Kina og India driver CO₂-utslipp til ny rekord i 2023

Globale utslipp av CO₂ ligger an til å øke 1,1 prosent i år, viser nye forskningsdata. Med dette utslippsnivået vil budsjettet verden har til rådighet for 1,5 grader, være brukt opp om sju år.

De globale utslippene av karbondioksid (CO2) fra fossil energi og industri vil øke i 2023 til 37,5 milliarder tonn, ifølge en prognose fra Global Carbon Project. Utslippene vil øke med 1,1 prosent sammenlignet med 2022 og nå et nytt historisk rekordnivå.

COP28

Et nyhetsbrev som holder deg oppdatert på de viktigste nyhetene om klimatoppmøtet i i Dubai.

Abonner på COP28:

– Vi ser stadig rekordvekst i ren energi, men har samtidig ikke klart å kontrollere veksten i fossile brensler tilstrekkelig. Derfor fortsetter de globale CO₂-utslippene å stige, sier Glen Peters, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning og en del av lederteamet i Global Carbon Project.

Tallene inkluderer utslipp av CO2 fra forbrenning av fossil energi innen en rekke sektorer, som transport, oppvarming og kjøling, industri, videre prosessutslipp fra produksjon av bl.a. sement, kjemikalier og gjødsel.

Prognosen for 2023 er foreløpig og basert på månedlige tall for energibruk med antakelser om hvordan utslippene vil utvikle seg resten av året. Økningen i 2023 er høyere enn den gjennomsnittlige økningen det siste tiåret, som har vært på 0,5 prosent.

Tallene bør legge ytterligere press på klimaforhandlerne og topp-politikerne som er samlet til COP28 i Dubai frem til 12. desember.

Årsaker til utslippsveksten

Dette er hovedårsakene forskerne ser til utslippsøkningen i 2023:

  • Utslippene i Kina, landet med klart høyest utslipp, økte med 4 prosent i 2023, ifølge prognosen. Kina hadde covid-nedstengninger i 2022, og veksten i 2023 skyldtes dermed delvis en forsinket rekyl av typen resten av verden opplevde i fjor. Kina hadde samtidig en sterk vekst i utbygging av vind- og solenergi. Uten denne økningen ville utslippsveksten vært mye høyere, ifølge seniorforsker Jan Ivar Korsbakken ved CICERO. Økt reisevirksomhet og innenlands transport førte til vekst i oljeforbruket på 9,9 prosent. Det var også sterk økning i kull- og gassforbruket.
  • Indias utslipp økte med hele 8,2 prosent. Landets utslipp er 17,2 prosent høyere enn i 2019, og India har nå høyere utslipp enn EU. Også India bygger ut fornybar, men veksten i etterspørselen etter elektrisk kraft er så høy at ny sol og vind ikke holder tritt – og resten dekkes inn av mer kullkraft.
  • Utslippene fra internasjonal luftfart økte med 28 prosent, og fortsetter å ta igjen det «tapte» etter pandemien.

I motsatt retning virket fall i utslippene i USA (-3 prosent) og EU (-7,4 prosent).

Utslippene faller i 26 land som står for 28 prosent av globale utslipp, og utslippsveksten går ned i andre land. Men dette er ikke nok til å reversere veksten i utslippene globalt.

Bruker opp budsjettene

Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustriell tid, henger i en tynn tråd. Omregnet til et utslippsbudsjett gjenstår det 275 gigatonn (milliarder tonn) CO₂, som gir verden en 50 prosents sjanse til 1,5 grader. Med dagens utslippsnivå er det bare sju år før dette budsjettet er oppbrukt.

Til 1,7 grader er det 15 år og til 2 grader 28 år med dette utslippsnivået – men altså bare med en 50 prosents sjanse.

– Å få global temperatur ned til under disse tersklene igjen etter at de er overskredet, vil kreve en massiv oppskalering av karbonfjerning etter at globale netto nullutslipp er nådd, skriver forskerne bak Global Carbon Project i en oppsummering.

Karbonfjerning dreier seg om teknologi og metoder for å fange inn CO₂ fra atmosfæren og langtidslagre den.

Utslipp fra skog og arealbruk

I tillegg til utslippene av klimagasser fra fossil energi, er det også netto utslipp av CO2 fra skog og endringer i bruk av areal (ofte forkortet LULUCF). Tallene inkluderer bl.a. avskoging, rydding av skog for landbruksformål og drenering og brenning av torv.

Prognosen for 2023 fra Global Carbon Project viser globale utslipp på 4,1 milliarder tonn. Det siste tiåret har de vært på 4,7 milliarder tonn i snitt, og trenden peker altså nedover. Utslippene fra Brasil, Den demokratiske republikken Kongo og Indonesia utgjør over halvparten av de netto utslippene fra skog og arealbruk.

Men disse dataene har stor usikkerhet. Usikkerhetsmarginen er på hele +/- 2,6 milliarder tonn per år. Dataene for utslipp av fossil CO2 regnes som mye sikrere.

Oppdaterte data og grafikk

Les mer om globale utslipp, de største utslippslandene og utviklingen i CO₂ i atmosfæren på faktasidene Klimavakten.