Må ha store mengder ny vindkraft, mener Naturvernforbundet i Sverige – Energi og Klima

Må ha store mengder ny vindkraft, mener Naturvernforbundet i Sverige

Naturvernforbundet i Sverige vil ha massiv utbygging av vindkraft på land. Og: 11 EU-land krever stopp i bruk av EU-midler til blant annet gassrørledninger. Tyskland skjerper klimamålene til netto null i 2045.

Naturskyddsföreningen i Sverige - svenskenes Naturvernforbund - mener landet kan nå egne klimamål ikke minst ved en kombinasjon av energieffektivisering og ved å bygge ut vindkraft tilsvarende 126 Twh. Til sammenlikning produseres det drøyt 135 Twh vannkraft i Norge i et normalår. Foto: Frank May / NTB

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uken som har gått. Denne uken holder jeg meg stort sett i Europa og starter med to saker fra Sverige:

Én prosent av Sverige bør brukes til vindkraft

Massiv energieffektivisering er ikke nok. Vi trenger store mengder ny vindkraft – ikke minst på land – for å nå klimamålene. Det mener Naturskyddsföreningen – Naturvernforbundets svenske søster. I den nye rapporten Vindkraft – en viktig del av framtidens energisystem forklarer Naturskyddsföreningen at Sverige kan bygge ut hele 126 TWh vindkraft og samtidig ivareta hensynet til natur og biologisk mangfold. Foreningen har kartlagt hvilke arealer som egner seg til vindkraft og hvor man må skygge unna, og anslår at snaut 1 prosent av Sveriges areal – eller 3600 kvadratkilometer – trengs til dette formålet. Ved årsskiftet 2019/2020 var det 4120 vindkraftverk i Sverige. I 2019 produserte disse 20 TWh elektrisitet, omlag 12 prosent av den totale kraftproduksjonen. 

– Dette er en veldig konstruktiv tilnærming, kommenterer leder i ZERO, Marius Holm på Facebook.

Opposisjonen i Sverige vil bygge atomkraft

Moderaterna, Sverigedemokraterna, Kristendemokraterna og Liberalerna vil bygge ny atomkraft om de overtar makten fra Socialdemokraterna og Miljöpartiet i 2022. Det sa leder i Moderaterna, Ulf Kristersson, under en partilederdebatt i SVT denne uken. Svenskenes forbruk av strøm forventes å øke på samme tid som CO2-utslippene skal ned. Kristersson avviser imidlertid bruk av subsidier som virkemiddel for å bygge mer atomkraft. Statsminister Stefan Löfven fra Socialdemokratenre fnyser av utspillet. Han mener dette er «toppen av naivitet» og slår fast: «Tro inte att man kan ändra ett ord i en överenskommelse och sedan blir det ny kärnkraft. Det byggs inte ny kärnkraft av den enkla anledningen att det inte är lönsamt». Euractiv har plukket opp saken og skriver at svenskene i en folkeavstemning i 1980 sa nei til bruk av atomkraft og at kraftverkene skulle stenges ned innen 2010. Men fremdeles kommer godt over 40 prosent av svenskenes strøm fra atomkraft.

11 EU-land krever stopp i bruk av EU-midler til fossil infrastruktur – som gassrørledninger  

11 EU-land har undertegnet en erklæring om å stanse bruken av EU-midler på infrastruktur for fossilt brensel – inkludert gassrørledninger. Kravet fremmes i forbindelse med revisjonen av The Trans-European Networks for Energy (TEN-E) – et samarbeid med mål om å binde sammen energiinfrastrukturen i EU-landene. Det skriver Euractiv. Å ekskludere finansiering av fossil infrastruktur kan hindre at Europa blir sittende med verdiløse eiendeler, mener gruppen. Landene som står bak kravet er Tyskland, Danmark, Sverige, Østerrike, Belgia, Estland, Irland, Luxembourg, Latvia, Nederland og Spania.

 – Luxembourg is proud to be part of this declaration alongside Denmark and nine other Member States, sharing the view that fossil fuels are not our future, sier Luxembourgs energiminister, Claude Turmes, på Twitter.

Tyskland strammer inn klimamålene etter ny klimadom

Regjeringen i Tyskland vil skjerpe egne klimamål. Dette som svar på dommen fra den tyske forfatningsdomstolen forrige uke. Den slo fast at ansvaret for å gjøre store kutt i CO2-utslippene i Tyskland ikke kan overlates til neste generasjon. Regjeringen vil fremskynde målet om å nå netto nullutslipp fra 2050 til 2045 og kutte egne utslipp med 65 prosent innen 2030 – mot tidligere planlagte 55 prosent, sa finansminister Olaf Scholz på en pressekonferanse onsdag. For å finansiere en raskere omstilling foreslår økonomiminister Peter Altmaier å opprette et stort privat fond.

Tysklands resolutte respons på klimadommen gjør landet til den mest klimaambisiøse av verdens store økonomier, ifølge Energy & Climate Intelligence Unit. Les mer på Bloomberg. Clean Energy Wire har samlet opp kommentarer fra tysk media som påpeker at det ikke holder å sette seg mål, men at regjeringen også må forklare hvordan målene faktisk skal nås.

Upålitelige ordninger for CO2-kompensasjon for flykunder

Den britiske avisen The Guardian og Unearthed – en gruppe undersøkende journalister i Greenpeace i Storbritannia – har sammen gått grundig til verks for å sjekke gehalten i CO2-kompensasjonsordningene til flere flyselskaper. Disse tilbyr flypassasjerene å kjøpe klimakvoter som skal kompensere for utslippene ved flyreisene. Skogplanting er et typisk eksempel på slike ordninger. The Guardian og Unearthed har funnet ut at flere av skogprosjektene riktignok står for verdifullt bevaringsarbeid. Problemet er bare at «klimakredittene» er basert på et temmelig mangelfullt. Dermed blir det helt feil å påstå at du som kunde reiser med et «karbonnøytralt fly» og at flyselskapet oppnår «netto nullutslipp». Ikke minst er det vrient å slå fast hvilke trær som i framtiden med en viss sikkerhet ville blitt hugget ned om ikke du med din flyreise hadde bidratt til å bevare det. The Guardian skriver at utslippsreduksjonene rutinemessig er overvurdert. Økonomiprofessor Arild Angelsen ved Handelshøgskolen på NMBU i Norge er en av de mange kildene i artikkelen.

Kommentarfeltet er stengt.