Fasiten fra klimatoppmøtet

Eksperter oppsummerer og dissekerer klimaavtalen fra Katowice. Øvrige saker: Utslippskutt for biler i EU og transport i USA, nesten-stopp for europeiske kullsubsidier og hva et varmere klima betyr for Galápagosøyene.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som gikk. Her er mine utvalgte:

COP24, detaljene og analysen: De klarte det igjen, klimadiplomatene – også i Katowice sjanglet de til slutt i samlet flokk over målstreken med en avtaletekst (last ned det foreløpige sluttdokumentet). Den gjelder primært reglene som skal styre den videre gjennomføringen av Paris-avtalen. At enigheten kom i stand her, er viktig og det mest positive med COP24, sier forskningsdirektør Guri Bang ved Cicero i intervju med Energi og Klima. Mest negativt var mottakelsen av 1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel, der en allianse av USA, Russland, Saudi-Arabia og Kuwait sørget for at rapporten ikke ble tatt inn som en del av beslutningsgrunnlaget i den videre prosessen.

Flere medier har laget gode oppsummeringer av COP24-møtet og resultatene. Kortversjonen finner du i The Guardian. Vil du fordype deg i detaljene, helt ned til striden om det enkelte avtalepunkt, er det vanskelig å finne noe bedre enn Carbon Briefs gjennomgang av prosessen og utfallet. Den fungerer som det reneste oppslagsverket og inkluderer en klimapolitisk kalender for det neste året frem til COP25 i Chile på senhøsten 2019. Carbon Brief har også laget en videooppsummering:

Kina spilte en sentral rolle i å hamre på plass enigheten i Katowice. I en fersk analyse vurderer FNI-forsker Gørild Heggelund hva dette betyr for Kinas internasjonale rolle i klimapolitikken fremover.

EU speeder opp bil-omstilling: CO₂-utslipp fra nye biler i EU skal ned med 37,5 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2021. Det er kompromisset medlemslandene og Europaparlamentet ble enige om mandag (parlamentet hadde gått inn for 40 prosent). Utslippskuttet gjelder for en bilprodusents samlede flåte, slik at modeller med høye utslipp må kompenseres med null- og lavutslippsbiler. Den tyske bilindustrien protesterte høylytt, slik den har for vane. “Ingen vet hvordan dette målet kan innfris,” sier bilindustriens forening VDA. En kommentator skriver i Frankfurter Allgemeine at vedtaket er “meningsløs trakassering” av bilbransjen, fordi utslippene hadde blitt kuttet mer effektivt ved å ta transportsektoren inn i kvotemarkedet.

Mer forsonlige toner var å høre fra Wolfsburg: Volkswagen kan bli nødt til å forsere sin allerede ambisiøse elbil-satsing som følge av EU-vedtaket, ifølge toppsjef Herbert Diess. VW hadde gått ut fra et kutt-mål på 30 prosent og planlagt en elbil-andel på 40 prosent av totalt salg i 2030. Dette betyr at VW må restrukturere porteføljen av produkter og antakelig redusere ytterligere tilbudet av biler med forbrenningsmotor, endre sammensetningen av produksjonsanlegg og bygge flere batterifabrikker, sa Diess til Reuters.

Organisasjonen som har gått i spissen for dieselforbud i tyske byer, DUH, ser nå på muligheten for å presse frem fartsgrense på 120 km/t på Autobahn – et mildt sagt kontroversielt forslag i Tyskland. Dette ville kutte 5 millioner tonn CO₂ årlig, ifølge DUH.

Også utslipp fra lastebiler og busser er på dagsordenen i EU. Torsdag vedtok miljøministrene i Ministerrådet å gå inn for utslippskutt på 30 prosent innen 2030. Neste steg i prosessen er forhandlinger med Europaparlamentet, som vil ha et mer ambisiøst kutt på 35 prosent.

Delstater med kvotemarked for transport: Stater i det nordøstlige hjørnet av USA har tidligere vist klimapolitisk vei med et kvotemarked for kraftsektoren. Denne uken vedtok ni delstater samt Washington D.C. å innføre et eget kvotemarked for transportsektoren. Kvotesystemet blir av typen vi kjenner fra EU: Det settes et tak på totalt antall kvoter, og så kan aktørene handle med kvoter (cap and trade). Inntektene fra salget av utslippskvoter skal gis tilbake til statene, som kan bruke midlene til å investere i klimavennlige tiltak som offentlig kommunikasjon, sykkelveier og ladestasjoner. Statene tar med dette tak i et problem som også er kjent fra Norge og Europa for øvrig: Utslipp fra kraftsektoren faller, men utslippene fra biler, tungtransport og flytrafikk øker. De samlede transportutslippene det nye kvotemarkedet dekker var på 251 millioner tonn CO₂ i 2015 (Norges totale utslipp 2017: 52,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter).

Slutt for kullkraft-subsidier i EU (vel, nesten): EU rydder opp før nyttår. Denne uken ble det også enighet mellom medlemsland, parlamentet og kommisjonen om nye regler for el-markedet, den siste delen av reformpakken kalt “Clean Energy for All Europeans”. Mest oppmerksomhet fikk beslutningen om at kraftverk som slipper ut mer enn 550 gram CO₂ per kilowattime ikke kan motta statlige subsidier. Slik støtte kan i dag gis til kraftverk som er med i kapasitetsmekanismer, ordninger for å opprettholde kraftproduksjon i perioder med høyt kraftforbruk eller midlertidig mangel på fornybar. Den nye regelen gjelder for alle nye kraftverk og fra 2025 også for eldre, og betyr i praksis at kullkraft blir utelukket. Polen klarte imidlertid å forhandle frem et smutthull: Kraftverk som inngår kapasitetskontrakt innen utgangen av 2019, får unntak.

Striden om utfasingen av kull fra energisektoren kommer etter alt å dømme til å prege 2019 i Europa. En regjeringsoppnevnt tysk kommisjon skal presentere sine forslag i februar, deriblant en konkret tidslinje for nedstengingen av kullkraftverk. Samtidig skal kommisjonen foreslå hvordan de berørte regionene kan erstatte kullavhengige bransjer og arbeidsplasser med ny virksomhet.

En gruppe store investorer tar i et brev publisert i Financial Times til orde for å fase ut kull fra kraftsektoren i EU- og OECD-land innen 2030.

Klimaendringer rammer Darwins laboratorium: Ikke engang Charles Darwin kunne ha forutsett hva et varmere klima vil gjøre med Galápagosøyene og artsmangfoldet der, skriver Nicholas Casey fra New York Times i en rikt illustrert reportasje. Forskere er bekymret: Ved Galápagos møtes tre viktige havstrømmer, og øyene er spesielt utsatt for effektene av værfenomenet El Niño, som forårsaker hurtig oppvarming av det østlige Stillehavet.

Denne artikkelen er vel verdt å få med seg i helgen eller juledagene. Den er siste del av en NYT-serie om hvordan klimaendringer påvirker verdensarvsteder.