Rekordhøy CO2-konsentrasjon i atmosfæren – Energi og Klima

Rekordhøy CO2-konsentrasjon i atmosfæren

Koronapandemien til tross, CO2-konsentrasjonen er rekordhøy. Les også: Kritikken hagler mot Danmarks grønne skattereform og stålprodusenten LKAB vil trenge en tredjedel av Sveriges strømproduksjon for å bli fossilfri.

Jon Worth/Flickrcb

Hver fredag plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem nyhetssaker fra utenlandske medier. Her er mine:

CO2--konsentrasjonen øker til tross for pandemien

Nyheten: I 2020 vil koronapandemien gi en liten dupp i CO2-utslippene. Men nedgangen er verken stor nok eller langvarig nok til å hindre at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren øker. Det viser data fra WMO (World Meteorological Organization).

#Fempåfredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet #Fempåfredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet kan du få gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

Sitatet: «Effekten av pandemien er som å skru ned på vanntilførselen til et badekar. Vannet fortsetter å stige – bare litt saktere,» forklarer Oksana Tarasova, leder for WMOs divisjon for atmosfærisk forskning.

Bakgrunn: CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har ikke vært så høy som den er nå på mange millioner år. En viktig forskjell sammenlignet med tidligere tider, er at CO2-innholdet nå øker i en fart vi aldri tidligere har sett.

På Equinors høstkonferanse denne uken, sa sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol, at aktiviteten i Kina (som er landet i verden med desidert høyest utslipp) har tatt seg opp etter korona, og Kinas CO2-utslipp vil være høyere i 2020 enn i 2019.

Hva skjer fremover? Uten strukturelle endringer i energisektoren med mer effektiv energi- og ressursutnyttelse og en massiv satsing på fornybar energi, vil vi se nye CO2-rekorder. Spørsmålet er om «netto null utslipp», som stadig flere land og selskap forplikter seg til, vil gi tilstrekkelig fart i retning av et grønt skifte og etter hvert bety at CO2-innholdet i atmosfæren ikke lenger øker. Birol mener valget av Biden kan skape et «enormt momentum» og positivt press for mer innovasjon.  

Kritikken hagler mot Danmarks grønne skattereform

Nyheten: 23. november la den danske regjeringen frem en grønn skattereform. Kritikken kom kjapt, ikke minst på grunn av fraværet av en CO2-avgift.
Den er ikke grønn, skrev avisen Berlingske på lederplass, mens næringslivsredaktør Thomas Bernt Henriksen kalte det en svindel.
Mai Villadsen fra Enhedslisten beskriver skattereformen som «hamrende uambisiøs».

Bakgrunn: I desember 2019 vedtok Danmark at utslippene skal kuttes med 70 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990. I mars leverte den danske regjeringens uavhengige ekspertorgan, Klimarådet, sin rapport. Den pekte på en CO2-avgift – stigende til rundt 1500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter i 2030, som et sentralt virkemiddel for å nå klimamålene. I juni ble det inngått et bredt politisk klimaforlik, som blant annet inneholdt enighet om at det skal bygges to store energiøyer og bevilges penger til power-to-X anlegg og CCS. Men forliket ble kritisert for å ikke ta tak i et viktig virkemiddel – CO2-avgiften. Og nok en gang er det mangelen på vilje eller mot til å gjøre det dyrere å forurense, som regjeringen kritiseres for. I stedet for å skru opp CO2-avgiften, inneholder regjeringens skattereform gunstigere avskrivningsregler og økning av den generelle energiavgiften. Det vil gi incentiv til å bruke mindre energi, men ikke til å erstatte fossil energi med fornybar.

Investerer 400 milliarder i fossilfri jern- og stålproduksjon

Nyheten: Det svenske, statseide gruveselskapet LKAB skal investere rundt 400 milliarder svenske kroner (10-20 milliarder per år i 15 til 20 år) i en storstilt omstilling til fossilfri jern- og stålproduksjon. Investeringen beskrives som den største svenske industrisatsingen noensinne.

Bakgrunn: Jern- og stålproduksjon er svært utslippsintensivt og også blant sektorene som er vanskeligst å avkarbonisere. LKABs langsiktige mål er å gjøre hele produksjonen utslippsfri ved å erstatte kull med hydrogen i produksjonen. Satsingen ble presentert av konsernsjef Jan Moström og styreleder Göran Persson. Å legge om fra kull til hydrogen krever store mengder strøm. LKAB anslår at strømbehovet i 2045 vil tilsvare omtrent en tredjedel av hele Sveriges nåværende produksjon på 160 TWh årlig.

General Motors vender Trump ryggen og går elektrisk

Nyheten: I fire år har General Motors oppfordret Trump til å lempe på utslippskravene til nye biler og støttet presidentens forsøk på å frata California makten til selv å skjerpe utslippskravene. Nå snur GM og signaliserer at de vil samarbeide med Biden.

Bakgrunn: Trump-administrasjonen har vært mer opptatt av å sikre billige biler til folket enn å sørge for at bilparken blir mindre utslippsintensiv. Å løsne på utslippskravene som Obama-administrasjonen i sin tid introduserte, var noe av det første Trump lovet bilindustrien at han ville gjøre når han kom til makten. Men med Trump på vei ut og Biden på vei inn, kan bilindustrien vente seg andre rammevilkår. Den kommende presidenten har tro på en ny æra for den amerikanske bilindustrien. Men da må det satses på elbiler. Uttalelsen fra GMs administrerende direktør, Mary Barra, signaliserer ikke bare at de vil slutte å motarbeide utslippskrav, men i stedet tilpasse seg dem.
Vi er sikre på at Biden-administrasjonen, California og den amerikanske bilindustrien sammen kan finne veien som vil gi en helelektrisk fremtid, uttalte Barra.

Britiske myndigheter vil subsidiere vind og sol på land

Nyheten: I 2021 vil den britiske regjeringen auksjonere bort rettigheter til å bygge ut og produsere fornybar energi som kan gi opptil 12 GW ny installert kapasitet. For første gang siden 2015 vil det også auksjoneres bort rettigheter til å bygge ut vind og sol på land.

Bakgrunn: Storbritannia har hatt suksess med å gjennomføre auksjoner for utbygging av offshore vind. Det har gitt Storbritannia mer fornybar energi, samtidig som kostnadene for å bygge ut vindkraft til havs er gått ned. I 2021 vil regjeringen gjennomføre nye auksjoner. Denne gang vil det være en pott for havvindprosjekter, en annen pott for mer umodne teknologier, inklusiv flytende havvind og energi fra avfallsanlegg og tidevann. Den tredje potten vil være for vind- og solanlegg på land.

Auksjonene er en del av statsminister Boris Johnsons 10-punkts klimaplan for å bevege Storbritannia mot nullutslipp i 2050.

Ad
Kommentarfeltet er stengt.