Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige internasjonale nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Ny klimadom gjør det vanskeligere å åpne nye oljefelt i Storbritannia

Britisk høyesterett gjør det vesentlig vanskeligere å utvinne olje, kull og gass fra nye felt. En avgjørelse kunngjort torsdag 20. juni innebærer nemlig at myndigheter må ta hensyn til klimaeffekten også av forbrenningen av olje som utvinnes, når de gir lisenser. Det betyr dermed ikke bare utslipp som følger av utvinningen, men også såkalte scope 3-utslipp, altså fra sluttbruken. Les omtale i BBC, The Guardian og Financial Times (betalingsmur).

Bakgrunn: Saken handler om et prosjekt ved Horse Hill i Surrey, omtrent en drøy rullebanes avstand i luftlinje fra Gatwick-flyplassen sør for London. Det vakte oppsikt for ti år siden da et felt som ble beregnet å kunne inneholde så mye som 100 milliarder fat med olje ble oppdaget. Rundt 1000 meter under de grønne engene. Det ble gjort prøveboringer, og produsenten UK Oil and gas la planer for å bygge ut feltet. Da de ble godkjent i 2019, protesterte lokale innbyggere, anført av den tidligere beboeren Sarah Finch. Det er disse protestene som nå har ført frem i britisk høyesterett.

Det store bildet: To av fem dommere tar dissens. Men flertallet kommer altså til at tillatelsen som ble gitt i 2019 var ugyldig, fordi konsekvensutredningen var utilstrekkelig. Et hovedpoeng er at det er bortimot uunngåelig at oljen fra feltet vil brennes og gi utslipp. Derfor må disse utslippene telles med når man regner på miljøkonsekvensene av utvinningen. Retten avfeier også argumentet om at olje som ikke utvinnes fra Horse Hill, uansett vil bli erstattet av olje fra andre steder. Se rettens landingsside for saken for mer. Selve dommen kan leses her (også tilgjengelig som pdf).

(Mangelfulle konsekvensutredninger var for øvrig også et tema i det siste norske klimasøksmålet, som de britiske dommerne også viser til.)

Hva skjer videre: Partene finleser nå dommen, men det ventes at den kan være presedensskapende for andre pågående saker som omhandler petroleumsutvinning i Storbritannia, både på land og offshore. Friends of the Earth, som har vært partshjelper i saken, har en interessant analyse her.

Vind og sol økte mer enn noen annen energikilde i 2023

For første gang i historien utgjorde vind- og solenergi den største andelen av ny energi som ble tilført det globale energisystemet. Altså ikke bare til el-produksjon, men all ny energi tilført totalt, ifølge en analyse fra Carbon Brief. Totalt 40 prosent av økningen i globalt energiforbruk ble dekket av vind og sol, olje sto for 39 prosent av økningen. Det er historisk. Se figuren nedenfor, som vi gjengir med tillatelse fra Carbon Brief.

Problemet er bare at det globale energiforbruket fortsatt øker. Veksten i fornybart er ikke på langt nær nok til å dekke den økende etterspørselen. Derfor er det fortsatt fossilt som dekker inn det meste: Sammenlagt 59 prosent (dvs. olje og kull, gass bidro omtrent ikke til å dekke inn noe av økningen). Det betyr også at de globale CO₂-utslippene oversteg 40 milliarder tonn for første gang. Noe som flytter verden lengre bort fra 1,5-gradersmålet, ifølge Carbon Brief-analysen.

Bør vi være bekymret? Ja, men ikke mer enn normalt. Som vi har skrevet før, kan utslippstoppen være nådd i Kina og i det globale elektrisitetssystemet generelt.

Dataene er fra statistikken fra Energy Institute sin Statistical Review of World Energy 2024. Omtalt også i The Guardian.

Dødelige, menneskeskapte hetebølger

Dødelige hetebølger i Nord- og Mellom-Amerika er blitt 35 ganger mer sannsynlige på grunn av global oppvarming drevet av menneskelige klimagassutslipp, viser en ny studie fra World Weather Attribution. Ekstremtemperaturer som de vi har sett i Nord- og Mellom-Amerika denne våren, er blitt fire ganger mer sannsynlige siden år 2000, ifølge forskerne. Hetebølger skal ha forårsaket minst 125 dødsfall i Mexico alene så langt i år. Det endelige dødstallet forventes å være vesentlig høyere, ifølge Carbon Brief. AP og The Guardian har mer.

• Les også denne attribusjonsstudien fra ClimaMeter som forteller hvordan menneskeskapte klimaendringer var hovedårsak til hetebølgen som drepte flere hundre i Mekka i Saudi-Arabia under den årlige pilegrimsreisen Hajj.

Alvorlige hetebølger herjer nå flere steder i verden: I USA sprenger en pågående hetebølge rekorder, og myndighetene advarer innbyggere i flere delstater, melder AP. I India har en dødelig hetebølge pågått siden mai, BBC har mer. Og årets hetebølger i Europa har fått mye omtale.

Apropos farlig hete: Her er to nyttige lenker som forklarer hvorfor dødsfall relatert til hete kan være grovt underrapportert: Stat forklarer hvorfor det er så vanskelig å kategorisere heterelaterte dødsfall riktig. Og denne reportasjen fra NPR der vi møter en rettsmedisiner i Arizona i USA som forsøker å nøste i de mange dødsfallene som hoper seg opp i delstaten i de varmeste månedene.

FN: Flertallet på jorden vil ha strengere klimapolitikk, og trenger det

80 prosent av jordens befolkning krever strengere tiltak fra regjeringene i kampen mot klimaendringene. Hele 86 prosent ønsker mer globalt samarbeid om det, viser en omfattende undersøkelse i regi av FN. Det er forskere ved Oxford-universitetet som har gjennomført undersøkelsen, der 73.000 mennesker fra 77 land har deltatt.

Og det står om menneskeretter, advarte Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) på et møte i FNs menneskerettighetsråd denne uken. Klimaendringene forverrer eksisterende skjevheter i mangel på helt grunnleggende rettigheter. For eksempel retten til rent vann, tilstrekkelig mat og nødvendige helsetjenester. «Klimakrisen er DEN avgjørende utfordringen menneskeheten står overfor,» sa WMO-generalsekretær Celeste Saulo denne uken.

FN-undersøkelsen kan lastes ned her.

USA ber EU fryse naturrestaureringslov

USA har bedt EU om å utsette implementeringen av et forbud mot kakao, tømmer og sanitære produkter som kan være knyttet til avskoging, melder Financial Times. Brevet henger sammen med loven om restaurering av natur som EU nylig vedtok, med knappest mulig margin og ikke uten en solid porsjon drama.

• EU-korrespondenten: EU vedtok omstridt lov om restaurering av natur

Hovedpoenget er at loven krever at man må kunne spore materialer tilbake til skogområdene hvor de opprinnelig ble produsert. Det må dokumenteres at de ikke er laget på avskoget terreng. Dette er omtrent umulig, hevder amerikansk tømmerindustri og amerikanske myndigheter. De har ikke oversikt, og mener det er for kort til tid å implementere teknologien som kreves for å skaffe den. Innvendingene fra den amerikanske skogbruks- og papirlobbyen finner du her.

• Denne saken ble rettet 21.06.2024 kl. 10:04, med riktig lenke til dommen i tredje avsnitt under under saken om britisk høyesterett