Planlegger store overinvesteringer i LNG-anlegg

Over halvparten av Europas LNG-kapasitet kan stå ubrukt i 2030. Tysk skog lider, fire av fem trær er klimasyke. Og; Tysklands 16 delstater vil ha mye mere vindkraft på land.

I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

Fare for for store panikk-investeringer i ny LNG-kapasitet

Putins angrep på Ukraina har ført til stor appetitt på nye LNG-terminaler som kan ta imot flytende fossilgass til erstatning for russergassen. Men infrastruktur for LNG er dyrt. Står Europa i fare for å panikkinvestere i mer LNG-kapasitet enn det kontinentet faktisk trenger? Ja, skriver Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA) i rapporten European LNG Tracker. Legger vi sammen planene om å bygge ny infrastruktur for LNG i land som Spania, Tyrkia, Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland, vil kapasiteten langt overstige behovet i 2030 om alt realiseres, heter det. IEEFA legger både egne framskrivninger og framskrivninger fra S&P Global Commodity Insights til grunn for analysen.

Les mer også i Politico, i Oilprice.com og på CNBC. Sistnevnte skriver:

«Europe’s rush to LNG could turn into ‘world’s most expensive and unnecessary insurance policy’».

Fire av fem trær i Tyskland er klimasyke

Tysk skog lider sterkt på grunn av klimakrisen. Det er hovedkonklusjonen i den tyske regjeringens årlige skograpport som ble lagt fram på den internasjonale skogdagen 21. mars. Skogen er en pasient som trenger vår hjelp, slo Tysklands landbruks- og skogbruksminister Cem Özdemir fast da han la fram rapporten. Hovedproblemet er at tysk skog fremdeles har tørkestress, noe som blant annet kan gi redusert vekst, gule blader og stor fare for at grener dør. Den høye andelen usunne trær skyldes ifølge rapporten at skogene ikke har kommet seg etter tørkeårene som startet i 2018. Cem Özdemir uttalte:

Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

«Vårt mest verdifulle økosystem lider under konsekvensene av klimakrisen. Bare sunne skoger lagrer karbon og fungerer som våre naturlige klimaanlegg.»

Landbruks- og skogbruksministeren vil nå innrette skogene slik at de kan tåle tørke og høyere temperaturer i fremtiden. Det innebærer å satse mer på skoger med flere typer trær i stedet for monokulturer. Du kan lese mer på Euractiv. (Leser du tysk kan du også laste ned skograpporten her.)

Harvard-artikkel: Oppfordrer til å tiltale store amerikanske oljeselskaper for drap

En ny artikkel som er antatt av Harvard Environmental Law Review, argumenterer for at store amerikanske oljeselskaper bør tiltales for drap. Det skriver The Guardian. Artikkelforfatterne kommer fra henholdsvis George Washington University og non-profit organisasjonen Public Citizen. De begrunner sine anbefalinger med at oljeselskapene:

«…have not simply been lying to the public, they have been killing members of the public at an accelerating rate, and prosecutors should bring that crime to the public’s attention».

Forfatterne viser til at det stadig kommer nye bevis på at de fossile selskapene lenge har visst at produktene deres forårsaker skader, men at de har valgt å villede offentligheten:

«What’s on their ledger in terms of harm, there’s nothing like it in human history».

The Guardian skriver at homicide – som er det engelske ordet forfatterne bruker – er et uttrykk som dekker flere typer drap som for eksempel uaktsomt drap eller overlagt drap. I paperet argumenterer forfatterne med at forskning har gjort det lettere å beregne hvor mange dødsfall i forbindelse med ekstremvær som kan tilskrives klimakrisen. Dette er viktige verktøy når muligheten for å bringe saken inn for en domstol skal vurderes, heter det. I The Guardian kan du også lese innvendinger som kommer om muligheten til å nå fram med et slikt søksmål, som at fossil energi har vært en omfavnet, subsidiert og sentral del av verdensøkonomien i 150 år.

Les mer i The Guardian og i E&E ClimateWire.

Her kan du laste ned paperet.

Tyske delstater vil ha mye mer vindkraft på land

Det har skjedd en fundamental endring i holdningene til vindkraft i Tysklands 16 delstater. Tysklands stater har forstått hvor viktig fornybar energi er for lokal industri og forbereder seg nå på en rask økning i landbasert vindkraft, ifølge Tysklands økonomi- og klimaminister Robert Habeck. Ministeren fremsnakket landbasert vind i forbindelse med et toppmøte om vind denne uken. Habeck, som representerer De Grønne, sa også at regjeringens mål om rundt fem nye vindturbiner per dag ikke er urealistisk. Noe tilsvarende fikk landet nemlig til i årene mellom 2015 og 2017. Les mer på Clean Energy Wire.

«Siste advarsel»: Spørsmål og svar om den nye FN-rapporten

Vinduet for å sikre en levedyktig framtid for alle er i ferd med å lukke seg. Valgene vi tar dette tiåret vil få betydning nå og i tusenvis av år framover. Det var hovedbudskapet i FNs klimapanels synteserapport som ble lagt frem 20. mars. Rapporten oppsummerer innholdet i de tre delrapportene fra 2021 og 2022 som tar for seg klimaendringene, konsekvensene av disse og hva vi nå må gjøre for å begrense den globale oppvarmingen.

Hvis du vil lese én grundig sak som kan gi deg både svar og oversikt, anbefaler jeg Q&A-saken fra Carbon Brief.

Carbon Briefs journalister har de siste dagene gjort et dypdykk i hele rapporten og har publisert en forbilledlig og overkommelig oversikt under 15 overskrifter – som for eksempel:

Hvor mye varmere vil verden bli dette århundret? Hvorfor kommer dagens klimatiltak til kort? Og; Hvorfor er finans både en muliggjører og barriere for klimatiltak?