Folket vil ha havvind – delt på midten om vindkraft på land

Utbygging av vindkraft til havs er ønsket av et stort og stabilt flertall. Det er en tydelig polarisering i holdningene til vindkraft på land, med omtrent like mange for og mot økt utbygging.

Turgåere ved vindpark på fjellet
Turgåere ved Midtfjellet vindpark i Fitjar kommune. Foto: Jan Kåre Ness / NTB

Høsten 2021 stilte Norsk Medborgerpanel for andre gang spørsmål om nordmenns holdninger til vindkraft (se resultatene fra 2019). Respondentene svarte på to spørsmål – ett om holdninger til utbygging av vindkraft på land og ett om utbygging til havs. Resultatene viser at støtten er langt større til utbygging til havs sammenlignet med på utbygging på land. I tillegg ser vi en tydelig polarisering i holdningene til utbygging på land – omtrent like mange er nå «enige» som «uenige» i økt utbygging. Det har generelt vært lite endring i folks holdninger fra 2019 til 2021, men det ser ut til at støtten til vindkraft på land er noe redusert. Denne reduksjonen er tydeligst i den yngste aldersgruppen.

Respondentene ble bedt om å ta stilling til to påstander:

  • Det bør bygges ut mer vindkraft på land i Norge
  • Det bør bygges ut mer vindkraft til havs i Norge

Begge påstandene kunne besvares med svaralternativene Svært enig//Enig//Noe Enig//Verken enig eller uenig//Noe uenig//Uenig//Svært uenig.

Den første grafen inkluderer alle disse svaralternativene. I de etterfølgende grafene er de opprinnelige svaralternativene (1-7) redusert til tre kategorier. «Enig» inkluderer respondentene som er svært enig, enig og noe enig. «Uenig» inkluderer de som er noe uenig, uenig og svært uenig. De som er verken enig eller uenig, står for seg selv. Alle prosenter er rundet til nærmeste hele tall.

Bred enighet om havvind, polarisering om vind på land

Denne grafen viser nordmenns holdninger til utbygging av vindkraft til lands og til havs i prosent. Her ser vi tydelig at langt flere er positive til utbygging av vindkraft til havs.

Til sammen er 76 prosent svært enig, enig eller noe enig i at det bør bygges ut vindkraft til havs. Til sammenligning er kun 43 prosent enige i økt utbygging på land.

Vi ser en tydelig polarisering i holdningene når det kommer til vindkraft på land, med en betydelig andel (16 prosent) som er «svært uenige» i utbygging. Høsten 2021er omtrent like mange «enige» som «uenige» i utbygging på land.

Små kjønnsforskjeller

Som det fremkommer av grafene er kvinner og menn relativt enige – både når det gjelder utbygging på land og til havs.

De unge mindre positive til vindkraft på land enn i 2019

Den yngste aldersgruppen er i mindre grad negative til utbygging på land enn de eldre aldersgruppene, men de ser ut til å være mindre positive sammenlignet med i 2019. I 2021 svarer flere i denne aldersgruppen at de er uenige eller velger «verken/eller»-alternativet.

Alle aldersgruppene er fortsatt i stor grad positive til utbygging av vindkraft til havs.

Vind på land: Klare forskjeller mellom landsdelene

Det er noen klare forskjeller mellom landsdelene når det gjelder holdninger til utbygging av vindkraft på land.

Innbyggere i Oslo/Akershus og på Østlandet er mest positive og minst negative til utbygging.

På Sørlandet og i Trøndelag er mer enn halvparten negative til økt utbygging.

I alle landsdelene er et klart flertall enige om at det bør bygges ut mer vindkraft til havs.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål

Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.

Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er overordnede trender og forskjeller mellom grupper.

I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2021]. Norsk medborgerpanel, Runde 22. Data er samlet inn av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD. Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.