For hett? Dra til Sverige!

Klimaendringene skaper et skille mellom mennesker som kan flykte fra hetebølger og de som ikke slipper unna. Les også: Kull-subsidieavsløringer fyrer opp klimaprotester mot G20, fornybar slo kull for første gang i USA og Danmark må snu utslippstrenden fra transport og landbruk for å kutte utslippene med 70 prosent.

Dette er den siste fem på fredag før vi tar en sommerpause. Fem på fredag er tilbake igjen i august.

Her er mine utvalgte nyhetssaker fra uken som har gått:

Klimaendringer fører til «climate apartheid»

Mens en hetebølge brer seg over Spania, Frankrike, Tyskland, Sveits og Belgia, dukker det opp nyheter av typen «Want to escape Europe’s 40C heatwave? Head to Sweden», «The hottest places to avoid in Italy” og “Escape the Summer Heat in Buenos Aires“.

Dette er nyheter rettet mot de privilegerte. Og nettopp de privilegertes mulighet til å flykte fra hete, tørke, matmangel og andre konsekvenser av klimaendringer, advarer FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom og menneskerettigheter, Philip Alston, om i rapporten om klimaendringer og fattigdom, som ble publisert denne uken. 

Klimaendringer kan føre til det Alston kaller «climate apartheid». Klimaendringene truer både grunnleggende menneskerettigheter og demokratiet og skaper et skille mellom de heldige som har mulighet til å betale for å slippe unna hete, sult og konflikter mens de mindre privilegerte som lever i fattigdom, står uten mulighet til å flykte.

Alston kritiserer det han kaller “åpenbart utilstrekkelige skritt» tatt av FNs menneskerettighetsorganer for å takle klimakrisen.

Kull-subsidieavsløringer fyrer opp klimaprotester mot G20

Ti år etter at G20-landene ble enige om å fase ut subsidier til fossil energi, fortsetter landene å putte penger inn i kull. Det vil si –fortsetter er upresist – subsidiene har økt kraftig på tre år.

Det hjelper ikke at Japans statsminister Shinzo Abe har uttalt at «vi trenger mer kraftfull handling for å redusere bruken av fossil energi», når tenketanken Overseas Development Institute (ODI) med flere, nylig publiserte en analyse som viser at Japan, sammen med Kina, India og Sør-Afrika bidrar med mest i subsidier til kull.

Av 64 milliarder amerikanske dollar i statlige kull-subsidier i 2017, gikk hele 47 milliarder til kullkraftverk, opp fra 17 milliarder i 2014.

Det er spent i forkant av G20-møtet i Osaka i Japan, 28.-29. juni. Vanskelige forhandlinger om handel står høyt på agendaen og Japan har forsøkt å ufarliggjøre klimaomtalen i utkast til felles erklæring, for å tekkes Trump. Ifølge Financial Times, som har sett et utdrag av det foreløpige utkastet, er både «global oppvarming», og «avkarbonisering» utelatt.

I stedet for å tone ned klima, bør G20 være svært opptatt av hvordan landene skal nå netto-null-utslipp, skriver Johan Rockström, direktør ved Potsdam Institute for Climate Impact Research: “At a certain point, renewables will be so cheap, effective, and reliable that fossil fuels will no longer make logistical or economic sense. But, while that point may come sooner than one might expect, it will not come soon enough, unless governments act – beginning at the G20 summit in Osaka.”

Også investorer som eier nesten halvparten av investert kapital i verden krever øyeblikkelig klimahandling i et åpent brev adressert “governments of the world”.

– Trump-administrasjonen holder viktig klimaforskning tilbake

Det er liten grunn til å håpe på at Trump vil vise nødvendig klimalederskap. Snarere tvert imot.
For offentlig finansiert amerikansk klimaforskning gjøres ikke tilgjengelig. Det er konklusjonen til Politico etter at de har gransket og funnet et mønster i hvilke forskningsfunn som promoteres.  

Et eksempel på forskningsarbeid som ikke fikk oppmerksomhet da arbeidet var avsluttet, handlet om hvordan økt karbondioksid i atmosfæren fører til at ris ikke bare mister proteiner og mineraler, men sannsynligvis også viktige vitaminer. For halvparten av verdens befolkning er ris en viktig del av den daglige kosten, og forskningsresultatet betyr at klimaendringene har potensielt helsemessige konsekvenser for alle som får dekket behovet for proteiner, mineraler og vitaminer gjennom ris.  

Ledende klimaforsker ved Pennsylvania State University, Michael E. Mann, sier at Landbruksdepartementet helt bevisst ønsker å tone ned forskning som omhandler økende fare for alvorlige konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer.  Flere demokrater er opprørte over avsløringen og krever en forklaring fra Trump-administrasjonen.

Manglende klimalederskap til tross, Trump kan ikke ta kontroll over markedskreftene:

Fornybar slo kull for første gang i USA

Strømproduksjonen i USA var for første gang høyere fra fornybare energikilder enn fra kull i april. Kullkraft dekket 20 prosent av strømproduksjonen, mens 23 prosent av all strøm kom fra vann, vind, sol, geotermisk og bio. Det er første gang fornybar passerer kull i månedsproduksjon.  

Selv om Trump gjør sitt ytterste for å snakke opp «clean coal», gjør billig naturgass og enda billigere sol og vind kullet stadig mindre konkurransedyktig. Det er bare et spørsmål om tid: Fornybar kommer til å passere kull, ikke bare i enkeltmåneder men også i årsproduksjon.

BPs energistatistikk viser at fra 2000 til 2018 har strømproduksjonen fra kull i USA gått ned fra 2129 TWh til 1246 TWh. På samme tid har strømproduksjon fra vind økt fra 5,6 TWh til 278 TWh og sol har økt fra 0,5 til 97 TWh. 

70 prosent utslippskutt? Da må Danmark snu transport og landbruk

Klima er sak nummer én i Danmarks 18 siders politiske styringsplattform.

«Vi skal gå forrest i kampen mod klimakrisen. Danmark skal markant hæve ambitionerne for klima, miljø og natur og påtage sig det internationale lederskab for den grønne omstilling. Folketinget kan blive det grønneste parlament i verden, der ikke kun gør noget, men som gør det, der skal til for at leve op til Paris-aftalen.»

Slik lyder første punkt i dokumentet «Retfærdig retning for Danmark». Det er ikke en regjeringsplattform, men en «politisk forståelse» som sikrer Mette Frederiksen (Socialdemokratiet) støtte fra SF, Enhetslisten og Radikale Venstre til sin sosialdemokratiske mindretallsregjering.

Danmark har kuttet utslippene med over 30 prosent fra 1990 til 2017, men mens utslippene fra energi har redusert sin andel fra 37 til 24 prosent, så har utslippene fra transport økt fra 15 til 28 prosent av totalen, mens landbrukets andel har økt fra 18 til 22 prosent. Til sammen kommer 74 prosent av Danmarks klimagassutslipp i 2017 fra disse tre sektorene.

Vinglete avgiftspolitikk førte til en brå stopp i salg av elbiler for fire år siden. I 2018 utgjorde elbiler kun 2,2 prosent av nybilsalget, mot nesten 50 prosent i Norge. Nå skal Danmark få fart på elbil-utrullingen igjen.

Som en del av klimaambisjonen, vil den danske regjeringen blant annet legge frem forslag til klimalov med bindende delmål, sikre markant flere elbiler, vedta et bindende kuttmål for landbruket og bruke landbruksstøtten som redskap til mer bærekraftig produksjon, lage en samlet strategi for elektrifisering av transport, industri og samfunnet generelt, undersøke muligheten for at Danmark sammen med Nordsjølandene kan utarbeide en felles strategi for utnyttelse av havvindpotensialet og jobbe for å heve EUs 2030-mål og arbeidet for at EU blir klimanøytral i 2050.

Bestillingen fra KlimaForældrene og Bedsteforældrenes Klimaaktion er at dansk olje- og gassproduksjon må stoppes.