Krisetegn for havvind

Det pågår et kostbart race for stadig større havvindmøller. Industrien har voksesmerter og Ørsted melder om store tap. Les ellers om kraftig fall i den fossile energibruken i EU og hardhendt flomvern i Kina.

I #Fempåfredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker.

Vekst gir vansker for havvind

Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

Kamp og konkurranse om å utvikle stadig større turbiner skaper problemer for havvindindustrien. I en grundig artikkel viser Financial Times hvordan havvindindustrien nå strever – blant annet fordi «alt» hele tiden skal vokse i størrelse.

Mens vindkraftverkene som ble bygd til havs for ti–tolv år siden var på 2–3 MW, er størrelsen økt voldsomt – opp til 18 MW. Det betyr høyere tårn, lengre vinger, og en større og tyngre nacelle – som er klumpen i toppen av vindmøllen der selve maskineriet sitter. At vindmøllene har blitt større, har gitt billigere strøm, men kanskje bare inntil et visst punkt. Fartøyer som brukes til installasjon, må for eksempel skrotes før tiden fordi de ikke er store nok.

Kvaliteten på vindkraftverk som er større enn 8 MW, er også dårligere enn på de mindre, ifølge forsikringsselskapet GCube.

Dette kommer på toppen av generell inflasjon og trøbbel i leverandørkjedene. Flere selskaper forsøker å reforhandle vilkårene for utbygging med myndighetene i ulike land – fordi de ser at alt er blitt dyrere.

Denne uken varslet Ørsted store nedskrivninger etter trøbbel med sine havvindprosjekter i USA, noe som fikk aksjekursene til å rase.

I FT-saken etterlyser flere industriledere innen havvind mer standardisering og utrulling av eksisterende modeller for å kunne levere stødig kvalitet til en forutsigbar kostnad.

Kraftig fall i den fossile energibruken i EU

Ember har nå presentert tall for kraftproduksjonen i EU i første halvår 2023. Samlet falt den fossile kraftproduksjonen fra kull og gass med 17 prosent (86 TWh). 410 TWh, akkurat en tredjedel av etterspørselen, ble dekket ved fossil kraftproduksjon.

Rapporten er også bredt omtalt hos Carbon Brief.

Produksjonen av kullkraft falt med 23 prosent (49 TWh) målt mot 2022, mens produksjonen av gasskraft falt med 13 prosent (33 TWh) mot fjoråret. Den totale etterspørselen gikk ned med 5 prosent.

Mange EU-land bygger ut svært mye solenergi. Produksjonen økte med 13 prosent (13 TWh) i første halvår, men dette tallet undervurderer ifølge Ember trolig den reelle veksten fordi småskala solenergi – bak måleren – i mange land blir notert som redusert etterspørsel. Folk som installerer solenergi på takene sine, trenger mindre kraft fra nettet.

Dansk statsbudsjett med støtte til el-lastebiler

Den danske regjeringen har nå lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Blant de grønne komponentene i budsjettet er økt støtte til el-lastebiler og mer landbasert fornybar energi, skriver Klimamonitor.dk. Også husstander som kobler seg fra gassnettet, får økt støtte, mens det også settes av penger til en «grønn buffer» der utbetalingene kan komme senere.

Det pågår ellers en diskusjon i Danmark om hvordan man best kan få til klimakutt i landbruket. Et tiltak som drøftes, er å innføre avgifter på rødt kjøtt.

I denne teksten på dr.no forklarer Concitos sjeføkonom Torsten Hasforth hva som blir virkningene av alternativene som foreligger; å legge avgiften på produksjonen i landbruket, eller på forbruket i butikken.

En ny analyse av danskenes forbruksutslipp (klimafotavtrykk) som Concito har laget, viser at danskenes utslipp er 13,2 tonn CO₂ per innbygger. Det er omkring dobbelt så mye som verdensgjennomsnittet.

Xi Jinping ofret småbyer for å beskytte «pet project»

Kina har vært hardt rammet av flom i sommer, og det dumpet ned mer regn i Beijing enn noensinne siden målingene begynte i 1883. Å minimere skader ved flom vil være myndigheters rolle i ethvert land, men kineserne gikk ganske hardhendt til verks for beskytte Xiong’an New Area – et byområde som skal bli et «sosialistisk moderne metropolis».

Washington Post kan ved hjelp av satellittbilder dokumentere hvordan småbyer oppstrøms ble ofret for å hindre at Xiong’an New Area ble oversvømmet. Vann fra overfylte elver ble ledet inn i syv dedikerte flomsoner i Hebei-provinsen. Omkring 1,75 millioner mennesker ble evakuert og den økonomiske skaden anslått til 13 milliarder dollar i et område der gjennomsnittsinntektene er mye lavere enn i Beijing.

Samtidig fra Kina: Det store oljeselskapet Sinopec venter «peak demand» for bensin i inneværende år, to år før tidligere antatt, fordi elbilene overtar mer og mer av personbiltransporten i landet.

Mektig kjøttindustri stopper grønne alternativer

Det er kjøtt- og meierisektoren som sitter på makten i landbruket og matindustrien i USA og EU. Dette stopper utviklingen av grønnere alternativer som kan produseres mer klimavennlig, viser en ny studie fra forskere ved Stanford-universitetet i USA. Studien er omtalt i The Guardian. Forskerne har analysert hvordan subsidier og reguleringer, sammen med lobbying, støtter kjøttindustrien. Ifølge Stanford-forskerne betyr dette at «sterke etablerte interesser bruker politisk makt for å bevare dagens system uforandret og til å obstruere teknologisk innovasjon».

Vi tar også med en lenke til en Guardian-sak om hvordan den amerikanske kjøttindustrien forsøker å påvirke både forbrukere og politikk ved å tone ned de negative effektene ved produksjon og forbruk av storfekjøtt.