Ember-rapporten viser hvordan et dekarbonisert energisystem uten russergass kan utvikles på lengre sikt. Analysene bygger på planene som ligger i Repower EU og Fit for 55.
Det konseptuelle grepet er velkjent: Sterk økning i investeringene i sol- og vindkraft har i første omgang en kostnad, men den betales raskt tilbake gjennom lavere utgifter til innkjøp av fossil energi. Ember regner med at de samlede besparelsene vil være mellom 530 og 1010 milliarder euro i 2035, mens de ekstra investeringene beregnes til å være i størrelsesorden 300-750 milliarder euro.
Europas forbruk av fossil energi kan med en slik politikk halveres til 2030, ifølge Ember. I 2035 vil det ifølge analysen være igjen omkring 5 prosent gass og under 1 prosent kull i kraftforsyningen. Systemet vil ifølge Embers modelleringer også kunne levere nok strøm i perioder der vind- og solenergi ikke har nevneverdig produksjon.
Det er selvfølgelig ikke rett frem å gjennomføre så store forandringer i energisystemet som Ember legger til grunn, men retningen er udiskutabel. Oppskriften sammenfaller også godt med beskjeden fra IEA som stadig gjentas – sist i forbindelse med presentasjonen av investeringstallene fra 2022. Det er nødvendig med en massiv økning i investeringene i fornybar energi for å sikre både klimakutt og unngå energikriser.
Sammenbrudd i økosystemer gir finansiell risiko
Mens det har vært skrevet mye om hvordan klimaendringer kan gi store tap og medfører betydelig finansiell risiko, har det hittil vært mindre søkelys på hvordan store og små sammenbrudd i økosystemer vil slå ut. Men nå har forskere ved blant annet Universitetet i Cambridge sett på hvordan tap av naturmangfold kan påvirke statsfinansene i en rekke land.
Land som Kina og Malaysia vil få svært mye høyere lånekostnader, heter det i rapporten som er omtalt hos Bloomberg.
En delvis økosystem-kollaps, som rammer fiskerier, tropisk tømmerproduksjon og pollinering, vil kunne øke de årlige lånekostnadene for 26 land med 53 milliarder dollar. Dette vil kunne medføre finansiell kollaps i land med pressede statsfinanser. Mange utviklingsland står i fare for ikke å kunne betale renter og gjeld hvis et slikt scenario slår til, skriver forskerne.
Naturrisiko løftes stadig mer frem på agendaen. Den norske regjeringens naturrisiko-utvalg er et eksempel.
I det internasjonale bildet har TNFD – Taskforce on Naturerelated Financial Disclosures – ambisjon om å spille den samme rolle når det gjelder naturrisiko som TCFD har hatt når det gjelder å kartlegge klimarisiko for finans og næringsliv.
Tørke i Italia
Lite nedbør og sterk varme gjør at Po-elven tørker ut, skriver danske Information. Det har ikke vært så lite vann i Po-elven i manns minne, etter en snøfattig vinter og lite regn. Po starter høyt oppe i Alpene og renner ut i Adriaterhavet. Den sørger for vanntilførselen i store deler av Nord-Italia, med store byer og betydelig landbruksproduksjon. Ifølge Luca Mercalli, president for Italias Meteorologiske Selskap, er situasjonen ute av kontroll. «Dette er resultatet av dramatiske klimaforandringer», sier han til tv-stasjonen Rai.
Det er store behov for å gjøre byer og lokalsamfunn i stand til å håndtere en situasjon med betydelig knapphet på vann.
Vannmangelen påfører store skader på matproduksjonen. Ifølge landbruksorganisasjonen Coldiretti vil landbruket i det nordlige Italia i år tape to milliarder euro i inntekter på grunn av tørken, blant annet på grunn av dårlige avlinger av hvete, mais og solsikker. 30 prosent av hele Italias landbruksproduksjon er nå truet på grunn av tørken, ifølge Coldiretti.
Med lite vann synker også Italias vannkraftproduksjon, og i Po-elvens munning siger også saltvannet inn. Det ødelegger areal som normalt har kunnet dyrkes.
Sverige bytter kvoter mot mer hogst
Sverige har tidligere hatt som politikk å slette utslippsrettigheter/kvoter fordi landet har kuttet utslipp raskere enn kravene EU har stilt. Men slik blir det ikke lenger. Nå skal kvoteoverskuddet brukes til å gi den svenske skognæringen mulighet til å hogge mer tømmer, melder Sveriges Radio.
Når EU skjerper kravene til CO₂-opptak blir den svenske skogsindustrien pålagt restriksjoner den misliker. EUs politikk innebærer at mer skog skal stå som et urørt karbonlager. Regjeringens nye politikk innebærer at overskuddskvotene «veksles inn» i mer tømmerhogst.
Sverige lobber for at EU skal svekke kravene til skogsindustrien.
Krigen i Ukraina og stopp i import av tømmer fra Russland og Belarus setter press på markedet som kan gi mer hogst i andre land, melder FT. Barkebilleangrep i Alaska og deler av Sentral-Europa gjør situasjonen enda vanskeligere. Barkebiller trives når det ikke blir skikkelig kaldt vinterstid og gjør skogen mer utsatt for branner.
Nederlands bønder protesterer mot klimakutt
Nederlandske bønder demonstrerte denne uken mot regjeringens planer om å kutte i utslippene fra landbruket. Regjeringen ønsker å redusere nitrogenutslippene, og da må antallet husdyr ned. Nederland er verdens nest største eksportør av landbruksprodukter (etter USA) og har et svært høyt antall husdyr, både storfe, svin og kylling. Svinekjøttet går i stor grad til Kina. Det høye antallet husdyr gir stort overskudd av husdyrgjødsel som igjen gir forurensning og miljøproblemer. Spredningsarealet står ikke i forhold til antallet dyr. Nederland importerer mye fôr og fôrråvarer – og eksporterer kjøttet. Den nederlandske regjeringen, ledet av Mark Rutte, ønsker å redusere antallet husdyr med 30 prosent.
Bakgrunnen er en dom fra 2019 som slo fast at Nederland ikke gjør nok for å oppfylle EU-reglene når det gjelder nitrogenutslipp.
EU vil for øvrig også skjerpe politikken når det gjelder bruk av sprøytemidler – for å sikre naturmangfoldet.
For lesere som virkelig vil dykke dypt ned i sammensetningen av nederlandske klimagassutslipp, legger vi ved denne rapporten fra Nederlands «National Institute for Public Health and the Environment». En litt enklere oversikt er presentert fra Nederlands statistiske sentralbyrå.
Nederland har skjerpet sin klimapolitikk vesentlig de siste årene.
