Shell advarte mot klimakatastrofe allerede i 1991
Shell advarte mot virkningen av alvorlige klimaendringer allerede rundt 1990, men fortsatte som før. Dette bildet er fra protester mot Shells Alaska-boring i Seattle.
Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:
SHELL MED ADVARENDE KLIMAFILM I 1991: Høsten 2015 gjorde Exxons klimaløgner stort inntrykk da det kom frem at toppledelsen i selskapet allerede i 1977 ble advart av egne forskere om at bruk av olje kunne true menneskeheten ved global oppvarming. Denne uken antar vi at det er toppledelsen i den europeiske fetteren Shell som har stengt seg inne på kontorene med et drøyt antall kommunikasjonsrådgivere med spesialkompetanse omdømmekrise. For det nederlandske nettstedet The Correspondent fikk for en tid tilbake fatt i en gammel undervisningsvideo om de store farene ved global oppvarming, produsert av nettopp Shell – i 1991. The Guardian har nå publisert filmen som den gang fikk den treffende tittelen Climate of Concern. Det viser seg at man i Shell i 1991 var sikre på at bruk av fossile brensler kunne gi store klimaendringer med svært dramatiske konsekvenser for mange av verdens folk, allerede i 1986 hadde de første advarslene kommet i en intern rapport. Som i Exxon var det også i Shell egne forskere som advarte mot de langsiktige konsekvensene av videre oljevirksomhet. Siden da har selskapet investert også i tjæresand og vært en heftig motkraft i arbeidet med å få aksept for strengere klimapolitikk.
Det kan være på sin plass å minne om at vi her til lands allerede i 1989 hadde CO₂-kutt og klimaendringer som et hett tema i stortingsvalget det året. På de 28 årene som har rent i havet siden den gang har utslippene våre bare økt. Staten Norge pløyer stadig titall milliarder inn i nye oljeinvesteringer i inn- og utland – og subsidierer dessuten leting etter ny olje. Bare i 2015 dreiet denne subsidieringen seg om et beløp på om lag 13,3 milliarder kroner gjennom den såkalte leterefusjonsordningen, ifølge Oljeskattekontoret.
FLERTALL I EU FOR SKROTING AV KLIMAKVOTER: Utformingen av EUs kvotemarked mot 2030 er kommet et nytt steg videre etter at flertallet av EUs miljøministre denne uken ble enige om et opplegg som er noe strammere enn det EU-parlamentet har gått inn for. Endelig beslutning skal fattes gjennom en såkalt trialog mellom EUs råd, Europakommisjonen og parlamentet. Håpet er at innstrammingene og hele den nye «kvotepakken» skal få fart på utslippskuttene – samtidig som hensynet til kraftkrevende industri blir ivaretatt,
