Forfatterne av kommentarartikkelen mener EU er på ville veier når de betrakter bioenergi fra skog som klimanøytralt. De skriver også at det er et paradoks av vi gjenvinner biomateriale som papir og verner skog når vi samtidig belønner at vi hugger skog for energiens skyld. Vi har bedt Holtsmark gå gjennom hovedpunktene i kommentarartikkelen, som ble publisert i Nature Communications 12. september.

Energi og klima: – Hva handler dette om?

Bjart Holtsmark: – Artikkelen fokuserer på hva EUs reviderte fornybardirektiv sier om bioenergi fra skog. Spørsmålet er om det er lurt at EU-systemet fortsetter å betrakte bioenergi fra skog som klimanøytralt. Og hvilke konsekvenser det kan få for naturen og klimaet.

– Hva har dere gjort?

– Dette er primært en artikkel der vi oppsummerer hva nyere forskning sier om konsekvensene av å hugge skog for å lage bioenergi. Vi har altså ikke her presentert vesentlig med nye beregninger.

– Hva fant dere?

Forfatter: Bjart Holtsmark, seniorforsker, Statistisk sentralbyrå, er en av forskerne bak kommentarartikkelen i Nature Communications.

–  Spesielt i de senere årene er det kommet en god del dokumentasjon på at det å hugge skog for å lage bioenergi vil øke netto tilførsel av CO₂ til atmosfæren i lang tid fremover. Hvor mye tid det tar før man får redusert CO₂-mengden i atmosfæren avhenger av type skog og type bioenergi, og hva slags fossil energi biomassen erstatter. Men uansett snakker man om netto økt CO₂-tilførsel i flere tiår, kanskje i flere århundrer. Dette er for øvrig i samsvar med det jeg har funnet i mine studier av konsekvensene av økt hogst i Norge. Da finner jeg at selv om du lar bioenergien erstatte fossil energi vil økt hogst føre til at det blir mer CO₂ i atmosfæren i hele dette århundret. Altså ikke mindre, som har vært hensikten.

Artikkelen tar også opp en typisk innvending mine og andres studier har blitt møtt med en rekke ganger. Det hevdes at analyser av konsekvensene av å hugge skog for energiformål er irrelevante fordi bioenergien ikke skal komme fra økt hogst, men derimot rester fra skogsindustri som ellers ville blitt kompostert og dermed blitt til CO₂ uansett. Problemet er at det ikke finnes vesentlig med rester fra skogsindustrien som ikke brukes. Disse restene har i lang tid blitt effektivt utnyttet til energiformål og det er utmerket fra et klimaperspektiv. Men det betyr også at skal vi øke bruken av bioenergi, slik både EUs fornybardirektiv og politikken her hjemme legger opp til, må man øke hogsten. Da er vi tilbake til utgangspunktet, at man må se på konsekvensene av at bioenergi fremskaffes nettopp ved å øke hogsten.

Vi tar også opp en annen innvending, nemlig tanken om at CO₂-utslippene fra bioenergi ikke skal regnes med. Dette siden både Paris-avtalen og EUs eget regelverk legger til grunn at et lands nettoutslipp av klimagasser i et år skal regne inn netto endring i skogens karbonlager. Og det er på mange måter en god logikk bak en slik innvending. Både Paris-avtalen og EUs regelverk gir på denne måten nasjonale myndigheter incentiver til å få et mer korrekt syn på klimaeffekten av bioenergi. For eksempel vil en omfattende økning av hogsten i Norge føre til at norsk skog vil fange mindre CO₂ enn det som ellers ville ha skjedd. Det øker Norges netto utslipp og gjør det i prinsippet mer krevende å innfri våre forpliktelser i for eksempel Paris-avtalen.

Problemet er imidlertid at private aktører i for eksempel Norge ikke bryr seg om denne logikken. De er opptatt av sine overskudd. Kraftverk på kontinentet vil nemlig slippe å kjøpe CO₂-kvoter for utslipp som kommer fra pellets laget av norsk trevirke så lenge EU fortsetter å se på biomasse som klimanøytralt ved forbrenning. Dermed vil norske pelletsprodusenter kunne fortsette å tjene penger ved å selge pellets til europeiske kullkraftverk. Man kan finne mange tilsvarende eksempler.

– Hva betyr dette?

– For utformingen av norsk klimapolitikk betyr det at vi bør revurdere statlige satsinger og subsidier rettet mot bioenergi. Ikke minst bør vi revurdere satsingen på biodrivstoff basert på norsk trevirke. Det er blant annet planer om å produsere slikt biodrivstoff på Statkrafts anlegg på Tofte. Her planlegges det å bruke milliarder av statlige kroner på en satsing vi mener øker tilførselen av CO₂ til atmosfæren.

– Hva bør vi heller gjøre videre?

– Hvis vi skal øke fornybarandelen – som jo er viktig – bør vi se på hvilke andre alternativer som er tilgjengelige. Jeg vil fremheve at solenergi bør være et viktig satsingsområde. Det er svært mye mer arealeffektivt enn bioenergi fra skog og har ingen slike betenkelige sider som bioenergi.

Referanse

“Europe’s renewable energy directive poised to harm global forests”, Timothy D. Searchinger, Tim Beringer, Bjart Holtsmark, Daniel M. Kammen, Eric F. Lambin, Wolfgang Lucht, Peter Raven & Jean-Pascal van Ypersele, online September 11, 2018, ​Nature Communications (2018) 9:3741 | DOI: 10.1038/s41467-018-06175-4