1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Thea Gregersen
Thea Gregersen
Forsker ved NORCE og tilknyttet Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen.
Publisert 7. juli 2020
Sist oppdatert 7.7.2020, 10:15
Artikkelen er mer enn to år gammel
Nyhet

Hold­ninger til bompenger

Et flertall i den norske befolkningen mener at bompengenivået er for høyt. Velgerne til SV, MDG og Venstre er mest positive til bompenger.

bompenger_2019d
Publisert 7. juli 2020
Sist oppdatert 7.7.2020, 10:15
Artikkelen er mer enn to år gammel
Thea Gregersen
Thea Gregersen
Forsker ved NORCE og tilknyttet Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen.

Respondentene ble stilt de to følgende spørsmålene:

1) Hva synes du om bompengenivået generelt?

Dette spørsmålet kunne besvares med svaralternativene Altfor høyt, Litt for høyt, Passe, Litt for lavt, Altfor lavt, Vet ikke.

I oktober og november 2019 svarte respondentene i Norsk medborgerpanel på spørsmål om bompenger. Vi kan konkludere med at flertallet mener at bompengenivået er for høyt. Dette gjelder i alle aldersgrupper og blant både menn og kvinner. Det er større forskjeller mellom gruppene når vi ser på hva bompengene brukes til, og da spesielt andelen som mener bompenger er greit hvis miljøtiltak finansieres. Her finner vi høyere støtte blant kvinner og aldersgruppen født etter 1990. Når vi deler opp svarene etter politisk tilhørighet, ser vi forskjeller både i holdninger til bompengenivået generelt og når det gjelder hva bompengene bør brukes til.

Den første grafen inkluderer alle disse svaralternativene. I de etterfølgende grafene er de opprinnelige svaralternativene redusert til tre kategorier. «For høyt» inkluderer respondentene som svarte at nivået er altfor høyt eller litt for høyt. «For lavt» inkluderer de som svarte at nivået er litt for lavt og altfor lavt. De som svarte «vet ikke» er ikke inkludert og prosentene vil dermed ikke utgjøre 100 prosent.

2) Hvilket av følgende utsagn passer best med ditt syn på bompenger?

Spørsmålet kunne besvares med de følgende svaralternativene (flere svaralternativer var mulig):

Alle bompenger bør avskaffes uansett hva de brukes til
Bompenger er greit hvis de brukes til å finansiere veier, broer og tuneller
Bompenger er greit hvis de brukes til å dempe trafikken i de største byene
Bompenger er greit hvis de brukes til kollektivtrafikk, sykkelstier og andre miljøtiltak
Bompenger er greit uansett hva de brukes til

Alle prosenter er rundet til nærmeste hele tall.

Bompenger: Nivå og formål

Artikkelen fortsetter under annonsen

Generelt mener de fleste at bompengenivået er altfor høyt (omtrent 4 av 10) eller litt for høyt (i underkant av 3 av 10). Omtrent 2 av 10 mener nivået er passe, mens få mener det er for lavt.

Videre mener et flertall (omtrent 60 prosent) at bompenger er greit hvis de brukes til finansiering av veier, broer og tuneller, 35 prosent det er greit hvis miljøtiltak finansieres og 25 prosent hvis storbytrafikk dempes. Rundt 1 av 5 mener at alle bompenger bør avskaffes uansett hva de brukes til.

Kvinner og menn: Enighet om bompengenivået

Våre støttespillere

Som det fremkommer av grafen er kvinner og menn svært enige om bompengenivået generelt – flertallet i begge gruppene mener det er for høyt. Andelen som mener nivået er passe eller for lavt er også svært likt mellom kjønnene.

På spørsmål om hva bompengene bør brukes til, kommer det frem noen forskjeller mellom menn og kvinner. Mens rundt 4 av 10 kvinner mener bompenger er greit dersom miljøtiltak finansieres, mener 3 av 10 menn det samme. Videre er det flere menn enn kvinner som mener at alle bompenger bør avskaffes uansett hva de brukes til. Uavhengig av kjønn mener omtrent 3 av 5 at bompenger er greit hvis veier, broer og tuneller finansieres og omtrent 1 av 4 det er greit hvis storbytrafikk dempes.

Aldersgrupper: De yngste skiller seg ut

Den yngste aldersgruppen skiller seg fra de andre ved at færre mener at bompengenivået er for høyt, og noe flere at det er for lavt. Merk at flertallet også i denne gruppen svarer at nivået er for høyt. Det er også langt flere i denne gruppen (omtrent 1 av 5) som svarer «vet ikke».

Når det kommer til spørsmålet om når bompenger er greit, ser vi noen forskjeller mellom aldersgruppene. Mens alle gruppene i stor grad er enige i at bompenger kan brukes til å finansiere veier, broer og tuneller, er de yngste i større grad enn de eldre også positive til å finansiere miljøtiltak og dempe styrbytrafikk. Likevel er også omtrent 1 av 4 født i 1959 eller tidligere, og 1 av 3 født 1960–1989 positive til at miljøtiltak finansieres.

Partier: Velgerne til SV, MDG og Venstre mest bompengevennlige

Grafen er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?». Overordnet ser vi at de fleste partiene har store flertall som mener at nivået er for høyt. Unntaket er SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, hvor de fleste mener nivået er passe. Blant disse partiene, samt hos Rødt, vi også at i overkant av 1 av 10 mener nivået er for lavt. Frps velgere skiller seg ut ved at over 90 prosent av disse mener bompengenivået er for høyt.

Velgerne til de ulike politiske partiene har også ulike meninger om hva det er greit at bompengene finansierer. Mens en relativt stor andel av velgerne til Venstre, SV, MDG og Rødt er positive til å finansiere miljøtiltak, ønsker velgerne til de resterende partiene først og fremst finansiering av veier, broer og tuneller. Blant velgerne til Frp mener nærmere 40 prosent at alle bompenger bør avskaffes uansett hva de brukes til.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er overordnede trender og forskjeller mellom grupper.

Folk mener

Temaside: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.

I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2020]. Norsk medborgerpanel, Runde 1 – 17. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.

ANNONSE
Bluesky

Les også

To konduktører står på perrongen ved siden av et hvitt ICE-høyhastighetstog, merket med et skilt for direkteruten Paris-Berlin, på en togstasjon i skumringen.

EU satser på hurtigtog – Regjeringen skal vurdere påkobling 

Norge har det tynneste, tregeste og mest ensporede jernbanenettet i Europa. Mens EU vil akselerere sammenkoblingen av jernbanen, skal Norge tenke seg godt om.  

4. desember 2025
Les mer
Folk løper og bærer utstyr nær en vei mens tykk røyk og flammer fra en skogbrann sprer seg, med kjøretøy og flagg synlige i bakgrunnen.

En av seks vet hvor enige forskere er om klimaendringer

Den reelle konsensusen blant klimaforskere om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte, er på 97–100 prosent. Nordmenn tror enigheten er langt svakere – det kan påvirke deres egne holdninger i klimaspørsmål.

11. september 2025
Les mer
To personer holder et stort "4 %"-skilt i en bygate i nærheten av en bygning med MDG-bannere, mens andre ser på i bakgrunnen.

Undervurderte partiene klimavelgerne?

MDG gjør et kraftig byks på flere meningsmålinger. Noe kan være taktisk stemmegivning, men nye forskningsresultater tyder også på at flere velgere er mer opptatt av klima og miljø enn mange har trodd.

4. september 2025
Les mer
Et helikopter slipper vann over en skogbrann, med tett røyk som stiger opp over trærne.

Færre ser klimaendringene som en alvorlig personlig trussel

En fjerdedel av nordmenn ser klimaendringene som en svært alvorlig eller alvorlig personlig trussel – tydelig færre enn for fire år siden. Blant de politiske partienes velgere er Frp og MDG ytterpunkter.

1. september 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026