I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

Globale CO₂-utslipp kan straks nå toppen

Globale CO₂-utslipp fra industri og energibruk kan nå en topp allerede i år, ifølge en analyse Carbon Brief har gjort basert på de nye tallene i World Energy Outlook 2023 (WEO). Det er Det internasjonale energibyrået (IEA) som gir ut den årlige oversikten over hvordan energiforbruket er ventet å utvikle seg. Der kommer det blant annet fram at etterspørselen etter olje, kull og gass kan komme til å avta rundt 2030 – men at utviklingen likevel ikke er tilstrekkelig til at klimamålene er innen rekkevidde. IEA forventer dessuten at CO₂-utslippene topper seg «på midten av 2020-tallet», som det heter i rapporten.

Men nå har det anerkjente britiske nettstedet Carbon Brief dykket ytterligere ned i IEA-tallene og har altså funnet at utslippstoppen kan komme så tidlig som i år. En av årsakene er «arven» fra den globale energikrisen utløst av Russlands angrep på Ukraina. Videre heter det:

“Carbon Brief understands that the agency did not want to put a firm marker down on 2023, as the expected peak in global emissions will be affected by economic growth, weather and other factors.”

Du kan laste ned Carbon Briefs gjennomgang av hovedtallene i årets WEO under overskriften: Analysis: Global CO₂ emissions could peak as soon as 2023, IEA data reveals.

I anledning årets WEO har britiske The Guardian intervjuet IEA-sjefen Fatih Birol. Han kommer med tydelige stikk til britenes statsminister Rishi Sunak, som forrige måned sørget for at mang en brite antagelig satte teen i halsen da han kunngjorde at viktige klimamål og viktig klimapolitikk skulle vannes ut. Til The Guardian sier Birol:

“But leaving aside … climate change and being a good citizen of the world, I believe the world is entering an era of clean energy technology manufacturing. They [governments] are competing with each other for pole position to create good jobs in modern industries.”

“Countries who are slowing down in terms of pushing clean energy may well have a disadvantage in terms of their competitiveness for the next chapter of industry.”

Du kan lese saken her, under overskriften: Sunak faces further pressure over net zero U-turn after IEA warning.

Klimaskeptiker vant kampen om å bli USAs nye «speaker»

Denne uken klarte republikanerne omsider å bli enige om hvem som skal lede Representantenes hus. Det er Mike Johnson som nå blir såkalt «speaker». Han er kjent for å være en utpreget klimaskeptiker. Det skriver The Hill. Nettavisen utdyper: Johnson er en langvarig alliert av oljeindustrien og antagelig vil han være den mest høylytte skeptiker til den vitenskapelige konsensusen om klimaendringene som noen gang kommer til å ha denne rollen som «speaker».

Johnson har mottatt store pengegaver fra olje- og gassindustrien til sine valgkampanjer. Tiernan Sittenfeld i The League of Conservation Voters (LCV) – en amerikansk liberal organisasjon med formål å støtte politikere med en positiv miljøagenda – uttalte følgende etter at Johnson onsdag gikk av med seieren:

“Johnson has led attacks on our elections, denied that climate change is a result of fossil fuels and polluters, and appears poised to continue to cater to Big Oil and Gas allies as Speaker”.

Tysklands økonomiminister vil gi kraftsubsidier til industrien

Tysklands økonomi- og klimaminister, Robert Habeck, har denne uken presentert en ny industristrategi som skal styrke landet som industrinasjon. Strategien skal blant annet bidra til å øke verdiskapningen i industrien og økt tempo i overgangen til lavutslipp. Og ikke minst: forhindre at kraftkrevende næringer flytter ut av landet. Det skriver Clean Energy Wire. Produksjonen av kjemikalier, papir og glass har falt kraftig i Tyskland, og nå vil økonomiministeren tilby industrien rimelig statssubsidiert kraft som en «bro» til nye tider der stadig mer rimelig fornybar kraft blir tilgjengelig. Industrien selv kaller ordningen en «gamechanger», men den er kontroversiell blant økonomer og beslutningstakere. Kansler Olaf Scholz og finansminister Christian Lindner har hittil avvist økonomiminister Habecks forslag til en slik særordning for industrien.

Strategien inneholder også en hel del andre forslag, som for eksempel:

• Skatteincentiver for lagring av CO₂.
• En offensiv for fornyelse av infrastruktur som jernbaner, broer og veier.
• Økonomiske fordeler til senior fagarbeidere som fortsatt ønsker å jobbe.

Om forslagene får tilstrekkelig støtte, er foreløpig uvisst. Her kan du lese mer.

Vil droppe bil og få færre barn for å redde kloden

Unge europeere er mer villige enn eldre til å slutte å kjøre bil og bli vegetarianere for å redde planeten. Mange unge kan også tenke seg å få færre barn – av samme grunn. 28 prosent av 18- til 24-åringene og 30 prosent av 25- til 34-åringene er villige til – eller planlegger for – å få færre barn enn de i utgangspunktet ønsker. Derimot er de unge ikke like interesserte i å ta mindre grep som å droppe engangsplast og dyrke flere planter. Det viser den nye YouGov-undersøkelsen utført for The Guardian. Storbritannia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Sverige er landene som er med i kartleggingen.

Faktaark: 21 villedende myter om elektriske kjøretøy

Hvor ofte har man ikke i årenes løp blitt servert udokumenterte påstander om alt som er galt og grimt med elbiler! Mer før enn nå, men noen myter er mer seiglivede enn andre. En av de vanligste feilaktige beskyldningene mot elektriske kjøretøy er at de gir liten eller til og med ingen klimagevinst sammenliknet med bensin- og dieselbiler – på grunn av utslippene forbundet med produksjon av batterier, som det heter seg. Og det er nettopp den påstanden som troner øverst på Carbon Briefs befriende fakta-sjekk – fiks ferdig til å hale fram hvis du for eksempel blir konfrontert med at «el-Volvo C40 må kjøres rundt 110 000 kilometer for å kutte karbon». Artikkelen er godt kildebelagt, du kan lese den her.