Klimamål og grønn omstart: Nå er det opp til Tyskland å finne EU-løsningene - Energi og Klima

Klimamål og grønn omstart: Nå er det opp til Tyskland å finne EU-løsningene

Hvis det er ett EU-land som kan lose gjennom skjerpede klimamål, så er det Tyskland, sier ekspert i forkant av at tyskerne tar over formannskapet i unionen. Les også om: Grønn omstart i fare, åpne markeder og klimaløsninger, biomangfold og mat.

Tyskland - her kanslerens kontor i Berlin - får en nøkkelrolle i å drive frem EUs grønne giv når landet overtar formannskapet i EU 1. juli. Samarbeidet med Frankrike fungerer nå bedre enn på lenge. (Foto: Bundesregierung)

Siste nytt og aktuell bakgrunn om EUs grønne giv.

Merkel må vise klimalederskap

Nyheten: Kompromiss om nytt klimamål, gjenreisingspakke med tydelig grønt preg – dette er bare to av oppgavene Tyskland må løse som formannsland i EU det neste halvåret.

Bakgrunn: Selve kjernen i EUs grønne giv er det ingen som stiller spørsmål ved. Likevel blir det vanskelig å bli enig om et skjerpet klimamål for EU i løpet av høsten, og det hele kan bli utsatt, sier seniorforsker Susanne Dröge ved tankesmien SWP i Berlin i intervju med Energi og Klima. Men det er heldig at akkurat EUs største land overtar formannskapet nå.

#EUklima – et nyhetsbrev om EUs grønne giv

I nyhetsbrevet #EUklima velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs grønne giv (European Green Deal). #EUklima sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov.

Abonner på #EUklima:

– Hvis noe formannskap skal klare å hale dette i land, er det Tysklands, sier hun.

Gjenreisingspakken og EU-budsjettet blir en annen stor test. Forbundskansler Angela Merkel er optimistisk: Hun venter en avtale om krisepakken på hundrevis av milliarder euro i juli, sa hun 16. juni.

Det store bildet: I mangel av klimapolitisk interesse fra USA har mange håpet at EU og Kina kunne ta globalt lederskap sammen. Men dette er urealistisk, i hvert fall hvis Donald Trump vinner presidentvalget i høst, mener Susanne Dröge: – Jeg ser ikke at det er sannsynlig med noe konstruktivt klimalederskap mellom EU og Kina alene, sier hun.

Vil du gå dypere? Tankesmien E3G har en oversiktlig analyse av hvordan Tyskland må navigere gjennom et mangfold av kriser i høst.

Frykter utvanning av grønn satsing i gjenreisingspakke

Nyheten: Grønn omstilling skal være et hovedformål i EUs gjenreisingspakke, men vage kriterier for tildeling av støtte åpner for svekket grønn satsing eller til og med milliarder til fossil energi, sier direktør for energi Thomas Pellerin-Carlin ved Jacques Delors Institute.

Bakgrunn: Den største delen av gjenreisingspakken som Europakommisjonen nylig foreslo, skal gå til medlemslandene basert på planer de selv utarbeider. Men kriteriene som kommisjonen vil vurdere planene etter, må bli klarere for å sikre en tilstrekkelig andel grønne tiltak, mener Pellerin-Carlin. Han foreslår blant annet at kommisjonen må si nei til planer med tiltak som hindrer grønn omstilling.

I intervjuet med Energi og Klima får du også en oversikt over hvordan gjenreisingspakken skal fungere.

Hva skjer videre? Forhandlingene om gjenreisingspakken begynner for alvor i EU 19. juni med en videokonferanse blant stats- og regjeringssjefene. Pakken må vedtas enstemmig blant medlemslandene og med flertall i Europaparlamentet.

Vil du gå dypere? I en Euractiv-artikkel forklarer kommisjonen hvorfor den vil gi medlemslandene så stort spillerom i prioriteringen av midler fra gjenreisingspakken.

Ekspertutvalg: Tyskland må stenge ned kullkraft fortere

Nyheten: Større fart på energiomstillingen i Europa gjennom EUs grønne giv betyr at Tyskland må fase ut kullkraft raskere enn landet har planlagt, tilrår et uavhengig ekspertutvalg.

Bakgrunn: Den bredt sammensatte tyske kullkommisjonen foreslo i fjor en plan der landets siste kullkraftverk stenges innen 2038. Et lovforslag drøftes nå i parlamentet.

Etter at forslaget ble lagt frem, har europeisk kullkraft blitt langt mindre konkurransedyktig på grunn av høyere pris på CO2-utslipp, lave gasspriser og mer fornybar kraft. Og EUs grønne giv vil antakelig medføre et skjerpet klimamål, noe som betyr at også Tyskland må øke sine ambisjoner, skriver ekspertutvalget i sin nye rapport. Utvalget gir regjeringen råd om fremdriften i energiomstillingen (Energiewende).

Utfasingen av kull må skje betydelig fortere og i stor grad være markedsdrevet via CO2-prisen i kvotemarkedet, skriver utvalget. Det kritiserer også kompensasjonen som kullkraftselskaper får utbetalt som del av kullkommisjonens plan. Det gir risiko for at kullkraftverk holdes i drift lenger enn de ellers ville ha blitt, mener utvalget. Det tilrår også bl.a. en bred reform av tyske energiavgifter og hurtigere utbygging av fornybar energi.

Vil du gå dypere? Last ned ekspertutvalgets rapport.

Grønn giv i EU er vel og bra, men resten av verden må følge etter

Nyheten: Åpen konkurranse i energisektorene er essensielt for å spre grønn omstilling til resten av verden, skriver ekspert på klimapolitikk David Victor. EU har et godt grunnlag, og den grønne given setter det «på steroider».

Bakgrunn: Europa ser ut til å bli ganske alene om en grønn omstart av økonomien etter koronakrisen. Men et hypergrønt Europa vil ikke hjelpe klimaet hvis verden for øvrig ikke omstiller seg, skriver Victor i en analyse i YaleEnvironment360. Europa står bare for 9 prosent av globale utslipp.

Den gode nyheten er at nesten alle elementer i en utenrikspolitisk strategi for å spre den grønne given, er til stede, ifølge Victor:

  • Markedstilgang: Åpen konkurranse i nøkkelmarkeder, som fornybar energi, er essensielt: Det øker etterspørselen, som igjen betyr mer robuste internasjonale verdikjeder, raskere teknologiske fremskritt og lavere kostnader for alle land.
  • Industripolitikk: Der teknologien ikke er moden, trengs støtte til demonstrasjonsprosjekter og forsikringer om at selskaper som satser, vil ha et marked. Victor trekker frem karbonfangst og -lagringsprosjektet Northern Lights som eksempel på dette – der støtten kommer fra EU og Norge.

Det som derimot ikke er helt på plass, er robuste allianser med de største utslippslandene, spesielt Kina. Åpenhet er i både Europa og Kinas interesse, mener Victor.

Vil du gå dypere? CarbonBrief har en oversikt over grønt innhold i ulike kriseplanene som er foreslått i ulike land og regioner.

Biomangfold og mat – er EU på bærekraftsporet?

Nyheten: Strategiene for biologisk mangfold og bærekraftig matproduksjon er pilarer i EUs grønne giv. I en bakgrunnsartikkel skrevet for Energi og Klima vurderer førsteamanuensis Inger E. Måren ved Universitetet i Bergen innholdet i de nylig presenterte strategiene.

Bakgrunn: «Covid-19-pandemien har vist oss den nære koblingen mellom miljøet og menneskers helse. Pandemien har også gjort behovet for ambisiøs handling klarere og større enn noen gang,» skriver Måren i artikkelen. Noen av hennes hovedpunkter:

  • I beste fall kan EU nå bane vei og lede en politikk for biomangfoldsbevaring i en tid der vi står overfor en global krise – minst en million arter står i fare for å bli utryddet.
  • Biomangfoldstrategien gjenspeiler en noe gammeldags måte å tenke natur- og miljøforvaltning på. Naturbaserte løsninger må isteden ses som selve grunnlaget for samfunnsutviklingen.
  • Mat-strategien fremstår som fremoverlent, ambisiøs og relativt konkret fordi den dekker alle hovedleddene i matsystemet – fra hvordan bøndene produserer maten til hva som skjer med den etter at den er solgt til konsumentene.
Ad

Nytt siden forrige utgave

Grønnere Irland: Partiene Fianna Fáil, Fine Gael og De grønne er enige om å danne regjering i Irland. Ifølge avtalen skal Irland kutte klimagassutslipp med hele 7 prosent i året frem til 2030. Karbonskatten skal økes og utbygging av infrastruktur for fossil energi stoppes. Et karbonbudsjett vil sette utslippsgrenser for alle sektorer, inkludert det økonomisk viktige landbruket.

Hydrogenallianse: Seks EU-land og Sveits går i et felles brev inn for økt EU-finansiering av hydrogen som del av gjenreisingspakken. Landene, blant dem Nederland, Tyskland og Frankrike, vil ha produksjonsmål for 2030 og insentiver for å produsere «ren» hydrogen. Europakommisjonen vil presentere sin hydrogenstrategi 8. juli.

Løypemelding for fornybarmål: EU ligger an til å klare (det nåværende) målet om at fornybar energi skal utgjøre minst 32 prosent av energiforbruket i 2030, ifølge en foreløpig vurdering av medlemslandenes energi- og klimaplaner. Hvis EUs utslippsmål for 2030 blir skjerpet, må imidlertid mer fornybar også til.

Investormerking av «brune» selskaper? Selskaper som skader miljøet bør identifiseres av EU slik at investorer kan vurdere klimarisiko bedre, foreslår Den europeiske sentralbanken i et innspill til videreutvikling av et grønnere finanssystem. EUs nye klassifiseringssystem har motsatt tilnærming og blinker ut klimavennlige investeringer.

#Elektrisktransport: Nytt fra Energi og Klima: Nyhetsbrevet #Elektrisktransport samler nyheter og analyser om utviklingen mot en utslippsfri veitransport. Abonner her.

Fornybare investeringer: I 2019 gikk USA forbi Europa i investeringer i fornybar energi. Generelt er investeringsnivået for lavt til å nå klimamålene.

På dagsordenen fremover

19. juni: Brussel: Videokonferanse i Det europeiske råd. Gjenreisingspakke og budsjettramme for 2021-27 på dagsordenen.

2. juli: Berlin: Hele Europakommisjonen møter medlemmene i den tyske Forbundsdagen og Forbundsrådet. Tyskland overtar EU-formannskapet 1. juli.

8. juli: Brussel: Europakommisjonen legger frem hydrogenstrategi

8. juli: Brussel: Europakommisjonen legger frem strategi for integrasjon av energisystemer

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.