Nyheten: Lavere energietterspørsel som følge av korona-pandemien vil spare verden for 2,5 år med utslipp fra energisektoren frem til 2050, skriver analysebyrået Bloomberg New Energy Finance (BNEF).

Bakgrunn: Analysebyrået, som har spesialisert seg på fornybar energi og omstilling, publiserer hvert år sitt New Energy Outlook. Rapporten er forbeholdt betalende kunder, men et 30 siders sammendrag er tilgjengelig for dem som vil fordype seg. 

I hovedscenarioet –  Economic Transition Scenario – vil utslippene fra energisektoren falle med 8 prosent i 2020. Når pandemien er over, vil utslippene igjen øke frem til 2027, men uten å overstige fjoråret. Deretter vil de falle med 0,7 prosent i året frem mot 2050.  

Olje møter sin etterspørselstopp i 2035, mens gass er den eneste fossile energiformen som vil vokse frem mot 2050, hvor økt bruk i bygnings- og industrisektoren veier opp for utfasing i kraftbransjen.  

I sitt mer ambisiøse scenario for å stoppe temperaturøkningen godt under 2 grader, trengs det et globalt kraftsystem som er 6-8 ganger større enn dagens, som produserer fem ganger så mye som i dag og håndterer en dobling av maksforbruk.  

Min analyse: New Energy Outlook har gjerne blitt sett på som det mer radikale og omstillingsivrige alternativet til IEAs World Energy Outlook, men årets «scenariosesong» synes å vise en større enighet om hva som er den nye hovedfortellingen:  

• Utbygging av sol- og vindenergi øker i massiv skala – og fornybar kraftproduksjon blir totalt dominerende når man nærmer seg 2050 
• Stadig flere sektorer blir elektrifisert – og prisen på batteri til transport eller lagringskapasitet vil fortsette å falle 
• «Peak coal» er nådd og etterspørselen vil fortsette å falle, olje følger snart etter og gass holder best stand
• Business as usual er langt fra godt nok – omstillingen går for sakte og krever politisk handling, spesielt fordi store sektorer som luftfart, langdistanse skipsfart og tungindustri ikke har gode, grønne løsninger i overskuelig fremtid. 

Kanskje vil det bli enklere å gjennomføre reelle politiske endringer når stadig flere av de tunge, etablerte aktørene forteller den samme historien? Optimisten vil se konturene av en gryende klimaallianse mellom EU, Kina og andre store utslippsland i Asia, som alle har signalisert/vedtatt tydelige ambisjoner frem mot 2050/2060.

Jokeren er USA, hvor presidentvalget vil være avgjørende for landets klimapolitikk. Skulle Trump bli gjenvalgt, er spørsmålet om man har tid til å vente fire nye år på USA. Ifølge Bloomberg NEF er man på vei mot 3,3 graders oppvarming i 2100 med forventet utslippsreduksjon på 0,7 prosent årlig. Den årlige reduksjonen må økes til 6 prosent for å holde oppvarmingen til 2 grader og hele 10 prosent for å nå 1,5-graders målet.   

Forskere observerer begynnende metanutslipp i Arktis 

Nyheten: Ved 350 meters dyp i Laptevhavet, nordøst for Russland, har forskere oppdaget forekomster av metan, skriver The Guardian.

Bakgrunn: Temperaturstigningen i Arktis går raskere enn noen annen del av kloden, og hvorvidt når, eller om metan samlet i gasshydrater vil slippe ut i atmosfæren, har vært et usikkerhetsmoment.  

Forskerne fra The International Siberian Shelf Study påpeker at observasjonene ikke kan størrelsesfestes før de er analysert og fagfellevurdert, men sjefsforsker Igor Semiletov sier til The Guardian at observasjonen er «signifikant større» enn hva som er sett tidligere. 

Nylig ble det publisert forskning som ikke påviste metanutslipp i Arktis, men studien bruker data fra 2017, og dersom situasjonen er i ferd med å endres, vil det utgjøre en betydelig klimautfordring. Metan er en klimagass på lik linje med CO₂, men har ca 28 ganger større oppvarmingseffekt. 

Oljegiganter vil bygge karbonlager i Nordsjøen

Nyheten: BP, Eni, Equinor, Shell, Total og National Grid danner nytt partnerskap for å utvikle transport og lagring av karbonutslipp på britisk sokkel.

Bakgrunn: På nordøst-kysten av Storbritannia har to industriprosjekt – Zero Carbon Humber og Net Zero Teesside – satt seg som mål å nå netto nullutslipp for to av landets største industriområder innen 2030. Det skal skje gjennom en kombinasjon av mer fornybar energi, innfasing av hydrogen og karbonfangst – hvor selskapene som nå går sammen om transport og lagring, allerede deltar i ulike roller.    

Med BP som operatør, ønsker man å bygge rørledninger fra land og ut til reservoaret «Endurance», hvor målet, ifølge The Guardian, er å lagre 17 millioner tonn CO₂ årlig. Dersom man lykkes, vil man fange og lagre rundt halvparten av Storbritannias utslipp fra industrisektoren.

Som et første steg har partnerskapet søkt om finansiering fra «Industrial Decarbonization Challenge» – et offentlig støtteprogram på 170 millioner pund for å blant annet utvikle og iverksette karbonfangst- og lagring. Storbritannia forpliktet seg i fjor til å nå netto nullutslipp innen 2050, og har pekt på karbonfangst og -lagring som et nødvendig satsingsområde. 

Japan og Sør-Korea bekrefter 2050-mål 

Nyheten: Både Japans statsminister Yoshihide Suga og Sør-Koreas president, Moon Jae-In, fulgte denne uken opp tidligere varslede forpliktelser om å være karbonnøytrale i 2050.  

Bakgrunn: «Å møte klimautfordringene hemmer ikke lenger økonomisk vekst», sa Suga under sin tale og lovet aggressive tiltak. Foreløpig er det lite konkret politikk å spore, utover lovnader om å satse tyngre på utvikling og utbygging av solenergi og karbonfangst og -bruk, samt å  «fundamentalt endre landets langsiktige avhengighet av kull». En mer detaljert plan er ventet i løpet av året, ifølge industriminster Hiroshi Kajiyama.  

I Sør-Korea lover Moon Jae-In å avslutte landets avhengighet av kull. I dag står kull for 40 prosent av landets elektrisitetsproduksjon, mens fornybar energi kun utgjør 6 prosent. Hovedverktøyet i omstillingen er en «Green New Deal», nå økt til 44 milliarder dollar.  

Ifølge Carbon Brief betyr dette at land som står for 2/3 av det globale kullforbruket og halvparten av globale utslipp har forpliktet seg til netto nullutslipp eller karbonnøytralitet i 2050.  

Voksende klimautfordringer for Afrika

Nyheten: Klimaendringer vil ramme det afrikanske kontinentet hardt, innen alt fra helse, matsikkerhet og økonomisk vekst, viser ny rapport koordinert av World Meteorological Organization.

Bakgrunn: Klimaendringene vil ramme Afrika ulikt. Mens nordre og søndre del av kontinentet vil få tørrere klima, er det ventet økning i kraftige regnfall i Vest-Afrika. Allerede ser man hyppigere tilfeller av ekstremvær som syklonen Idai, som tok livet av over 1000 mennesker i mars 2019 og etterlot 2,6 millioner i nød.

For å bøte på konsekvensene anbefaler man å intensivere innsatsen for å få på plass fornybare energikilder, over 860 millioner mangler i dag tilgang til elektrisitet, samt jobbe for et mer bærekraftig landbruk.

PS! Som om ikke de klimatiske utfordringene er ille nok, så kom FN denne uken med en ny rapport som avslører at syv millioner forurensende og utrangerte biler ble «dumpet» på det afrikanske kontinentet etter bruk i rike i-land. Les mer hos BBC.