For
fire år siden startet ZERO Forum for fossilfri plast, etter
initiativ fra organisasjonens teknologiansvarlige Marius Gjerset.
Flere ganger i året samler Gjerset om lag 40 bransjefolk som drøfter
hvordan utslippene fra plastens verdikjede kan kuttes. Også for
plast ligger klimaløsningen i en kombinasjon av politiske krav og
reguleringer, innkjøps- og forbrukermakt – og ny forskning og
kunnskap, mener Gjerset.
– Rundt regnet sier vi at det trengs to liter olje for å fremstille en kilo plast. Det slippes ut om lag fem kilo CO2 på en kilo plast – to kilo som følger av produksjonen av plasten, tre kilo CO2 slippes ut når plasten brennes etter bruk. For noen typer plast kan tallet være 4,5 – og for andre 5,5 – men røft regnet sier vi at det dreier seg om fem kilo i gjennomsnitt, sier Marius Gjerset.
Artikkelen er hentet fra en rapport utgitt av Norsk klimastiftelse . Artiklene i rapporten er også publisert enkeltvis på en egen temaside .
– Mye av plasten som produseres går til ulike former for emballasje, men plast brukes også i en rekke industrier og bransjer. Det produseres nå mer enn 300 millioner tonn plast per år i verden. Dette betyr at vi får fem kilo CO2 -utslipp ganger 300 millioner – noe som innebærer over halvannen milliard tonn CO2 hvert år på grunn av verdens forbruk av plast. Utslippene fra plastens verdikjede tilsvarer dermed om lag utslippene fra luftfarten. Flytrafikken bidrar med rundt 800 millioner tonn CO2 hvert år. I tillegg kommer den såkalte vanndampeffekten fra fly som gjør at vi ender på rundt 1,5 milliarder tonn CO2 -ekvivalenter for luftfarten, forklarer Gjerset.
–
Folk i
Vest-Europa og USA bruker mest plast, veldig grovt regnet 100 kilo
plast per person i løpet av året. Om folk i Asia og Afrika skulle
brukt like mye, ville vi hatt et enda mye, mye større problem med
plasten.
–
Grovt regnet går
6
prosent av petroleumen som produseres årlig i verden til
plastproduksjon. Til sammen utgjør alt dette tallenes tale når det
gjelder plast og klimagassutslipp.
Marius
Gjerset er
teknologiansvarlig i ZERO der han arbeider mye med blant annet
utslippsfrie
maritime løsninger (ferger m.m.), utslippsfrie og fornybare busser
og kollektivtrafikk, og fossilfri plast og materialer. Gjerset
har tidligere vært ansatt i Statoil der han arbeidet med
CO2 -håndteringsteknologier fra gasskraft. Marius Gjerset er
sivilingeniør fra NTNU innen energi og miljø.
–
ZERO har fokus
på å få gjort noe med de 300 millioner tonn plast per
år og de 1,5
milliarder
tonn CO2 denne plasten medfører. Med treffsikre politiske
virkemidler er det fullt mulig å kutte utslippene fra plastens
verdikjede betraktelig, sier Marius Gjerset.
– All fossil plast kan erstattes av fornybar plast
–
På
1950- tallet
ble legoklossene som ble solgt i Norge produsert av fornybar plast
som kom fra norsk skog. Hvorfor produserer vi per i dag så mye plast
av olje og gass når det også kan lages av fornybare råstoffer?
– Å lage plast fra petroleumsressurser er svært rimelig om vi ikke regner inn omkostningene knyttet til miljø og klima. Det finnes tusenvis av typer plast fra fossil olje og gass, men heldigvis kan plast laget av fossil olje erstattes med plast fra fornybart materiale. Teknologien finnes og dette er praktisk sett fullt mulig for mange typer plast, mens for noen typer trengs det forsknings- og utviklingsarbeid for å lage helt fornybare løsninger. Utfordringen er at fornybar plast er noe dyrere enn å fremstille enn plast fra fossile råstoff, derfor blir plast fra fornybare råstoffer svært lite brukt.
–
Vi kan lage
fornybar plast med samme byggesteiner som de som finnes i fossil
olje. Mange typer fornybar plast kan lages fra etanol. Etanol kan
lages fra alle mulige slags råstoff, for eksempel rester fra
sukkerindustrien, trevirke og tømmerstokker. Av etanol kan du
fremstille etylen, og da er du rett inn i plastverdikjeden med eksakt
samme egenskaper som fra fossilt råstoff. Verre er det ikke.
–
Som regel kan plastprodusenter
bruke samme maskinpark til å lage plast fra fornybare råstoffer som
de bruker til å lage plast fra fossile råstoffer. Produsentene
av for eksempel emballasje trenger dermed ikke å investere i nye
maskiner for å bytte
fra fossilt til fornybart råstoff. Skiftet til fornybare løsninger
vil dermed kunne gå relativt raskt for mange av plastprodusentene.
–
Polyetylen –
eller PE-plast –
er den plasttypen som brukes mest og som forbrukere har mest kontakt
med i form av emballasje som plastposer. PE er en av de typene plast
som kan lages med samme egenskaper fra fornybart råstoff, og er av
de meste brukte typene
fornybar plast
i dag. TINE, for eksempel, har skiftet til fornybar PE i sine
kartonger, både for korken og for plastbelegget på innsiden og har
nå kartonger av 100
prosent fornybart
materiale. Tine har tatt en viktig foregangsrolle ved å ta i bruk
fornybar plast i store volum.
“Innen 2030 bør det ikke være lov til å importere, produsere eller bruke ny plast som er fremstilt av fossile kilder som olje eller gass”
–
En annen type
plast hvor det brukes mye fornybart råstoff i dag,
er PET. PET brukes i brusflasker som jo trenger spesielle egenskaper
for å holde på kullsyren i mineralvann og øl. Coca-Cola har brukt
fornybare løsninger for dette i flere år med sin
PlantBottle -løsning.
Fornybart råstoff og resirkulert råstoff står til sammen for om
lag halvparten av råstoffet i disse flaskene. PET står for
PolyEtylenTereftalat og er fremstilt av en blanding av to stoffer,
det ene av de to kan lages av fornybart materiale i dag. Det foregår
nå et utviklingsarbeid for å lage slik type plast fra 100 prosent
fossilfritt råstoff.
– Nok areal til å gå over til fornybar plast
– Hvis
vi skal gå over til fossilfri plast som bioplast – vil det være nok
areal til å dekke behovet eller risikerer vi at dette går ut over
areal som kan utnyttes til produksjon av mat?
– Ja,
det er nok areal og biomasse i verden til at vi både
kan produsere fornybare materialer som plast, og
produsere nok mat til verdens befolkning. Råstoff til fornybar
plastproduksjon kan komme fra mange ulike typer biomasse som for
eksempel rester fra landbruksproduksjon og rester fra skogsdrift, for
å nevne noe. For å produsere nok råstoff til å dekke
produksjonskapasiteten på de produksjonsanleggene for fornybar plast
som finnes i 2017, trengtes det under 0,02
prosent av globalt
landbruksareal.
Fossil plast har per i dag dessverre ingen miljøavgifter. Med en miljøavgift vil prisforskjellen mellom fossil og fornybar plast minke betraktelig, sier Marius Gjerset.
– Ved
å erstatte dagens bruk av fossilt råstoff til plast med 50 prosent
resirkulert materiale
og 50 prosent fornybare råstoff – det vil si noe over 150
millioner tonn fornybar plast – trenger vi ifølge en utregning fra
bransjeorganisasjonen European Bioplastics 1,24 prosent
av dagens landbruksareal.
– Dessuten;
i verden finnes det store
dyrkbare områder som per i dag ikke benyttes til matproduksjon. I
tillegg brukes store areal til ineffektiv matproduksjon som for
eksempel kvegdrift. Og samlet sett brukes mye areal i dag til å
dyrke mat som kastes. Det er derfor store areal i verden som kan og
må brukes til å produsere fornybar energi og råstoff som kan
erstatte fossil energi –
og som dermed kan
bli et helt nødvendig bidrag til å kutte klimagassutslipp og løse
klimautfordringen.
– Tilbake
til dette med prisforskjellene. En av innvendingene mot fornybar
plast er prisen – at det blir for dyrt å erstatte det fossile
råstoffet med fornybart. Hvor mye dyrere er plast fra fornybare
kilder sammenlignet
med plast fra
olje og gass?
– Priser
på fornybart råstoff til plast er generelt dyrere enn fossilt
råstoff. Prisforskjellene mellom fornybar og fossil plast varierer
mellom ulike type plast. Fornybar PE-plast er rundt 50 prosent dyrere
enn fossil PE-plast. For sluttproduktet kan kostnadene både være
høyere og lavere enn dette, det vil avhenge av volum og
transportkostnader. Fossil plast har per i dag dessverre ingen
miljøavgifter. Med en miljøavgift vil prisforskjellen mellom fossil
og fornybar plast minke betraktelig, sier Gjerset.
–
Andelen ny
fossil plast må ned
– For
å nå målene i Paris-avtalen må all produksjon og aktivitet som
innebærer utslipp ,
endres. Hvordan skal vi få dette til i praksis når det gjelder
plast?
– Myndighetene
må stille krav til produsentene og bruke avgiftssystemet slik at det
blir lønnsomt å skifte til fossilfri plast og materialer. Per i dag
er det ingen miljøavgifter på å bruke fossilt råstoff til plast,
eller andre politiske virkemidler som bidrar til omlegging til
fossilfri løsninger. Dette er et stort hull i klimapolitikken, hvor
det trengs mye ny politikk.
“Klimagassutslippene fra plastens verdikjede er like høye som utslippene fra all verdens luftfart”
– Svært
mye plast er produsert for å vare lenge, denne plasten kan brukes om
igjen og om igjen før den kan leveres til plastgjenvinning. Men på
verdensbasis resirkuleres bare rundt 5
prosent av plastavfallet, i Norge 30 prosent. Produsentene
av emballasje i Norge er i dag pålagt å sørge for at minst 30
prosent av
plastemballasjen blir samlet inn og resirkulert. Denne prosentandelen
må økes ved nye krav, slik at plastavfall som går til
resirkulering blir mye høyere. Vi trenger også et krav om bruk
av både
resirkulert og fornybart råstoff til emballasje og andre produkter i
Norge.
– 30
prosent resirkulering var en god start da miljøavtalen om det ble
inngått på 1990-tallet. Nå er denne helt utdatert og bør økes
betydelig, i tråd med nye EU-mål for sirkulær økonomi om 75
prosent resirkulering
av emballasjeavfall innen 2030. Produsentansvar må utvides til ikke
bare å gjelde emballasje, men absolutt alle typer plastprodukter.
Produsentansvaret må også innebære krav om bruk av resirkulert og
fossilfri råstoff for plasten. Samlet vil dette gi en stor og
nødvendig nedgang i bruken av nytt fossilt råstoff til produksjon
av plast.
– Dette
er et hovedspor å følge når vi skal kutte i CO2 -utslippene fra
plast både i Norge og internasjonalt. Økte krav til
plastprodusentene vil
drive utviklingen for nye og bedre systemer for innsamling, sortering
og gjenvinning av plast. Slike krav vil også få fart på
utviklingen av verdikjeder for nye fornybare råstoff og prosesser
til produksjon av plast. Mye arbeid gjenstår på dette også i
Norge, sier Marius Gjerset.
Produsentansvar
og krav
til fossilfri plast
– Kan 75
prosent av plasten rent praktisk resirkuleres og gjenvinnes til nye
produkter?
– Ja,
men det betinger at all plast som ender i plastgjenvinning produseres
slik at den kan
gjenvinnes. Skal vi få til langt større gjenvinning nasjonalt og
internasjonalt,
må dette være et ufravikelig krav som stilles til samtlige
plastprodusenter. Men kravet må ikke bare gjelde at det kan
resirkuleres – kravet må være at det skal
gjenvinnes. Og som sagt; det må bli krav til gjenvinning for alle
typer plastprodukter, ikke bare emballasje som i dag. For eksempel er
det ikke gjenvinning av hardplast fra husholdningene i Norge i dag
fordi dette ikke er omfattet av dagens produsentansvarsordning.
– Så
jobber ZERO for å få på plass et krav om at alle som bruker
plast enten må
bruke resirkulert plast eller ny fornybar plast for en gradvis økende
andel av forbruket, sier Gjerset.
– Plast
er et slitesterkt og nyttig materiale som trengs også i framtiden,
men for å kutte CO2 -utslipp må vi bytte ut råstoffet
til plasten. På sikt bør det stilles krav om at all ny plast som
produseres skal komme fra fornybare råstoffer. Norge har
gradvis redusert bruken av fossil oljefyring og innført forbud fra
2020. Vi kan gjøre det samme med plast: Over tid redusere forbruket
og etter hvert innføre forbud mot å bruke nytt fossilt råstoff til
å lage plast. Innen 2030 bør
det ikke være lov til å importere, produsere eller bruke ny plast
som er fremstilt av fossile kilder
som olje eller gass.
Nedbrytbar
plast løser ikke hovedproblemene
– Så
er det viktig å huske på at vi ved å gå fra fossil plast til
fornybar plast ikke løser problemene vi har med plast i havet.
Fornybar plast vil være et like stort problem i magen på hvaler som
fossil plast. Både plast som er laget for å resirkuleres, og plast
som er laget for å brytes ned, forårsaker store problemer når
dette havner i magen til dyr i havet.
– Mange
tror feilaktig at vi løser problemet om plasten er nedbrytbar, om
den kan løse seg opp ganske fort. Men så enkelt er det ikke. For å
ta det som fungerer først: nedbrytbar plast er genialt når det
brukes til formål der de nedbrytbare egenskapene gir plasten en
bedre egenskap , som
til matavfallet til industrielle kompostanlegg. Der havner denne
nedbrytbare plasten i sitt rette miljø – den er produsert for å
brytes ned under høy temperatur. Denne plasten er med andre ord
nedbrytbar under
riktige betingelser .
– Men
i naturen og sjøen –
der det mangler luft og varme – vil også nedbrytbar plast bruke
mye lenger tid på å brytes ned. Da kan også nedbrytbar plast ende
i magen på hvaler og andre skapninger som dermed sulter, lider eller
dør. Dessuten: Det varierer sterkt mellom ulike typer plast og
produkter hvor nedbrytbar såkalt nedbrytbar plast er.
– Derfor
er det et feil spor å kreve at allplast skal være
nedbrytbar. Med et slikt krav ville vi ødelegge for de viktige
miljøløsningene med sirkulær materialbruk med resirkulering. Vi må
huske at det kreves mye energi og utslipp å lage ny plast – også
den fornybare plasten. Å lage ny plast av innsamlet gammel plast gir
betydelig lavere utslipp og energibruk enn å lage nytt. Så all
plast som kan resirkuleres til ny plast vil gi en god miljøgevinst.
– Med
å innføre og øke kravene til bruk av resirkulert råstoff for
produsentene, vil det øke verdien på plastavfall og innsamlet
plast. Det vil være et effektivt virkemiddel som kan redusere
mengden plastavfall som ender i havnet og naturen betraktelig. Får
vi dette til internasjonalt vil det både
kutte CO2 -utslippene fra plastens verdikjede og
minske mengden plastavfall på avveie betraktelig.
– Plast
fra fossile kilder må bli dyrere
– Det
brukes mer nokså unødvendig plast per i dag enn for få år siden;
brusprodusenter pakker inn fire og fire bokser i plast, mange kjeks
og andre varer legges i to lag plast, folk bytter ut ekte juletre med
plasttrær, plastleker kjøpes inn og byttes ut i høyt tempo, for å
nevne noe. Hvordan kan vi kutte behovet for plast?
– Plast
må gjøres dyrere ved å innføre en avgift på fossil plast. Krav
til produsentene om økt gjenvinning og krav om fossilfri
materialbruk vil også bidra til å redusere unødvendig bruk av
plast. I tillegg kan det gjerne innføres forbud mot åpenbart
unødvendig plastbruk.
– Så
må vi huske på at de produktene som har vært omtalt i diskusjonen
om unødvendige engangsprodukter, slik som sugerør og bestikk –
utgjør en svært liten andel av plastvolumet. Å forby slike
produkter er ikke i nærheten av å være en tilstrekkelig løsning
på plastproblemet. Spørsmål som også må drøftes er hva vi får
i stedet og hvordan vi kan sikre at dette er mer miljøvennlig. Krav
om bruk av fossilfri plast og krav om gjenvinning er etter min og
ZEROs oppfatning en riktig vei å gå også for slike produkter.
– I
dag brukes det stadig mer plast i byggebransjen, til isolasjon,
taktekking, maling, lakk og lim, til gulvbelegg og takrenner og mye,
mye mer. Kan alt dette lages av fornybar plast ?
H va skal til for
å erstatte fossilt med fornybart i byggsektoren?
– Ja!
Produsentansvar og krav til fossilfri løsninger i alle
byggeprosjekter vil gi et raskt skifte til fornybar materialbruk i
byggebransjen. Dette ansvaret må politikerne som regulatorisk
myndighet og det offentlige som stor innkjøper og byggherre ta.
– Plast
er et lett og slitesterkt materiale og er nyttig når for eksempel
biler skal gjøres lettere for å kunne bruke mindre energi. Er
løsningen også her fornybar plast?
– Ja!
Om lag 10
prosent av verdens plastbruk skjer
i dag i bilbransjen – inne i kjøretøyene. Nå kan mye av dette
skiftes ut med fornybare løsninger. BMW lager per nå karosseriet
til elbilen i3 av karbonfiber. Om det vil vinne fram mot aluminium
eller annet lettmetall,
får vi se. Både energien i produksjonsprosessen og materialene må
være fornybare.
Innkjøpsmakt
og etterspørsel er viktig
– Stat,
fylke og kommune er store innkjøpere – hvordan kan dette utnyttes?
Plastpose laget av fornybart materiale. (Foto: Anne Jortveit)
– Det
er viktig at innkjøpere – små og store – etterspør fossilfri
plast. Med offentlige innkjøp på rundt 600 milliarder kroner i året
er det veldig viktig med gode miljøkrav og miljøvekting i alle
offentlige anskaffelser. Siden mai i fjor er alle offentlige innkjøp
pålagt å fremme klimavennlige løsninger og minimere
miljøbelastningen der det er relevant. Det må stilles krav til alle
innkjøp av plastprodukter, i tillegg kan man bruke en form for
miljøbonus slik at fossilfrie
plastløsninger vinner fram i anbudene. Vi har fått til noen slike
anbud i Norge som blant annet har bidratt til å få på plass de
første søppeldunkene i fossilfri plast. Men her har svenskene
kommet lenger.
I Sverige er det for eksempel mange matvareprodusenter som etterspør
emballasje fra fornybare kilder, der har vi også flere eksempler på
at det er stilt krav til fossilfri plast i offentlige anbud. Dette
kan kopieres av andre, og vi ser nå en større interesse og
utvikling på dette også i Norge.
– IKEA
selger årlig 1,4 milliarder matemballasjeposer, det tilsvarer 75000
fat med olje hvert år. Disse lages nå av fornybar plast. Dette er
et eksempel på at innkjøper kan bidra til at det skapes et marked
for utslippsfri plast.
– Fortsatt
er det flere av de store
plastprodusentene i verden som sitter på gjerdet for å skifte til
fornybart råstoff. Braskem var først ute av de store. I 2011
etablerte selskapet en stor fabrikk sør i Brasil, den produserer
fornybar PE-plast utelukkende basert på fornybare råstoffer. Dette
er ikke komplisert, alle andre kan lage tilsvarende. Etterspørselen
og bruken må nå opp for å få flere produsenter til å bytte fra
fossil til fornybar plast.
– Vi
ser nå en positiv utvikling med økt interesse og investeringer fra
flere produsenter. En bedre politikk på dette vil bidra til å
forsere denne utviklingen, sier Marius Gjerset.
Plastpolitikk
og oljenæringen
– Spencer Dale, sjeføkonom i oljeselskapet BP, har anslått at politikk knyttet til forbud mot særlig engangsplast anslagsvis kan komme til å minske etterspørselen etter råolje med om lag to millioner fat per dag i 2040 . Hvordan tror du lovgiveres kamp mot plastavfall kombinert med behovet for å kutte CO2 -utslipp fra hele plastens verdikjede kan påvirke økonomien til oljenæringen?
– Når
om lag
6
prosent av petroleumsbruken i verden per i dag går til
plastproduksjon, vil det selvsagt påvirke oljeprisen når vi får en
stor nedgang i bruken av nytt fossilt råstoff til plast- og
materialproduksjon. Utviklingen mot mer fornybar plast vil også
påvirke de langsiktige forventningene til petroleumsetterspørselen.
Dette kommer jo i tillegg til at behovet for fossilt drivstoff i
transportsektoren vil synke i takt med innfasingen av elbiler.
“Med treffsikre politiske virkemidler er det fullt mulig å kutte CO2 -utslippene fra plastens verdikjede betraktelig og fase ut helt bruk av fossilt råstoff innen 2030″
– IEA
har anslått at økt
etterspørsel fra petrokjemisk industri vil
kompensere for sviktende etterspørsel etter fossilt drivstoff. Flere
store oljeselskaper investere r
i petrokjemi og plast. DNBs daværende oljeanalytiker Torbjørn Kjus
sa i et intervju i artikkelen « Plastsug
i Asia løfter Statoil »
i 2017 at «når stadig flere mennesker kommer opp i middelklassen
globalt, tyder det meste på at plastetterspørselen bare vil øke».
Hvor lenge vil etterspørselen etter fossil plast øke?
– Her
har IEA og Kjus gjort den klassiske tabben å ikke skjønne at
teknologiskift til fornybare råstoff vil komme også for
petrokjemisk industri og endre helt på dagens bilde med stor fossil
avhengighet. Fornybart råstoff til kjemisk industri er stort
allerede. Borregaard er et godt
eksempel i Norge på
biobasert industri som lager en stor mengde av produkter og råstoff
til kjemisk industri fra fornybare råvarer. Fornybart råstoff i
kjemisk industri i verden øker mye og potensialet for å erstatte
fossilt råstoff er stort. Når vi
får på plass politiske virkemidler som gjør det lønnsomt og krav
til å skifte til fossilfrie løsninger, så er jeg sikker på at mye
er gjort i løpet av ti år – så mye at det ikke lenger vil hete
petrokjemi. Store aktører som Lego og IKEA har klare mål om en full
overgang til fossilfrie
materialer innen 2030.
Forretningsmuligheter
i Norge
– Når
fossil plast må erstattes med fornybar plast for å kutte CO2 – på
veien fra fossil plast til fornybar plast –
finnes det noen forretningsmuligheter for Norge?
– Ja, trevirke er i dag allerede råstoff for noen typer plast, som til brilleinnfatninger. Borregaard har dette i sin portefølje. Treforedlingsindustrien i Norge og Skandinavia kan produsere mye råstoff til fornybar plastproduksjon, og interessen er stor for å få dette til. Det finnes også flere interessenter som ønsker å få på plass gjenvinningsindustri her til lands. Også her trenger vi at politikerne tar i bruk nye virkemidler som øker etterspørselen som gir både grønnere løsninger og nye grønne forretningsmuligheter.