Trump bruker strømbrudd i California som advarsel mot Biden og fornybar energi - Energi og Klima

Trump bruker strømbrudd i California som advarsel mot Biden og fornybar energi

Donald Trump benytter strømmangel i California til å kritisere satsingen på ren energi. Les også: Hydrogen mangler forretningsmodeller og tyske bønder gir klimaendringer skylden for dårlige avlinger.

USAs president Donald Trump advarer om at Biden vil bringe Californias mislykkede energipolitikk til alle amerikanere.Andrea Hanks / Official White House Photo cb

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

Trump advarer: Med Biden vil hele USA bli som California

Nyheten: California er ikke bare rammet at korona, hetebølge og skogbranner. Også strømforsyningen er under press. For første gang siden 2001 er det tatt i bruk rullerende strømutkobling. «Demokratene er ikke i stand til å holde tritt med energibehovet. Bernie/Biden/AOC vil med sin Green New Deal bringe Californias mislykkede politikk til alle amerikanere», tvitret president Trump. 

Vi støtter Energi og Klima:

Bakgrunn: Hetebølger og behov for air condition har drevet opp Californias strømforbruk til rekordhøye nivåer, og deler av skylden for at det har vært nødvendig å ta i bruk rullerende strømutkoblinger er lagt på delstatens ambisiøse klimasatsing. Siden 2014 har California faset ut gasskraft og faset inn sol- og vindkraft. Målet er et karbonfritt energisystem innen 2045.

Spørsmålet som stilles, er om det grønne skiftet har vært for ambisiøst og gått for fort.

Los Angeles Times-artikkelen «Here’s how California can keep the lights on while meeting its clean energy goals» går gjennom hvilke grep California kan ta. Også markedsanalytiker i Reuters, John Kemp peker på Californias alternativer.

Hovedtrekkene er at California trenger mer produksjon, bedre nettilkobling, energilagring og fleksibilitets- og prismekanismer. 

Det store bildet: Å erstatte fossil energi med fornybar er hovedgrepet som må til for å nå målene i Paris-avtalen. Joe Biden har lansert sin ambisjon om et karbonfritt energisystem i USA innen 2035. Det er helt avgjørende at man får til dette skiftet uten at konsekvensene blir sviktende energiforsyning, dyre energisystemer eller begge deler.

Pøser på med reklame for klimavennlig gass

Nyheten: I forkant av presidentvalget bruker USAs største olje- og gasslobby, American Petroleum Institute (API), millioner i Facebook- og TV-annonser som hevder at naturgass er klimavennlig.

Bakgrunn: Gassens rolle er under press. Det merker også olje- og gasslobbyen i USA. I ukene som er gått etter at Biden presenterte sine klimaambisjoner har API brukt 24 000 dollar per dag – seks ganger mer enn snittet de siste seks månedene – på Facebook-annonser. Men klimaforskere går i rette med APIs budskap om at naturgass er klimavennlig, og advarer om at vekst innen naturgass gjør det vanskeligere å håndtere klimaendringene.

Hydrogen: Teknologien og viljen er her – forretningsmodellene mangler

Nyheten: Det trengs hundrevis av milliarder dollar i subsidier og investeringer innen 2030 for å produsere rent hydrogen i volum som gjør det konkurransedyktig med fossilt, skriver Chemistry Word. Ambisiøse nasjonale hydrogenstrategier og EU som kraftig motor, er tegn på at dette er mulig å få til, ifølge Kobad Bhavnagri i Bloomberg New Energy Finance.

Bakgrunn: Hver uke lanseres det nye hydrogenprosjekter i hele verden. Men verken E.ON (som er involvert i 50 hydrogen-demonstrasjonsprosjekter), RWE eller Ørsted forventer at hydrogen vil gi avkastning på mange år.

Skal rent hydrogen spille en viktig rolle i å kutte store utslipp mot 2050, må produksjonen skaleres opp i løpet av 2020-tallet. Å gå fra demo til volum vil kreve både økonomiske og politiske investeringer. EU vurderer subsidier i form av Contracts for Difference, karbontoll og innføring av standarder som øker etterspørselen etter varer med lavt CO2-fotavtrykk. Ørsted har foreslått krav om innblanding av grønt drivstoff i tungtransport.

Tyske bønder ønsker risikoforsikring mot klimaendringer

Nyheten: Tyske bønder opplever svikt i avlingene og dårligere avkastning for tredje år på rad. Bondeorganisasjonen Deutscher Bauernverband (DBV) gir klimaendringene skylden og krever at det bevilges 400–500 millioner euro i minst tre år fra føderale myndigheter og delstatene til en såkalt multirisikoforsikring, skriver Der Spiegel.

Bakgrunn: Etter en våt høst i 2019 kom en lang tørkesesong fra mars, frost i mai og massiv forekomst av mus. «Vi må erkjenne at klimaendringene manifesterer seg. Vi tresker mye tidligere, og avlingene er ikke like stabile som for 10 eller 15 år siden», sier DBV-president, Joachim Rukwied.

Folket mener: Klimaendringer mer alvorlig enn epidemier

Nyheten: Til tross for koronakrisen, klimaendringene ses på som et mer alvorlig problem enn pandemier. Det viser en ny undersøkelse utført blant folk i Sverige, Tyskland, Nederland, Danmark, Finland, Frankrike og Storbritannia.

Bakgrunn: I desember 2019 gjennomførte TNS Kantar en undersøkelse for Vattenfall om folks holdninger til klimaendringer. Undersøkelsen viste at klimaendringene ble sett på som det mest alvorlige problemet i verden – mer alvorlig enn krig, fattigdom og økonomisk lavkonjunktur og epidemier. I juni ble det gjennomført en oppfølgingsstudie for å finne ut om koronakrisen endret denne oppfattelsen. Resultatet fra undersøkelsen viser at andelen som mener epidemier er det mest alvorlige problemet i verden, steg fra 6 prosent i desember til 20 prosent i juni. Men fremdeles er det klimaendringene som flest oppgir som den mest alvorlige trusselen. 

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.