Nye utslippskrav til skip

Nyheten: Denne uken er det digitalt møte i FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) sin miljøkomité (MEPC). Den viktigste saken på agendaen er forslag til tekniske og operasjonelle krav som skal bidra til at skipsfarten blir 40 prosent mindre karbonintensiv innen 2030.

Bakgrunn: 13. april 2018 vedtok IMO en ambisjon om at skipsfarten minst skal halvere utslippene innen 2050 og bli 40 prosent mindre karbon-intensiv innen 2030. Etter vedtaket i 2018 har det vært begrenset fremdrift i klimaarbeidet. Etter full korona-stans tidligere i år, går arbeidet nå fremover igjen – men altfor sakte, mener kritikerne.

Hvor er konflikten? Miljøorganisasjoner, tenketanker og et mindretall av IMOs medlemsland er skuffet over forslaget som ligger til behandling denne uken.
«IMO ignorerer Paris-avtalen ved å støtte en plan som fører til at utslippene fortsetter å vokse», skriver tenketanken Transport & Environment i en uttalelse. Bryan Comer, seniorforsker ved International Council on Clean Transportation, mener forslaget kan være utilstrekkelig til å nå IMOs 2030-mål og at det i hvert fall ikke er i tråd med Paris-avtalen. Også Danske Rederier er skuffet. Rederiforbundet skriver på websiden at alle krefter skal settes inn for å oppnå mer når miljøkomiteen samles 16. november. Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg, deler Danmarks bekymring. Rederiforbundet har ikke publisert en offisiell uttalelse, men Solberg svarer på Twitter at «Det er dessverre liten grunn til å tro at løsningene vi ser konturene av i IMO vil gi næringen de verktøy vi trenger for å investere i klimanøytral teknologi og alternativt drivstoff.»

Min analyse: Kritikken er forståelig og berettiget. Det IMO med stor sannsynlighet enes om denne uken, innebærer at nye og eksisterende skip må bli gradvis mer energieffektive. Men tekniske og operasjonelle forbedringer er langt fra nok. Det får ikke fart på utviklingen av utslippsfrie teknologier. Likevel er to ting positivt:

1. IMO har klart å gjenoppta klimaarbeidet selv om COVID-19 ikke er over.
2. Det har aldri ligget an til at disse tekniske og operasjonelle kravene kom til å bli svært ambisiøse. Derfor kan det være like greit å få sjekket denne saken ut – slik at IMO kan gå videre på agendaen. Innen 2023 skal IMO revidere klimaambisjonen og vurdere om en halvering av utslippene innen 2050 er tilstrekkelig for å nå Paris-avtalens mål. IMO må også gå i gang med å drøfte de tøffere reguleringene som skipsfarten trenger for å få til reelle og store utslippskutt.    

Håper på IMOs støtte til FoU-fond

Nyheten: Nytt fond kan gi mer penger til avkarbonisering av internasjonal skipsfart.

Bakgrunn: Åtte internasjonale rederforeninger håper IMOs medlemsland denne uken vil gi støtte til næringens forslag om etablering av et FoU-fond på 5 milliarder dollar som skal finansiere avkarbonisering av skipsfarten. Fondet er foreslått forvaltet gjennom en egen institusjon, overvåket av IMO og finansiert av skipsfartsindustrien selv gjennom et påslag på drivstoffet på to dollar per tonn.

Bimco, CLIA, ICS, Intercargo, Interferry, Intertanko, IPTA og World Shipping Council, som samlet representerer rundt 90 prosent av verdens handelsflåte, støtter forslaget.

Flere metanol-drevne skip under bygging

Nyheten: Fem år etter at Stena Germania var første kommersielle skip til å gå på metanol, er det nå 20-30 metanoldrevne skip i operasjon eller bestilling.

Stena Lines søsterselskap Stena Bulk har gått sammen med Proman Shipping og bestilt tre metanol-drevne skip til levering i 2022. Tidligere i november vedtok IMOs Maritime Safety Committee midlertidige retningslinjer for bruk av metanol som drivstoff. Chris Chatterton ved Methanol Institute tror det kan øke interessen for metanol.

Bakgrunn: Metanol (CH₃OH) har ikke utslipp av svovel, og NOx-utslippene er lavere enn fra tradisjonelt drivstoff. Men metanol inneholder karbon, og så lenge metanol produseres fra fossil energi, er klimagevinsten høyst tvilsom. Men metanol kan produseres klimanøytralt med grønt hydrogen og direktefanget CO₂ fra luft. Les mer om slike e-fuels i temanotatet Hva er e-fuel?

– Regjeringer må gjøre mer for å fremme utslippsfrie skip

Nyheten: Nasjonale myndigheter må bruke erfaringene fra sol- og vindkraft for å oppnå grønn skipsfart, konkluderer ekspertgruppe.

Bakgrunn: 11. november ble rapporten The First Wave – A blueprint for commercial-scale zero-emission shipping pilots, skrevet av Energy Transitions Commission for Getting to Zero Coalition, presentert.

Rapporten tar for seg hva som skal til for å realisere kommersielle, utslippsfrie havgående skip innen 2030. Konklusjonen er: Nasjonale myndigheter kan få fart på kommersialiseringen ved blant annet å gi direkte tilskudd, stille klimakrav ved egne kjøp av fartøy eller transporttjenester, gi lån og lånegarantier, gi avgiftsfritak på strøm og nettleie til produksjon av fornybart drivstoff og delta aktivt med private i pilotprosjekter. 

– Nasjonale myndigheter har vært avgjørende for å gjøre sol- og vindkraft konkurransedyktig. Den samme rollen må regjeringer ta for å akselerere grønne løsninger i skipsfarten, mener Kasper Søgaard, forskningssjef i Global Maritime Forum.

Maritim handel ned 4,1 prosent i 2020

Nyheten: På grunn av COVID-19 har volumet på den globale sjøtransporten gått ned.

Bakgrunn: Siden 1970 har den globale sjøtransporten økt med over 300 prosent som følge av befolkningsvekst, velstandsutvikling og mer handel. Men etter et svakt 2019, har COVID-19 bidratt til at 2020 blir enda svakere, med nedgang på 4,1 prosent.

Tallene fremkommer i 2020-utgaven av Review of Maritime Transport fra The United Nations Conference on Trade and Development (UNCTAD).

Behov for etter- og videreutdanning i hydrogen?

Nyheten: Høgskulen på Vestlandet (HVL) startet i fjor et nytt bachelor- og masterstudietilbud innen hydrogenteknologi. Nå vil de supplere med et etter- og videreutdanningstilbud. Sammen med Ocean Hyway Cluster er HVL interessert i næringslivets og andre interessenters innspill til innhold og form. Er dette noe du har nytte av å påvirke? Da kan du svare på denne spørreundersøkelsen:  Etter- og videreutdanningstilbud om hydrogenteknologi