Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige saker i det internasjonale nyhetsbildet fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Danmark i førersetet – Mette Frederiksen håper flere følger etter

Danmark blir det første landet i verden som innfører CO₂-avgift i landbruket. Omregnet i kostnad per ku blir avgiften på drøyt 1000 kroner i året når den introduseres fra 2030.

Landbruket er en stor utslippskilde i de fleste land. I Danmark, som er et stort landbruksland, utgjør denne sektoren den største delen av klimagassutslippene. I takt med at andre utslipp kuttes, vokser landbrukets andel ytterligere.

• Dette kan ikke fortsette. Landbruket må bidra og være en del av den grønne fremtiden, sa klimaminister Lars Aagaard da avtalen ble inngått.

Å innføre avgifter på biologiske prosesser for å kutte utslipp er ingen rett frem-øvelse. New Zealand, som er en storeksportør av melk, biff og lammekjøtt, la nylig vekk planer om en «rapeskatt» på landbruket etter protester fra bøndene.

Men danskene har altså valgt å sette seg i det globale førersetet, og statsminister Mette Frederiksen sier hun ønsker at flere følger etter.

Enigheten som ble fremforhandlet denne uken, bygger etter klassisk dansk manér på et kompromiss der mange interesser er søkt ivaretatt. Både landbruksnæringen, miljøorganisasjoner og fagbevegelsen har vært representert, sammen med regjeringen.

Arealtyper som står for store utslipp, skal ut av produksjon, mens naturen skal få større spillerom. Samtidig drøyer det til 2030 før avgiften iverksettes og penger skal sluses inn til omstilling på den enkelte gård.

• Altinget har en detaljert gjennomgang av kompromisset.
• Se også DRs nyhetssak.

Men avtalen er ikke vedtatt i Folketinget og flere partier har meldt at de ønsker justeringer. Dette har Lars Løkke Rasmussen, nåværende utenriksminister og tidligere statsminister, advart sterkt imot. Avtalen er «delikat», og kan falle hvis den blir endret, mener han.

Kamp mot energifattigdom test for Starmer og Labour

Labour ser ut til å vinne valget i Storbritannia med god margin når britene går til urnene 4. juli. Keir Starmer vil fremme politikk for netto nullutslipp og grønn omstilling blant annet gjennom et nytt statlig selskap, men hva med energifattigdommen? Vil Starmer og Labour kunne gjøre noe for de seks millioner britiske husholdninger som nå er definert som energifattige?

The Guardians Fiona Harvey beskriver denne utfordringen som en svært viktig test for Labour.

En husholdning defineres som energifattig hvis den bruker mer enn 10 prosent av disponibel inntekt på lys og varme. Antallet britiske husholdninger i denne kategorien har økt kraftig.

Harvey peker på at energiomstillingen i Storbritannia nå er et rot etter mye start- og stopp-politikk under skiftende Tory-regjeringer. Det er for eksempel ingen støtteordninger for isolasjon av hus, noe som ville gjort byrden for de fattigste husholdningene langt lettere å bære.

Labour har lovet å bruke mye penger på energieffektivisering, men har redusert omfanget av løftene siden partiet lanserte sin første store grønne plan.

Det er mye snakk om prisen på ulike klimatiltak i den britiske valgkampen. James Alexander, som leder UK Sustainable Investment and Finance Association, sier til FT at omstillingen må rammes inn som en investering, ikke en kostnad.

Stort budsjetthull i Tyskland

Lavere strømpriser har skapt et stort underskudd i Tysklands ordning for finansiering av fornybar energi. Olaf Scholz’ regjering må finne 8,7 milliarder euro ekstra for å betale ut det produsentene skal ha for å få dekket sine avtalefestede inntekter, skriver Clean Energy Wire.

Tyskland har i mange år hatt et system der store og små produsenter av fornybar energi har vært garantert en fast pris. Med lave kraftpriser oppstår det store underskudd i systemet, mens det med høye priser ikke blir ekstra byrder på budsjettet. De 8,7 milliarder euro som nå må utbetales, kommer på toppen av 10,6 milliarder euro som var forventet.

Inntil 2022 ble dette systemet finansiert av forbrukerne som betalte et tillegg over strømregningen. En reform, som hadde til hensikt å dempe forbrukernes kostnader, tok ansvaret for finansieringen inn på statsbudsjettet.

Det er ikke bare denne saken som gjør det vanskelig for Scholz’ regjering å finansiere klimapolitiske tiltak. Høyesterett stoppet i fjor regjeringens planer om å overføre 60 milliarder ubrukte korona-penger til klimatiltak og dette gjør det krevende å få statsbudsjettet til å gå i hop.

Meloni angriper EUs klimapolitikk

Italias statsminister Giorgia Meloni angriper EUs plan om å stoppe salg av nye diesel- og bensinbiler fra 2035.

Foran EU-toppmøtet denne helgen sa hun i det italienske parlamentet at dette forbudet ikke gir mening og at Italias regjering vil forsøke å «rette» på det, ifølge Politico.

Melonis utsagn gjør henne til et fyrtårn for mye av den høyrepopulistiske motstanden mot klimapolitikken og den grønne omstillingen i Europa nå.

Ifølge The Times sa hun det slik:

«Italienere og europeere mener EU er for invaderende som forteller innbyggerne hva de skal spise, hva slags bil de skal kjøre, hvordan de skal pusse opp husene sine, hvor mye land de skal dyrke, og hva slags teknologi som skal utvikles».

Ifølge Meloni har grønne satsinger gått altfor langt og betydd at man har «ofret hele industrisektorer, slik som bilindustrien».

Å komme opp med troverdige og gode svar som sikrer folkelig støtte til klimapolitikken og den grønne omstillingen blir avgjørende for om det moderate sentrum og venstresiden kan slå tilbake høyrepopulismen.

Nesten ingen utslipp lagres gjennom «moderne» karbonfjerning

De aller fleste klimascenarioer legger til grunn at store mengder CO₂ må fanges og lagres trygt for at oppvarmingen skal holdes seg innenfor Parisavtalens mål.

Men hvordan ligger det an nå, sommeren 2024? Volumene CO₂ som lagres gjennom «moderne» karbonfjerning, er svært små – bare 1,3 millioner tonn i året, ifølge Steve Smith, en ledende ekspert på feltet og hovedforfatter på rapporten «State of CDR». (CDR= carbon dioxide removal).  

Carbon Brief rapporterer fra en stor forskningskonferanse som nylig ble holdt i Oxford, der de fremste ekspertene på feltet deltok. Det er biokull, karbonfangst på biogene kilder, samt noe direkte fangst fra luft, som utgjør den «moderne» karbonfjerningen.

Den «tradisjonelle» formen for karbonfjerning, for eksempel ved skogplanting, tar opp omkring to milliarder tonn CO₂ i året.

Ulike former for karbonfjerning vil helt sikkert bli et viktigere tema i årene som kommer, men foreløpig er altså den «moderne» varianten knapt i startgropen.

(Red. anm.: Fem på fredag tar nå sommerferie. 9. august er vi tilbake med fersk utgave.)