Aller først: Det viktigste generelle virkemiddelet i statsbudsjettet for 2025 er at CO₂-avgiften økes til 1405 kr/tonn fra 1. januar 2025. Økningen er i tråd med en lineær opptrapping av avgiften til 2000 2022-kroner i 2030, som det er gjort vedtak om tidligere. At andre avgifter – som veibruksavgiften – reduseres, betyr imidlertid at prissignalet overfor forbrukere og næringsliv ikke blir så sterkt som opptrappingen av CO₂-avgiften i prinsippet legger opp til.

Energi og Klima har sett på tiltakene som omtales i budsjettet i de største og viktigste utslippssektorene, samt tiltak for økt kraftproduksjon.

Tiltak for å kutte utslippene fra transport

Hvorfor er dette viktig?

15,7 millioner tonn – en tredel av Norges klimagassutslipp kommer fra transport. Selv om hver fjerde personbil er elektrisk og hvert fjerde bilferge- og passasjerbåtsamband har minst en elektrisk ferge, er de totale utslippene fra transport fremdeles høyere enn i 1990. Stortinget har vedtatt et mål om å halvere de ikke-kvotepliktige transportutslippene i 2030 sammenliknet med 2005, og også utslippene fra innenriks sjøfart og fiske skal halveres.

Hva har regjeringen allerede gjort?
I enigheten med SV om statsbudsjettet for 2024 ble det bevilget 285 millioner kroner til Enova for å styrke støtteordningene for tunge nullutslippskjøretøy og bedriftslading for tunge kjøretøy. Målet er øke nullutslippsandelen for nye tunge kjøretøy med 10-20 prosent i 2024.

I enigheten med SV om revidert statsbudsjett for 2024 står det at «regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 skal foreslå å gi lette elvarebiler fritak for trafikkforsikringsavgift, med forbehold om notifisering og godkjenning av ESA.»

Hva sier statsbudsjettet for 2025?

• Regjeringen øker det generelle nivået på CO₂-avgiften for utslipp under innsatsfordelingen til 1 405 kr/tonn fra 1. januar 2025, i tråd med en lineær opptrapping til 2 400 2025-kroner per tonn CO₂ i 2030.
• Økningen i CO₂-avgift kompenseres med redusert sats for veibruksavgift. Dette medfører redusert klimaeffekt av CO₂-avgiftsøkningen.
• Omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk, andre formål (ikke-veigående maskiner) og sjøfart økes til henholdsvis til 33, 28 og 18 prosent i 2030. Omsetningskravet for biodrivstoff for luftfart forblir uendret på 0,5 prosent.
• Tunge kjøretøy: Elektrifisering av tungtransporten får 1,2 milliarder kroner i støtte. Regjeringen skriver at de vil vurdere engangsavgift for tunge kjøretøy dersom innfasingen av elektriske lastebiler går tregere enn forventet.
• Det innføres krav til nullutslipp i nye offentlige anskaffelser av ferjer og ferjetjenester for anbud som lyses ut fra 1. januar 2025.
• Hurtigbåtprogrammet i Miljødirektoratet tilføres 200 millioner kroner, slik at fylkeskommuner som finansierer hurtigbåttjenester, kan få kompensert økte utgifter.
• Stortinget har bedt om at det fremmes krav om lavutslipp til offshorefartøy med sikte på innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029. Regjeringen arbeider fortsatt med hvordan Stortingets anmodning kan imøtekommes.
• Forslaget om å stille krav om lav- og nullutslippsfartøy til havbruksnæringen fra 2025, som ble utredet i 2023, ligger også til behandling i regjeringen.
• Utslippsframskrivingen viser at utslipp fra transport basert på vedtatt politikk er ventet å reduseres fra 14,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2023 til 11,0 i 2030.
• Effekten av politikk regjeringen planlegger for i transportsektoren, vil kunne redusere utslippene med ytterligere cirka 4,9 millioner tonn i 2030, utover utslippsreduksjonene i framskrivingen.

Tiltak mot utslipp fra fastlandsindustrien

Hvorfor er dette viktig?
Med 10,8 mill. tonn CO₂e i utslipp i 2023, står landbasert industri for 23 prosent av alle norske klimagassutslipp. Utslippene har falt mye siden 1990, men de siste 10-15 årene har utslippsutviklingen flatet ut. Ti industrianlegg står i dag for over 60 prosent av industriens samlede utslipp. Å fjerne disse utslippene vil kreve løsninger som i dag ikke er hyllevare, som for eksempel karbonfangst og -lagring og overgang til hydrogen i industriprosesser.

Hva har regjeringen allerede gjort?
Regjeringspartiene og SV ble i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 enige om å bevilge 1,5 milliarder kroner ekstra via Enova til utslippsreduserende tiltak i industrien. Tidligere i år ble regjeringen også enige med industrien om ny innretning på CO₂-kompensasjonsordningen, en støtteordning som kraftkrevende industri nyter godt av. Enigheten innebærer et utbetalingstak på syv milliarder kroner per år, og at 40 prosent av kompensasjonen som bedriftene mottar, skal gå til klima- og energitiltak.

Hva sier statsbudsjettet for 2025?

• Regjeringens viktigste grep for å få til utslippskutt i industrien, er allerede nevnt: krav til industribedriftene om at 40 prosent av CO₂-kompensasjonen må brukes på klima- og energitiltak. Detaljene om dette er under utvikling.
• Regjeringen skriver at det største utslippspotensialet for industrien innen 2030 knytter seg til fangst og lagring av CO₂, og at utredninger som regjeringen selv har bestilt, viser at det er behov for «forsterkede statlige virkemidler» for å utløse dette potensialet. Regjeringen skriver at de vil vurdere dette.
• Regjeringen kommer heller ikke med nye løfter til karbonfangstprosjektet til Hafslund Celsio på Klemetsrud – som er en del av Langskip.
• For et år siden varslet regjeringen at de vil innføre et forbud i 2030 mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industrien. I budsjettet for 2025 er beskjeden at forbudet etter 2030 kan komme til å inkludere direkte fyring.

Tiltak mot utslipp fra olje- og gassproduksjon

Hvorfor er dette viktig?
Produksjon av olje og gass bidro til utslipp av 11,5 millioner tonn CO₂e i 2023. Det er omkring en fjerdedel av Norges samlede klimagassutslipp. Utslippene kommer for det meste fra gasskraftverk som produserer strøm på sokkelen. Elektrifisering er løsningen på disse utslippene.

Hva har regjeringen allerede gjort?
Petroleumsnæringen og myndighetene er enige om at utslippene fra sokkelen skal reduseres til 6,8 millioner tonn CO₂e innen 2030 (det svarer til 50 prosent av utslippsnivået i 2005). Økte CO₂-priser frem mot 2030, som inkluderer både norsk CO₂-avgift og europeisk kvotepris, gjør elektrifisering stadig mer lønnsomt for selskapene. Tilgang på strøm er derimot en begrensende faktor.

Hva sier statsbudsjettet for 2025?

• I 2025 vil CO₂-avgiften for petroleumsvirksomheten økes til 814 kroner per tonn CO₂. Dette er lavere enn den generelle CO₂-avgiftssatsen. Legger man til forventet kvotepris for 2025, må olje- og gasselskaper neste år betale rundt 1640 kroner per tonn CO₂ de slipper ut.
• Elektrifisering handler om kraft på land, skriver regjeringen, og frem mot 2030 er det disse fire elektrifiseringsprosjektene som kan realiseres: Områdene Grane, Haltenbanken og Tampen på sokkelen, i tillegg til gassbehandlingsanlegget på Kårstø. Av disse fire prosjektene er det kun Tampen som ikke har fått tildelt kapasitet i kraftnettet.
• Regjeringen skriver at de har bedt Sokkeldirektoratet og NVE om å utarbeide et oppdatert kunnskapsgrunnlag om fremtidige kraft-fra-land-prosjekt. Kunnskapsgrunnlaget skal være ferdig høsten 2025.
• Regjeringen skriver at de ønsker at petroleumssektoren skal bidra mer til finansieringen av flytende havvind, men nevner ikke hvordan (utover å øke CO₂-prisingen frem mot 2030 i tråd med tidligere vedtak).

Tiltak for lavere utslipp fra jordbrukssektoren

Hvorfor er dette viktig?
Jordbruket slapp ut 4,5 millioner tonn CO₂e i 2023. Det svarer til nesten 10 prosent av samlede norske klimagassutslipp – en andel som de siste årene har økt. Den største utslippskilden innen jordbruk er husdyr. Sammenlignet med andre sektorer har det vært få politiske tiltak for å ta ned jordbrukets utslipp.

Hva har regjeringen allerede gjort?
I 2019 ble det inngått en intensjonsavtale mellom daværende regjering og jordbruksorganisasjonene om at utslippene i jordbruket skal reduseres og karbonopptaket økes, tilsvarende 5 millioner tonn CO₂e i perioden 2021-2030. Avtalen er lite konkret og er heller ikke juridisk bindende.

Hva sier statsbudsjettet for 2025?

• Regjeringen forventer at jordbrukets utslipp vil holde seg på dagens nivå i 2030. Det betyr at sektorens andel av samlede norske klimagassutslipp vil fortsette å øke.
• Den største pengeoverføringen til jordbruket skjer ikke over statsbudsjettet, men via det årlige jordbruksoppgjøret om våren. Regjeringen skriver at bevilgningen til klima- og miljøtiltak økte med 140 millioner i siste oppgjør, men innholdet i dette er vanskelig å kontrollere.
• En oppdatering siden fjorårets budsjettfremleggelse er at forventet klimaeffekt i 2030 ved bruk av metanhemmere i fôret til drøvtyggere er halvert – fra 1,4 til 0,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.
• Regjeringen skriver at de tar sikte på å legge frem en ny matkastelov i løpet av våren 2025.
• Regjeringen skriver at det er stort samsvar mellom det som er bra å spise for helsen og det som er bra for klima og miljø, men følger ikke opp med ny politikk. Derimot lover de en utredning som skal se på fremtidens matsystemer der folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk sees i sammenheng.
• Mer utredning: Fordi regjeringen varsler økt innblanding av biodrivstoff, skal Landbruks- og matdepartementet utrede virkemidler for økt norsk biodrivstoffproduksjon.

Tiltak for å øke kraftproduksjonen

Hvorfor er dette viktig?
Selv om nesten 100 prosent av Norges strømproduksjon er fornybar, er kun 53,1 prosent av Norges totale energiforbruk det samme. Norges har faktisk et høyere forbruk av fossil energi i dag enn vi hadde i 1990, fordi forbruket av gass på sokkelen har økt.

Miljødirektoratet har beregnet at for å nå klimamålene må vi bygge ut 43 TWh ny, fornybar kraftproduksjon innen 2035, sammenliknet med produksjonskapasiteten i 2022. Det betyr at vi i gjennomsnitt må bygge ut 3,5 TWh i året. I 2023 ble det kun bygd ut 0,85 TWh. Og første halvår i år er det satt i drift 0,18 TWh ny kraftproduksjon. Etter 2030 er ambisjonen at havvind skal forsyne Norge med store mengder ny kraft, men på kort sikt er det vann, landbasert vind og sol. I tillegg til energieffektivisering. Norge har et mål om å produsere 8 TWh solkraft i 2030. Hittil er det bygd ut 0,5 TWh solkraft i Norge.

Hva har regjeringen allerede gjort?
Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem høsten 2022, innførte regjeringen et høyprisbidrag på vannkraft. Dette innebar at store vannkraftverk ble ilagt en avgift på 23 prosent av prisen over 70 øre per kWh. I statsbudsjettet for 2024 – lagt frem høsten 2023, avviklet regjeringen høyprisbidraget. Regjeringen har innført grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med virkning fra og med inntektsåret 2024. I statsbudsjettet for 2024 ble produksjonsavgift på vindkraft – som ble innført 1. juli 2022, økt til 2,3 øre/kWh.

Regjeringen ga i fjor 140 millioner kroner mer til energimyndighetene (NVE, RME og Olje- og energidepartementet), som blant annet skulle bidra til raskere konsesjonsbehandling.

Regjeringen la frem en handlingsplan for energieffektivisering høsten 2024 der NVE fikk i oppdrag å utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømbruk i bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015.

Hva sier statsbudsjettet for 2025?

• Det ligger ingen forslag til styrking av budsjettene til verken NVE eller Energidepartementet som kunne gitt økt saksbehandlingskapasitet.
• Regjeringen foreslår å videreføre strømstøtteordningen og setter av 4,8 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2025. Strømstetteordningen gjør det mindre lønnsomt å investere i egenprodusert strøm og energieffektiviseringstiltak.
• Regjeringen opprettholder ambisjonene på havvind og vil lyse ut områder for havvindproduksjon på norsk sokkel i 2025. Regjeringen foreslår 35 milliarder kroner til støtteprogram for flytende havvind i områdene Vestavind F og Vestavind B.
• Regjeringen foreslår å øremerke 887 millioner kroner til energieffektivisering i boliger gjennom Enova og Husbanken.