Hydrogenprisen kan falle 80 prosent innen 2030 - Energi og Klima

Hydrogenprisen kan falle 80 prosent innen 2030

BloombergNEF spår en lys fremtid for fornybart hydrogen – gitt politisk støtte. Les også om den økonomiske kostnaden av å ikke begrense klimaendringene, ny nordisk klimavisjon, kull i Kina, og uenighet blant stillehavsøyene og Australia.

Hydrogenprisen kan falle 80 prosent innen 2030, viser en ny analyse fra BloombergNEF.Flickr/Maurizio Pesce cb

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.  

Hydrogenprisen kan falle 80 prosent innen 2030

En ny analyse fra BloombergNEF peker på at prisen for hydrogen produsert på fornybar energi vil stupe i løpet av de neste tiårene. Dette er et betydelig høyere anslag enn IEA forutså i juni. I rapporten «The Future of Hydrogen» spådde IEA en kostnadsreduksjon på 30 prosent innen 2030.

Bloomberg forutser at kostnaden i 2050 vil være én dollar per kilo eller lavere, både i det konservative og optimistiske scenariet. Størst forskjell ser vi i 2030, der et konservativt estimat er rundt dobbelt så høyt som et optimistisk estimat. Hydrogen kan utgjøre en viktig brikke i omstillingen, for eksempel for industrien og for luft-, land- og sjøtransport der batteriteknologien i dag ikke er god nok.

Politisk støtte er ifølge Bloomberg nøkkelen til å få i gang utviklingen.

Bilde: Bloomberg

Klar økonomisk fordel å begrense klimaendringene

En ny studie fra National Bureau of Economic Research (NBER) viser at klimaendringer vil skade alle lands økonomi – uavhengig av landets økonomiske eller klimatiske forhold. I studien undersøkte forskerne data fra 174 land i perioden 1960-2014, skriver Reuters. For USA vil det, uten store politiske endringer, kunne resultere i tap av 10 prosent av BNP. Et business as usual-scenario der temperaturen øker med 4 grader vil kunne medføre mer enn 7 prosent tap i verdens BNP per innbygger innen 2100. Dersom vi holder oss innen rammene av Paris-avtalen vil tapet reduseres til nærmere én prosent innen 2100.

In contrast to most of the literature, we illustrated that these negative long-run growth effects are universal, that is they affect all countries, rich or poor, and hot or cold.

Kahn, M. E., Mohaddes, K., Ng, R. N. C., Pesaran, M. H., Raissi, M. and Yang, J-C. (2019) Long-Term Macroeconomic Effects of Climate Change: A Cross-Country Analysis.

Nordiske statsministre signerer klimaavtale på Island

Få dager etter den mye omtalte minnestunden for Okjökull-isbreen på Island, møttes de nordiske statsministrene i Reykjavík for å signere en ny, grønn visjon for Norden. På møtet tirsdag satte statsministrene seg mål om å bli verdens første CO2-nøytrale region, skriver Politiken. Som en oppvarming til FN-møtet i New York 23. september, signerte statsministrene en oppdatert visjon for Norden i 2030, der målet er å gjøre Norden til verdens mest bærekraftige og integrerte region. For å oppnå dette trekkes det frem tre strategiske prioriteringer som skal gjelde frem til 2024:

  • Et grønt Norden – Sammen vil vi fremme en grønn omstilling av samfunnene våre og arbeide for karbonnøytralitet og en bærekraftig sirkulær og biobasert økonomi.
  • Et konkurransedyktig Norden – Sammen vil vi fremme grønn vekst i Norden basert på kunnskap, innovasjon, mobilitet og digital integrering.
  • Et sosialt bærekraftig Norden – Sammen vil vi fremme en inkluderende, likestilt og sammenhengende region med felles verdier og styrket kulturutveksling og velferd.

Deklarasjonen inneholder mange store ord, men mangler konkrete detaljer, skriver HBL. Der det spesielt er behov for handling gjelder avkarbonisering, forbruk, klima og miljø (les mer om SDG-utfordringer for Norden her). Selv om vi kan spørre oss i hvilken grad dette vil føre til konkrete endringer i de nordiske landenes politikk, er det relevant å merke seg at dette også skal gjennomsyre hele organisasjonen. Det betyr at arbeidet til alle ministerråd, arbeidsgrupper og institusjoner skal støtte opp om disse målene. Mye av arbeidet kan nok allerede i dag sies å på en eller annen måte rettes mot dette – men det gir likevel flere verktøy for å fremme en bærekraftig og klimavennlig agenda innad i det nordiske arbeidet.

Erna Solberg på sin side rakk akkurat å signere dokumentet før hun måtte avbryte turen tidlig for å prøve å løse bompengekrisen her hjemme.  

«Grønn» finansiering av kinesisk kull?

I løpet av første halvdel av 2019 bidro kinesiske finansinstitusjoner med støtte til kullrelaterte prosjekter på minst én milliard dollar gjennom grønne obligasjoner, melder Reuters. Dette skjer samtidig med at forbruket reduseres og prisen synker. Financial Times skriver at kullprisen i Kina er redusert til det laveste nivået på tre år.

Fra 2012 til 2018 falt Kinas kullforbruk fra 68,5 til 59 prosent av den totale energimiksen. Kina har som mål å redusere dette til 50 prosent innen 2030. Men samtidig som andelen av totalen synker, ser det ut som total kapasitet vil øke, skriver Reuters. Skal Kina ha 50 prosent kull i energimiksen i 2050 – året der globale utslipp skal være netto null – vil det kreve en enorm innsats for CCS, karbonfangst og -lagring. Men teknologien er dyrere enn sol og vind både i dag og på lang sikt, ifølge Financial Times.

Klima splitter stillehavsøyene

Etter sist ukes møte i Pacific Islands Forum har søkelyset vært rettet mot Australia – og landets manglende ambisjoner på klima. Forumet møttes i Tuvalu, hvor samtalene nesten kollapset da Australia ville fjerne referanser til kull i en felles tekst, Kainaki II Declaration for Urgent Climate Change Action Now. Etter at teksten ble offentliggjort denne uken, kan vi se at kullet har forblitt urørt. IISD kaller likevel teksten den sterkeste felles uttalelsen på klima fra forumet. Uttalelsen fremhever blant annet behovet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, å nå målet om 100 milliarder USD årlig i klimafinansiering fra 2020, (over)oppfylle NDC-ene, og for G7 og G20-landene å kutte subsidier av fossile brensler.

I 2020 ledes forumet av Vanuatu. Og i etterkant av årets møte har utenriksministeren Ralph Regenvanu adressert uenighetene. Han påpeker at de ikke kan kommunisere vidt forskjellige ting nasjonalt og regionalt, og ber Australia om å revurdere sitt standpunkt før forumet møtes i 2020: «we ask that Australia prepares well ahead of the next forum meeting in 2020 and comes to the table ready to make real, tangible commitments on climate change.»

Men det er ikke bare i Stillehavet at klimahensyn skaper splittelse. Rekordantallet av branner i Brasils regnskog, og president Bolsonaros regnskogpolitikk, er dekket bredt i norske medier. Men alle har kanskje ikke fått med seg artikkelen  økonomiprofessor ved UiO, Bård Harstad, torsdag skriver i Financial Times om hvordan handelsavtalen mellom EU og Mercosur kan være med å redde regnskogen.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.