Disse fossilselskapene har skyld i mye av klimakatastrofen

The Guardian navngir selskapene som må ta skylden for mye av klimakrisen. Og: Den svenske regjeringen sier nei til fossilgass i Gøteborg, Shell vil kjøpe klimakvoter til drivstoffkundene, Tyskland med store hydrogenplaner og japanske kullinvesteringer for 71 mrd. dollar kan bli verdiløse.

Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem utvalgte saker fra det internasjonale nyhetsbildet i uken som er gått. Denne uken var det mye å ta av – her er mine utvalgte:

Peker ut olje-, kull- og gasselskapene som har ansvar for mye av klimakatastrofen

Under overskriften The polluters har den britiske avisen The Guardian denne uken gitt stort innsyn i hvilke selskaper som må bære stort ansvar for klimakrisen. 20 navngitte fossilselskaper i verden har bedrevet det avisen kaller «nådeløs utnyttelse» av verdens olje-, gass- og kullreserver og kan dermed lastes for mer enn en tredel av alle klimagassutslipp i moderne tid.

Nye data fra verdenskjente forskere avslører hvordan statlige og multinasjonale firmaer driver frem en klimakrise som truer menneskehetens fremtid. I artikkelen pekes det også på at selskapene stadig øker aktiviteten til tross for at de er klar over at virksomheten bidrar til å ødelegge planeten.

I norsk juss er det noe som heter uaktsomhet og forsettlighet. Noen handlinger er også overlagte. Det siste er det mest alvorlige, da har man veldig forenklet sagt ikke bare villet handlingen, men også planlagt den i detalj til tross for kunnskap om fatalt utkomme. «For at det skal foreligge overlegg må gjerningspersonene hatt en viss tid på seg til å overveie handlingen og veie for og imot», heter det på jusinfo.no. Uten sammenlikning forøvrig: Ikke minst i et juridisk lys er denne ukens oversikt i The Guardian særdeles interessant. Den henger bjella på katten. Hvem har til syvende og sist ansvaret for uføret verden har kommet opp i? I The Guardians artikkel heter det:

“The great tragedy of the climate crisis is that seven and a half billion people must pay the price – in the form of a degraded planet – so that a couple of dozen polluting interests can continue to make record profits. It is a great moral failing of our political system that we have allowed this to happen.”

The Guardians konklusjon er altså denne: Eierne av og lederne i olje-, kull- og gasselskapene har tjent seg søkkrike på produkter som slipper ut enorme mengder klimagasser. Politikerne har latt og lar det skje. Også i det vi kaller siviliserte, opplyste land. Begge deler er interessant nå når antall klimarelaterte rettssaker øker. Nettstedet Climate Change Litigation Databases holder oversikt over klimarelaterte rettssaker, for tiden er det 1092 slike på gang i USA. I resten av verden 294 som dette nettstedet vet om. I rettssaker er formålet ofte å finne ut av hvem som har ansvaret. Når klimakrisen blir alvorligere, vil ansvar og erstatning også bli viktigere tema. Denne uken har The Guardian åpnet ballet med å fordele ansvaret for klimakatastrofen på navngitte selskaper.

Shell vil kjøpe klimakvoter til drivstoffkundene

Shell i Storbritannia har den siste tiden møtt betydelig press fra aksjonærer og opinion som vil vite hvordan oljegiganten skal redusere sitt karbonavtrykk. Britiske studenter samt aktivister i Extinction Rebellion har skapt rabalder og momentum, og for å komme med en slags løsning vil oljeselskapet nå utvide ordningen med klimakvoter som hittil kun har trådd i kraft i Nederland. Fra 17. oktober skal Shell kjøpe klimakvoter for alle CO₂-utslipp fra bensin som kjøpes av kunder som er medlem i lojalitetsprogrammet Shell Go+. Alt i alt dreier dette seg om 1,5 millioner bilister i Storbritannia.

Nyheten er interessant uansett hva man måtte mene om effekten av klimakvoter – eller om man tenker at det hele dreier seg om snedig grønnvasking, fordi den forteller noe om det presset aksjonærer og bekymrede innbygger sammen kan øve selv på «big oil». Du kan lese mer på reuters.com og på businessgreen.com.

For øvrig kunngjorde også British Airways denne uken at de vil kompensere for alle innenlandske flyutslipp fra neste år. En lederartikkel i The Guardian trekker frem Extinction Rebellion (XR) som noe av årsaken til endringene som nå skjer i UK: «Some, at least, are finally treating the crisis as on a par with the economy in terms of importance. The frame of the debate has palpably shifted, as it must, and XR deserve much of the credit.»

Tyskland med store planer for hydrogen

Hydrogen har et enormt industripolitisk potensial og Tyskland vil ta en lederrolle innen hydrogenteknologi. Hydrogen vil bli et sentralt element i landets energisystem, som en null-karbon eller karbon-nøytral energikilde. Dette var hovedbudskapet på en pressekonferanse i regi av Tysklands økonomiminister Peter Altmaier denne uken. I sin hyllest til hydrogenet inkluderte Altmaier både “grønt hydrogen” fra fornybare kilder samt “blått hydrogen” fra fossilgass. For å ha en plass i energimiksen i et lavutslippssamfunn må CO₂-en fra fossilgassen fanges og lagres, sa ministeren. Debatten om CCS (karbonfangst og -lagring) ble for noen år siden mer eller mindre lagt død i Tyskland på grunn av utbredt motstand i befolkningen mot underjordiske lagre. Altmaier understreket på pressekonferansen at klimamålene gjør at temaet likevel må diskuteres i årene som kommer. For Norge som gasseksportør er det interessant at tyskerne mener at fossilgass vil spille en betydelig rolle som en brobygningsteknologi når Tyskland skal skrote både kull og atomkraft. Om du leser tysk kan du lese mer om Tysklands planer i energirapporten økonomiministeren la frem på pressekonferansen.

Fossilgass ingen klimaløsning i Sverige

Svenskene – derimot – har et noe annet syn på fossilgassen enn både tyske og norske myndigheter. For mens Norge som majoritetsaksjonær i Equinor teppebomber Europa med reklamekampanjer i titallsmillionersklassen om fossilgassen som nødvendig klimaløsning – har svenskene kommet til stikk motsatt konklusjon. På den andre siden av Kjølen har regjeringen denne uken bestemt seg for å avslå søknaden fra Swedgas om å koble landets naturgassnett til Gøteborg havn. Årsaken er klimapolitisk: Svenskene har mål om å være fossilfrie om senest 25 år. Miljø- og klimaminister Isabella Lövin (MP) sier det slik

– Vi kan inte bygga fast Sverige i ett beroende av fossila bränslen när vi har klimatmål som säger att vi ska vara nere på nollutsläpp om 25 år.

Her kan du lese hvordan nyheten om nei til naturgassen (eller fossilgass som strengt tatt er mer presist) omtales på svt.se.

71 milliarder dollar i kullinvesteringer i Japan kan gå tapt

Økonomien til nye og eksisterende kullkraftverk i Japan er sterkt truet av sol og vind. Selv uten nye politiske reformer som hjelper mer fornybar inn i markedet, kan så mye som 71 milliarder dollar som er pløyd inn i kullprosjekter havne i kategorien «stranded assets». Med andre ord; de kan bli verdiløse.

Dette kommer fram i en ny rapport fra britiske Carbon Tracker Initiative som har analysert den økonomiske levedyktigheten til japanske kullkraftinvesteringer. Japan er et av landene som fremdeles investerer i kullkraft, selv om politikerne gradvis øker klimaambisjonene. Nasjonen har for tiden nye kullprosjekter tilsvarende mer enn 11 GW som enten er godkjent eller allerede under bygging. I Japan har prisfallet på fornybar energi gått noe tregere enn det vi har sett andre steder i verden, men ifølge den nye rapporten vil kull bli utkonkurrert senest i 2025. Det er å håpe at rapporten kan føre til nye vurderinger av kullkraftverk som er vedtatte, men som foreløpig ligger kun på tegnebrettet. Du kan lese mer om saken også i pw magazine.

Som et europeisk apropos skrev forøvrig TU denne uken at 12 europeiske land legger planer for å fase ut kullet og at solenergi skal benyttes for å dytte kullkraft ut av kraftproduksjonen.