70 ganger flere SUV-er enn elbiler - Energi og Klima

70 ganger flere SUV-er enn elbiler

Elbilsalget i verden vokser, men salget av store, tørste SUV-er vokser mer. Les også: Mer ren enn skitten strøm for første gang i Storbritannia, og Europa trenger mindre kjøtt og flere trær.

Det er 70 ganger flere SUV-er enn elbiler i verden. Foto: Gerald Lobenwein fra Pixabay

Hver fredag presenterer redaksjonen fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

3 millioner elbiler – 200 millioner SUV-er

Utrullingen av elbiler i verden får mye oppmerksomhet, og målt i prosent har det vært en kraftig vekst, fra tilnærmet ingen i 2010 til over 3 millioner i 2018. Men i skyggen av elbil-veksten har antallet store biler – SUV-ene – økt mye mer. I 2010 var det 35 millioner SUV-er i verden mens det i 2018 var over 200.  Dette kommer frem i IEAs Word Energy Outlook som blir publisert 13. november, men som IEA har «lekket» fra denne uken.

Personbilmarkedet konsumerer en fjerdedel av oljeetterspørselen i verden. At store SUV-er som sluker mye drivstoff nå står for 40 prosent av bilsalget mot under 20 prosent for ti år siden, gir grunn til bekymring.

Nyheten er omtalt i flere utenlandske medier. I flyskam-Sverige skriver ETC at utslippene fra SUV-ene øker mer enn utslippene fra fly.

SUV er dessverre et symbol på velstand og suksess. Spørsmålet er om klimautfordringen og klimabevisstheten vil svekke SUV-en sin status eller om det trengs forbud og høyere avgifter. Et lyspunkt er det at det kommer stadig flere el-SUV-er på markedet, både fra kjente merker som Volvo og en rekke kinesiske produsenter.

Fornybar strøm passerte fossil i Storbritannia

I juli, august og september i år kom 40 prosent av strømmen i Storbritannia fra fornybare energikilder, mens 39 prosent kom fra fossile. (Resten kom fra kjernekraft.) Dette viser en analyse fra Carbon Brief, som også er omtalt i The Guardian. Det er første gang siden Storbritannias første offentlige elektrisitetsverk ble åpnet i 1882 at vind, sol, vann og bio produserte mer strøm enn kull, olje og gass gjennom et helt kvartal.

En rekke nye havvindparker som er satt i drift den senere tiden har vært avgjørende for at fornybar energi nå har passert fossil. 20 prosent av strømmen i Storbritannia kommer fra vindkraft, som er Storbritannias viktigste fornybare energikilde. Kull har tapt terreng og står nå sammen med olje for kun én prosent av strømproduksjonen, mens 38 prosent kommer fra gass.

Det grønne skiftet i energiproduksjonen er en viktig grunn til at utslippene i Storbritannia er 40 prosent lavere nå enn i 1990. Likevel: Andre sektorer har ikke hatt den samme positive nedgangen i utslipp, og Storbritannia er ikke i rute til å oppfylle målene om å redusere utslippene med 51 prosent innen 2025 og 57 prosent innen 2030.  Å nå «netto null» I 2050 vil kreve store fremskritt i alle sektorer.

Independent skriver denne uken at regjeringen lover å gå further and faster for å kutte utslippene, blant annet med et veikart mot avkarbonisering av transportsektoren. Men kritikere krever mer ambisiøse og konkrete tiltak og færre planer.

Europa må erstatte kjøtt med trær

Skal Europa sikre nok mat til en økende befolkning, og samtidig sørge for at vi har nok skog som kan ta opp CO2, må europeere erstatte arealkrevende mat med mer arealgjerrig føde. I klartekst betyr det: Vi må spise mindre kjøtt.  Det er konklusjonen i en studie fra forskere ved Karlsruhe Institute of Technology (KIT) med flere. Studien er blant annet omtalt av Clean Energy Wire.

Dr. Heera Lee, som er en av forskerne bak rapporten, understreker overfor Phys Org at det ikke hjelper å redusere kjøttproduksjonen hvis vi ikke også endrer matvanene våre. Hvis egenprodusert kjøtt erstattes av importert kjøtt, løser vi ikke problemet, vi bare flytter det til en annen del av verden.   

Hvor vanskelig er det å endre matvanene? Kanskje ikke så vanskelig som vi tror, viser en ny studie fra University of Cambridge. Studien avdekket at hvis college-kantiner doblet antallet vegetariske retter på menyen, økte salget av vegetariske måltider med 40,8–78,8 prosent. Du kan lese mer om denne studien i Medical News Today.

Apropos kjøtt: Denne uka la vi i Norsk klimastiftelse frem en rapport om kosthold, landbruk og klima. Rapportens konklusjon er at store klimakutt fra det norske landbruket kun er mulig med vesentlig reduksjon i kjøttforbruket. 

Slutt på penger til fossile prosjekter?

Denne uken var det ventet at Den europeiske investeringsbanken (EIB) skulle vedta en oppdatert utlånsstrategi. Men eierne (medlemsstatene i EU) valgte i stedet å utsette avgjørelsen til november. Nå er det frykt for at den nye strategien som allerede er blitt mindre ambisiøs, skal bli enda mindre ambisiøs innen det blir vedtatt.

At avgjørelsen ble utsatt er et direkte resultat av at Tyskland og EU-kommisjonen arbeidet for å beholde fossile brensler, mener Alex Doukas fra Oil Change International, som sier til The Guardian at «Dette er motsatt av den ledelsen som millioner av streikere og aktivister krever rundt om i verden.»

I EIBs opprinnelige utkast til utlånsstrategi var det foreslått at alle fossile brenselsprosjekter skal ut av låneporteføljen innen utgangen av 2020. Men blant andre Tyskland og EU-kommisjonen har vært skeptiske, og mener det er behov for gass i overgangen til lavutslippssamfunnet. I det siste utkastet til strategi er det derfor blant annet åpnet for at EIB kan fortsette å låne ut penger til de mest effektive naturgassanleggene.

Ursula von der Leyen (som nå ligger an til å overta som EU-kommisjonens president etter Jean-Claude Juncker litt senere enn 1. november fordi tre av 26 kommissærer ble avvist av EU-parlamentet), har lovet at klimaomstilling skal ha topp prioritet. Et av flere tiltak er å gjøre EIB til en «klimabank» som kan finansiere overgangen til en lavkarbonøkonomi.

Etter utsettelsen denne uken sa nederlandske Bas Eickhout (fra Det europeiske grønne partiet) til Euractiv «In order to make the EIB a climate bank, this decision should be easy: no financial flows to fossils. Delaying this decision does not make sense»

Og vi holder oss i EU:

EU risikerer handelskrig med karbon-grenseskatt

For i tillegg til at Storbritannia og EU denne uken har forhandlet frem en ny brexit-avtale, viste denne ukens møte i EUs General Affairs Council at det kan bli ampert når medlemslandene skal enes om langtidsbudsjettet for neste periode.

EU må forberede seg på at von der Leyens «Green Deal» kan koste. I tillegg til at investeringsbanken skal bli en klimabank, er også en mulig innføring av en grenseskatt på karbon, en såkalt «carbon border tax», en viktig sak.

Målet er å gjøre det dyrere å forurense uten at arbeidsplasser og industri flytter ut av EU. Dette kan oppnås ved å legge på en grenseskatt. Men det er ikke rett frem å få til.

Det er nødvendig at skatten utformes slik at den ikke strider mot WTO-regler og oppfattes som truende proteksjonisme. Skjer det, risikerer EU handelskrig, skriver Financial Times denne uken. 

Frankrike er blant medlemslandene som er positive til en karbongrenseskatt og finansminister Bruno Le Maire ønsker også at EU skal jobbe med å opprette en avgift på drivstoff til fly og skip, skriver Hellenic Shipping News.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.