#Grønnskipsfart: Elektrisk «danskebåt» i 2030: – Batteri-teknologien er klar i dag

Stena Line vil trenge batteripakker på 60-70 MWh for å kjøre helelektrisk mellom Gøteborg og Frederikshavn. Batteriteknologien er klar, ifølge Corvus Energy.

Stena
Innen 2030 skal Stena Line sette inn to helelektriske ferger mellom Gøteborg og Frederikshavn. Foto: Stena Line

Innen 2030 skal Stena Line sette inn to helelektriske ferger mellom Gøteborg i Sverige og Frederikshavn i Danmark. Dette er bilferger på 200 meter for 1000-1500 passasjerer og med en bil/lastebilkapasitet på 3000 lastemeter. Overfarten tar drøye tre timer og fergene vil trenge batteripakker på 60-70 MWh for å kjøre helelektrisk. Til sammenligning har Norges største batteriferge, Bastø Electric, en batteripakke på 4,3 MWh.

Abonner på #Grønnskipsfart

Et nyhetsbrev med siste nytt om politikk, teknologi og markedstrender som har betydning for skipsfartens grønne skifte.

Abonner på Grønn skipsfart:

– Stena Line vil trenge betydelig større batterikapasitet enn det som er standard i norske el-ferger. Men batteriteknologien er klar. Vårt batterikonsept Blue Whale kan leveres i disse størrelsene, og større. Fordelen med Blue Whale er at batteriene veier mindre og er omtrent halve volumet av de tradisjonelle Orca-batteriene som er standard i mindre ferger. En batteripakke på 60-70 MWh vil veie ca. 600 tonn, sier Halvard Hauso, CCO i Corvus Energy.

Corvus er markedsledende leverandør av batterier til skip. Deres hittil største leveranse er en batteripakke på 10 MWh til cruiseskipet AIDA perla.
– Vi kan fint levere 60-70 og også 200 MWh batteripakker til skip. Utfordringen vil ligge på landsiden – altså at det er tilstrekkelig ladekapasitet tilgjengelig, sier Hauso.

For å løse dette, har Stena Line inngått en avtale med Frederikshavn kommune og Frederikshavn havn. Kommunen og havnen forplikter seg til å ta sin del av ansvaret for å legge til rette for elektrisk fergedrift.

Stena Line har behov for 30-40 MW kapasitet for å lade batteriene etter hver tur.

– Målet er at ammoniakk skal fungere i alle skip

PODKAST: – Hvis vi allerede nå kan blande inn 20-30 prosent ammoniakk i eksisterende skip og øke andelen når drivstoffet blir mer tilgjengelig, vil det ha større effekt enn å utvikle én båt som går 100 prosent på ammoniakk, sier salgssjef i Wärtsila Norge, Cato Esperø.

Hør hvordan motorprodusenten Wärtsila jobber med nye drivstoffer i denne podkasten.

Mener utslippskrav bør komme raskere og gjelde flere skip

Som del av den store klimapakken Fit for 55, la EU-kommisjonen i juli frem forordningen FuelEU Maritime. Hensikten er å øke bruken av alternative drivstoffer. Forslaget innebærer at det settes utslippsintensitetskrav for energi som brukes i skip over 5000 bruttotonn.

EU-kommisjonen har foreslått en teknologinøytral ordning der det settes en grense for maksimal klimagassintensitet i drivstoffet. Kravet vil gjelde for 100 prosent av drivstoffet som brukes internt i EU og 50 prosent av drivstoffet som brukes mellom EU-land og ikke-EU-land. EU-kommisjonen har foreslått at grensen for maksimal klimagassintensitet må reduseres trinnvis fra 2 prosent reduksjon i 2025 økende til 75 prosent reduksjon i 2050.

Klima- og miljødepartementet har sendt forslaget på høring i Norge. I høringssvaret fra Maritime CleanTech foreslår klyngen at kravet også bør gjøres gjeldende for skip under 5000 bruttotonn. For å unngå at kravet fører til økt bruk av fossil LNG, mener klyngen det bør vurderes supplerende virkemidler som kan gi fornybare drivstoff en fordel. Maritime CleanTech mener også at utslippsintensitetskravet bør trappes opp raskere, og at kravet om 26 prosent reduksjon i 2040 bør fremskyndes til 2030.

Også Grønt Skipsfartsprogram foreslår de samme skjerpelsene – utvidelse til skip under 5000 bruttotonn og raskere innstramming av utslippskravet.  

Miljødirektoratet: Tidsløpet for å inkludere skipsfarten i kvotemarkedet er «ekstremt stramt»

EU-kommisjonen ønsker å gradvis inkludere skipsfarten i kvotemarkedet fra 2023.

Miljødirektoratet advarer i høringssvaret om at tidsløpet er ekstremt stramt og vil kreve betydelige ressurser fra aktørene som blir omfattet og av den kompetente myndigheten som skal forvalte regelverket.

Når skipsfarten inkluderes i kvotemarkedet, må rederier/skipseiere kjøpe kvoter for utslipp fra skip over 5000 bruttotonn som seiler internt i EU eller mellom et EU-land og et land utenfor EU.

Etter regelverket vil Norge være kompetent myndighet for rederi/skipseiere som har skip registrert i Norge. For rederi/skipseiere som ikke er registrert i et EU/EØS-land, vil kompetent myndighet være landet hvor rederiets skip har hatt flest havneanløp de to siste årene.

I høringssvaret peker Miljødirektoratet på at Norge har en stor maritim næring med over 100 rederier med skip over 5000 bruttotonn registrert i norske skipsregistre. Til sammenlikning finnes det i dag ca. 140 kvotepliktige aktører i Norge. Kvotemarkedet omfatter i dag industri, kraft- og varmeproduksjon og luftfart internt i EU/EØS.

Miljødirektoratet vurderer også at det kan bli utfordrende å håndheve regelverket overfor rederi/skipseiere som er utenfor EU, særlig hvis kompetent myndighet endres hvert annet år.

Advarer om at rask og ujevn vekst i global handel gir økte utslipp

– Den globale handelen ekspanderer raskt og ujevnt. Kinas økonomi er tilbake. Havner i Vesten er overbelastet på grunn av mangel på arbeidere og det er stor etterspørsel etter containerskip. Lasting og lossing forsinkes og selskaper tyr til bulkskip for frakt av varer som normalt fraktes i containerskip. Konsekvensen er at utslipp fra skipsfarten øker, ifølge Jan Dieleman, leder for Cargills havtransportvirksomhet, sitert på Bloomberg.

Cargill benytter til enhver tid 600 skip til transport av varer og overvåker nøye utslipp og drivstofforbruk.

Ifølge Dieleman vil markedet for transport av varer holde seg sterkt de neste tre til seks månedene, og blant annet stigende energipriser vil øke behovet for frakt av kull.

Portal for maritime null- og lavkarbonprosjekter

Maritime and Port Authority of Singapore (MPA) og den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) lanserte denne uken NextGEN-portalen.

NextGEN (der GEN står for grønn og effektiv navigasjon) viser frem universet av maritime dekarboniseringsprosjekter.

Foreløpig omfatter NextGEN-portalen 140 prosjekter verden over.

Gratis versjon av karbonkalkulator

Norske Siglar Carbon har lansert en gratis versjon av verktøyet Siglar Carbon Estimater som lar kommersielle shippingaktører sammenlikne utslippene fra ulike skip og reiseruter før forsendelsesbeslutninger tas. I første omgang er det tilrettelagt for å beregne utslipp fra frakt av varer med tankskip, men det er planer om å utvide med tørrbulk.