Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Tyskland: Hva de kommende regjeringspartiene er enige/uenige om, og hva EU har i vente.
• Ukraina: EUs store gevinst ved medlemskap.
• Nye data: CO₂-utslipp i 2024, fornybarandel, sol-rekord, status for Danmark og Sverige.
• Kalender: Oppdatert frem til sommeren.

Tyske konservative vil svekke 2040-mål og kutte utslipp utenfor EU

Nyheten: I koalisjonsforhandlingene går søsterpartiene CDU/CSU inn for å tillate at utslippskutt i partnerland utenfor EU kan brukes til å innfri klimamålet for 2040. Dette er ikke lov i EU i dag.

Bakgrunn: Forhandlingene mellom CDU/CSU og SPD er inne i sluttfasen. Denne uken møtes sjefsforhandlerne for å hamre ut en avtale etter at grunnlaget er lagt i 16 arbeidsgrupper.

Klima og energi er blant saksområdene hvor det gjenstår en del uenighet å glatte ut mellom de to partiene. Energi og Klima har gått gjennom dokumentene fra arbeidsgruppen, som er lekket til offentligheten. Hovedpunkter:

Klimamål og Parisavtalen: Partiene forplikter seg på de tyske og europeiske klimamålene. Parisavtalen skal gjennomføres og Tyskland skal være klimanøytralt i 2045. Nå diskuteres det i EU hvor ambisiøst klimamålet for 2040 skal være. SPD støtter EU-kommisjonens forslag om 90 prosent kutt i 2040, men CDU/CSU har ikke forpliktet seg til dette, og åpner dermed for et mindre ambisiøst mål.

Utslippskutt utenfor EU? CDU/CSU vil fjerne «restutslipp» ved «troverdig CO₂-reduksjon i partnerland i tråd med de globale og europeiske reglene». I dag er ikke dette tillatt i EU. Alle utslippskutt for å nå 2030-målet skal gjennomføres innenfor EUs grenser, så en eventuell endring gjelder for perioden etter 2030. SPD ønsker ikke dette. Forslaget har ført til debatt i Tyskland: Klimaforsker Niklas Höhne fra New Climate Institute sier det ville være et «gigantisk skritt bakover». Politico melder at EU-kommisjonen nå ser på å tillate utslippskutt utenfor EU som et av flere alternativer.

Energiunion: Partiene går inn for å fullføre EUs indre marked for energi inkludert grensekryssende infrastruktur.

Energipriser: Forbrukere og bedrifter skal få kuttet strømprisen varig med minst 5 cent per kWh. Energiintensiv industri skal få subsidiert strømpris.

Karbonfangst og -lagring: Partiene vil legge frem et lovforslag umiddelbart for å gjøre fangst, transport og lagring av CO₂ (CCS) tillatt i Tyskland. Partiene er enige om å tillate CCS spesielt for industriutslipp som er vanskelig å kutte. SPD stritter imidlertid imot å tillate karbonfangst-teknologien på all industri og gasskraftverk.

Strømprissoner: Uavklart. SPD vil vurdere en oppdeling av landets ene strømprissone, slik tilknyttede naboland som Norge og Sverige vil, men CDU/CSU ønsker ikke dette.

Balanse-kraftverk: Så raskt som mulig skal det lyses ut støtte til inntil 20 GW med nye gasskraftverk innen 2030. Den nåværende regjeringens betingelse om at gasskraftverkene skal kunne kjøres på hydrogen senere, er ikke nevnt.

Hydrogen: Enighet om å akselerere satsingen på en hydrogensektor. Til nå har Tyskland satset klart mest på grønt hydrogen, men den nye regjeringen vil være mer pragmatisk: «I oppbyggingsfasen må alle farger benyttes», heter det. Blått hydrogen fra fossil gass med CCS blir altså mer aktuelt. Tyskland skal innta en ledende rolle i et nytt europeisk hydrogen-initiativ.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Kull-utfasing: Holder fast ved opprinnelig plan om stenging av de siste kullkraftverkene innen 2038. Dagens regjering ville fremskynde dette til 2030.

Kjernekraft: CDU/CSU vil støtte forskning i Europa på neste generasjons kjernekraft. SPD er uenig, og avviser også ønske fra CDU/CSU om en ny vurdering av muligheten for å starte opp igjen de nedstengte tyske kjernekraftverkene.

Bolig-varme: Uavklart – CDU/CSU vil oppheve dagens lovgivning, mens SPD vil nøye seg med en lovendring.

Elbil/transport: Partiene vil gi nye kjøps-insentiver for elbiler, men det er uenighet om noen punkter. CDU/CSU stritter imot innføring av fartsgrense på 130 km/t på motorveiene.

Hva skjer videre? Partiene kan bli enige om en koalisjonsavtale i midten av neste uke, melder Table Media. SPDs medlemmer skal godkjenne avtalen i en avstemning før den kan undertegnes. 7. mai kan Friedrich Merz bli valgt til forbundskansler, men dette er ikke bekreftet.

Brukbart utgangspunkt: Tyskland er på sporet til å nå sitt eget klimamål for 2030 (65 prosent lavere utslipp enn i 1990), melder landets miljødirektorat Umweltbundesamt. Men det ser langt dårligere ut for EU-forpliktelsene i sektorene utenfor kvotemarkedet, der Tyskland risikerer store bøter fra EU.

Vil Tyskland ta tilbake lederrolle i EU? «Mer enn noen gang trenger EU et sterkt Tyskland som bidrar med europeisk overbevisning, ideer og engasjement,» skriver CDU/CSU og SPD i et av de lekkede dokumentene fra samtalene.

Under Scholz-regjeringen har Tyskland ofte avstått fra å stemme i EU-rådet fordi de tre partiene ikke ble enige seg i mellom, kjent som «German vote». Slik har landet ofte blokkert viktige avgjørelser, skriver EU-forskerne Sophie Pornschlegel og Sophia Russack på bloggen Der (europäische) Föderalist.

Presset på Merz og den nye regjeringen vil bli enormt: «I dagens geopolitiske situasjon må den nye regjeringen vise mye mer EU-lederskap enn før», skriver de to.

At det bare blir to partier i regjeringen, vil gjøre det lettere å tale med én stemme i EU (formelt er CDU/CSU to partier, men opptrer som ett). Regjeringens økonomiske agenda stemmer svært godt overens med EU-kommisjonens prioritering av konkurransekraft, konkluderer de.

– Ukraina i EU styrker sikkerhet og grønn omstilling

Nyheten: Mat, energi, metaller, råvarer, forsvar og IT: På alle disse områdene ville et ukrainsk EU-medlemskap gjøre Europa sikrere og mindre avhengig av import, skriver forskere.

Bakgrunn: Philipp Lausberg og Svitlana Taran fra tankesmien European Policy Centre legger i en analyse frem den strategiske begrunnelsen for å ta Ukraina inn i EU. Blant mange fordeler er matsikkerhet: Ukrainas store landbrukssektor ville øke EUs dyrkbare mark med rundt en tredel og styrke EUs rolle som geostrategisk aktør og en garantist for global matsikkerhet.

Tilgang til landets omfattende energiressurser ville redusere Europas høye energipriser og styrke sikkerheten. Innen fornybar energi ville Ukrainas betydelige mengder vannkraft, store biomasse-ressurser og økende produksjon av sol- og vindkraft hjelpe i EUs grønne omstilling. Metaller og råmaterialer som er nødvendig i omstillingen, kan Ukraina også tilby.

Hva skjer videre? Ukraina ble offisiell kandidat til EU-medlemskap i juni 2022. I juni 2024 ble forhandlinger om medlemskap formelt innledet. Ifølge EU-kommisjonen kan de første to av seks forhandlingsbolker åpnes i løpet av første halvår 2025. Les mer om hva det blir forhandlet om.

Sikkerhetsgevinsten av klimapolitikk: En ambisiøs klimapolitikk i EU har en direkte, målbar sikkerhetspolitisk gevinst, ifølge et politikknotat fra økonomi-instituttet IfW i Kiel. For hver euro spart på å kutte innkjøp av olje, reduseres Russlands inntekter med 13 cent. Årsaken er at den globale markedsprisen på olje ville falle. «Ut fra ren egeninteresse burde EU øke skattene på olje og gass, eller redusere etterspørselen etter olje og gass med andre tiltak,» sier Joschka Wanner, en av forfatterne.

Norge og EU: Tunge EØS-saker

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

Norge starter snart EØS-forhandlinger om omstridt skogsregelverk

Norge med klar beskjed til EU: Ikke rør «sluttdatoen» for diesel- og bensinbiler

Tre omstridte energidirektiver inn i EØS-avtalen i juni. Dette var et hovedtema i møtet i Stortingets europautvalg 6. mars.

Norge tar inn 80 nye EU-lover i EØS-avtalen

Høringer: Kjernekraft og vindkraft i Sverige

Miljødirektoratet: Planer om nytt kjernekraftverk i Varberg i Sverige. Frist 9. april.

Miljødirektoratet: Klinthögen vindkraftverk i Bengtsfors og Dals-Eds kommuner i Sverige. Frist 4. mai.

Nye data: Vriene sektorer

Utslippsestimat 2024: EU reduserte CO₂-utslippene med 2,9 prosent i 2024, ifølge estimater fra Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA). Hovedgrunnen var – igjen – mindre brenning av kull til kraftproduksjon. Utslippene innen transport (+1,4 prosent) og industri og bygg (+0,6 prosent samlet) økte imidlertid. EU er nødt til å få fart på elektrifisering og andre tiltak i disse sektorene.

47 prosent: Det var andelen kraftproduksjon i EU fra fornybar energi i 2024, melder Eurostat. I mars 2025 sto solkraft for over 10 prosent, en ny rekord.

Energi i EU 2024: Energiprisene i EU var i 2024 de laveste siden 2021, melder Acer. Byråets markedsrapport inneholder et sett anbefalinger for energisektoren.

Notert: Karakterbok for Danmark og Sverige

Danmark – innen rekkevidde: Det danske klimamålet, 70 prosent lavere utslipp i 2030 enn i 1990, er innen rekkevidde, skriver Klimarådet i sin siste statusrapport. Danmark ser også ut til å kunne klare sine EU-forpliktelser i sektorene utenfor kvotemarkedet. Men usikkerhet gjenstår, og regjeringen må ha fokus på implementering, anbefaler rådet.

Sverige – utilstrekkelig: Klimatpolitiska rådet retter igjen skarp kritikk mot regjeringens klimapolitikk i sin årlige rapport: Den er ikke nok til å nå landets klimamål og EU-forpliktelser innen 2030. Det begynner å bli knapt med tid til å vedta virksom politikk. Rådet peker på at Sveriges utslipp økte i 2024, blant annet på grunn av regjeringens beslutning om å senke kravene til biodrivstoff.

Finans, industri, bil …: EU-kommisjonen har de siste ukene lansert en rekke initiativer med fellesnevner å styrke konkurransekraft og øke investeringer. Les Alf Ole Asks dekning og lytt til podkast der satsingene drøftes:

• Industriens klimabank: Ny EU-bank for avkarbonisering av industrien
• Spare- og investeringsunion: Mer penger til forsvar og det grønne skiftet
• Metallindustrien: Handlingsplan for stål og metaller
• Bilindustrien: Nye forslag skal hjelpe den over kneika

Kalender: På dagsordenen fremover

31. mars-3. april: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

7. april: Berlin: Det internasjonale energibyrået (IEA) legger frem en analyse av Tysklands energipolitikk.

9. april: Brussel: EU-kommisjonen legger frem handlingsplan for kunstig intelligens.

8.-10. april: København: Wind Europe, årskonferanse.

15. april: Copernicus legger frem rapporten European State of the Climate 2024.

28.-29. april: Warszawa: EUs miljøministre møtes (uformelt).

29. april: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

Slutten av april eller begynnelsen av mai: Berlin: Friedrich Merz kan bli valgt til forbundskansler i Tyskland.

6. mai: Brussel/digitalt: Horizon Europe informasjonsdag om finansiering av klima-, energi- og mobilitetsforskning.

8. mai: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

12.-13. mai: Warszawa: EUs energiministre møtes (uformelt).

16. mai: Albania: Møte i Det europeiske politiske fellesskap.

19. mai: Storbritannia: Toppmøte mellom Storbritannia og EU.

21.-22. mai: Brussel: Møte i EØS-rådet.

5. juni: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

5. juni: Luxembourg: EUs transportministre møtes.

6. juni: Oslo: SSB legger frem Norges utslippstall for 2024.

10.-12. juni: Brussel/digitalt: European Sustainable Energy Week.

13. juni: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

16. juni: Luxembourg: EUs energiministre møtes.

17. juni: Luxembourg: EUs miljøministre møtes.

26.-27. juni: Brussel: Det europeiske råd – EUs stats- og regjeringssjefer møtes.

30. juni: Frist for EUs medlemsland til å levere sosiale klimaplaner under det nye sosiale klimafondet.

1. juli: Danmark overtar formannskapet i EUs ministerråd.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, EFTA, Clean Energy Wire, Stortinget, SSB, Trøndelag Europakontor.)

***

Tips oss gjerne om temaer vi bør ta opp og arrangementer og hendelser som du mener vi bør ta med i kalenderen.