, China.

Store banker må vise fram egen klimapåvirkning

European Banking Authority – det vil si EUs banktilsynsmyndighet – råder EU-kommisjonen til å pålegge store banker og investeringsselskaper å gjøre offentlig rede for tempoet i egen omstilling fra å finansiere fossile selskaper til å gå inn i fornybar energi. Forslaget vil gjelde blant annet Deutsche Bank AG og BNP Paribas SA. Formålet er å få frem hvor mye av deres virksomhet som stadig vekk bidrar til klimaendringene, skriver Bloomberg.

Dårligere kredittrating for olje-, kull- og gassland

Fossileksporterende land risikerer dårligere kredittrating i årene som kommer, skriver ratingbyrået Fitch i en ny rapport som omtales av Reuters.

Tid til mer? Se webinarer om bl.a. EUs taksonomi og eiendom, fisk, havbruk og shipping

11. mars arrangerte Finansforbundet et halvtimes webinar om EUs taksonomi: Begynnelsen på reisen, ikke slutten. Jurist Andreas Lowzow fra Schjødt dykket ned i regelverket og forklarte hvilke økonomiske aktiviteter som er inkludert i taksonomien – og hvorfor. Han går også inn i utvalgte sentrale norske sektorer – som for eksempel eiendom, fisk, havbruk og shipping, og forklarer hvordan disse kan bli berørt av taksonomien. Du kan se opptaket her, scroll ned til 11. mars.

22. mars klokken 12.00 arrangerer PRI – Principles for Responsible Investments – webinar i regi av PRIs «US policy team» og med tema «update on the first two months of the Biden administration, an overview of the administration’s priorities & actions, policy developments at financial regulators & Congress». Du kan melde deg på her.

Styreleder i PRI er for øvrig Martin Skancke, han leder Solberg-regjeringens ekspertgruppe som ble satt ned i februar i år og med oppdrag å «vurdere hvordan klimaendringer, klimapolitikk og det grønne skiftet kan påvirke Statens pensjonsfond utland».

Kommentarfeltet er stengt.