Hver uke fredag presenterer Energi og Klima fem internasjonale nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Karbonslukene sluker ikke lenger karbon

Er det noe man har mye av i Finland, er det skog. 70 prosent av landet er dekket av skog og myr, og opptaket av CO₂ har vært enormt. Derfor turte Finland å sette seg et mål om å bli klimanøytral allerede i 2035 – 15 år før resten av EU.

Nå henger målet i en svært tynn tråd, for opptaket av CO₂ i landets karbonsluk (carbon sinks) er redusert med 90 prosent fra 2009 til 2022. De siste årene (tall fra 2021 og 2022) har de finske skoger bidratt til mer utslipp enn opptak. Nå snakker vi ikke lenger om at skogen er et karbonsluk, men en utslippskilde.

Til tross for at finnene har jobbet med utslippskutt i alle sektorer, og klart å redusere utslippene med 43 prosent siden 1990, er nå utslippsnivået tilbake på samme nivå som det var på starten av 1990-tallet, skriver Guardian.  

Årsakene til vendingen  kan være mange og sammensatte. Hogst, tørkesomre, torv som tiner og brenning av torv er trolig de viktigste. Stadig økende temperaturer kan gjøre alt verre. Antallet døde trær har vokst med 788 prosent de siste seks årene.

– Det er noen virkelig alvorlige vitenskapelige scenarier her. Hvis klimaendringene fortsetter, vil ikke grantreet overleve i Finland, i alle fall ikke i Sør-Finland, sier Bernt Nordman fra WWF Finland til Guardian.

Skogbranner, barkebiller og hetebølger har sørget for at flere andre land også har opplevd at skogene blir netto utslippskilder. En slik kollaps er ikke lagt inn i de klimamodellene vi kjenner i dag.

I en større sak spør Guardian om naturen nå er i ferd med å svikte som karbonsluk. Et team av forskere fra Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland har nylig lagt fram funn som viser at mengden CO₂ sugd opp av jordas landområder har stupt. I løpet av 2023 tok skog, planter og jord i sum opp nærmere null CO₂.

Det kan altså ligge an til en dramatisk økning i den globale oppvarmingen.

Raskere overgang til fornybar i sør

Etter den skremmende saken ovenfor, er det kanskje godt å lese at det globale sør tar i bruk fornybar energi og annen klimateknologi raskere enn land i nord. En fersk rapport fra tenketanken RMI peker på at:

• Sol- og vindkraftproduksjonen i sør i gjennomsnitt har økt med 23 prosent årlig de siste fem årene
• I 2024 vil 87 prosent av investeringene i strømproduksjon gå til fornybar energi
• En femtedel av det globale sør – fra Brasil til Marokko og Namibia, fra Bangladesh til Egypt og Vietnam – har nå en høyere andel sol og vind i strømmiksen enn det det globale nord har

Det globale sør – i rapporten definert som Latin-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia minus Kina – har 70 prosent av sol- og vind-ressursene i verden.

Google og Amazon satser på kjernekraft

Tidlig denne uka meldte Financial Times at Google hadde signert en avtale med start-upen Kairos om 6-7 små modulære reaktorer (SMR). Planen er at kjernekraften skal brukes på Googles datasentre, som har et stort energibehov.

– Nettet trenger mer strøm for å støtte bruken av AI-teknologi, sa Googles klima- og energi-direktør, Michael Terrell.

Om reaktorene skal være frittstende eller koblet til nettet er riktignok uavklart. Et par dager etter Google kom Amazon med sin kjernekraftnyhet. Selskapet skal støtte et SMR-arbeid som kan gi Amazon mulighet til å kjøpe strøm fra fire SMR-er.

IEA ikke bekymret for datasentrene

Lanseringen av World Energy Outlook fra Det internasjonale energibyrået (IEA) har vært behørig dekket denne uka. Et sentralt budskap fra IEA var at verden er på vei inn i “elektrisitetsalderen”, men at det kan bli et overskudd av olje og gass, og at det kan være en utfordring for fornybar energi.

IEA viser at strømbruken øker mer enn antatt, med byrået uttrykker ingen bekymring for datasentrenes store energibehov, skriver Heatmap News. Rapporten peker på at andelen uansett er en liten del av den totale etterspørselen. Antakelig vil rundt 10 prosent av veksten i etterspørselen skyldes datasentre, og dette er like mye som veksten i avsaltingsanlegg, som ikke har fått særlig mye oppmerksomhet.

• Energi og Klimas redaktør Anders Bjartnes om IEAs nye rapport: “Klimaendringer truer energisikkerheten”

Vannsikkerheten i Europa i fare

Europas elver og innsjøer har store problemer med forurensning og overforbruk. Bare 37 prosent av overflatevannet kan sies å være i god økologisk stand, viser en ny rapport fra  Det europeiske miljøbyrået (EEA).

– Vannressursene våre står overfor en rekke utfordringer som truer Europas vannsikkerhet. Vi må fordoble innsatsen for å gjenopprette helsen til våre verdifulle elver, innsjøer og andre vannressurser, og sørge for at disse livsviktige ressursene er robuste og trygge for kommende generasjoner, sier EES-sjef Leena Ylä-Moonen i en pressemelding.