Vi har valgt ut disse sakene om EUs grønne giv fra den siste tidens nyhetsbilde.

Baserer EU-omstart på grønn vekst

Nyheten: Grønne initiativer er et av tre satsingsområder i EUs fond for gjenreising etter koronakrisen. Hele fondet bør være på 750 milliarder euro, foreslår Europakommisjonen.

Bakgrunn: I eurosonen kan nedgangen i økonomien bli fra 8 til 12 prosent av BNP i 2020, ifølge Den europeiske sentralbanken. EU samlet vil få en nedgang på mer enn 7 prosent, og den kan bli så mye som 16 prosent hvis det kommer en ny bølge av koronasmitte, advarer Europakommisjonen.

Kommisjonen foreslår at gjenreisingsfondet pluss ulike andre ekstratiltak blir integrert i EUs flerårige budsjettramme (MFF). De ekstra midlene, 750 milliarder euro, skal lånes i finansmarkedene. 500 milliarder skal deles ut gjennom EU-budsjettet, mens 250 milliarder gis som lån til medlemslandene.

Landene, regionene og bransjene som er hardest rammet, skal få mest.

Den grønne given blir et av tre områder som prioriteres, ved siden av digitalisering av det indre markedet og støtte til bedrifter og arbeidstakere. Dette er de viktigste satsingene som kommisjonen mener skal gi grønn vekst:

• Renovering: Målet er å doble den årlige andelen av bygninger som renoveres.
• Fornybar energi og grønn teknologi: Utløse investeringer i teknologi for fornybar energi, energilagring, hydrogen, batterier, karbonfangst og -lagring. Ekstra satsing på havvind. Finansiering bla. gjennom forskningsprogrammet Horizon Europe, som vil få ekstra midler.
• Transport: Øke farten på produksjon og overgang til «bærekraftige kjøretøy og fartøy» og alternative drivstoff. Finansiere en million ladepunkter og andre tiltak for omstilling.
• Rettferdig omstilling: Et tidligere lansert fond for «rettferdig omstilling» blir betydelig større – fra 7,5 til 40 milliarder euro.

Generelt skal 25 prosent av hele budsjettet brukes på klimarettede investeringer. EUs system for å definere bærekraftige investeringer skal tas i bruk for å kontrollere at investeringene er «grønne.»

Det store bildet: «Europas øyeblikk», kalte kommisjonspresident Ursula von der Leyen pakken med tiltak som ble lagt frem 27. mai. Mye i kommisjonens forslag ligner det Emmanuel Macron og Angela Merkel sammen presenterte sist uke. Grepet om å låne de ekstra midlene ses som et nytt, viktig skritt mot mer integrasjon i EU. Omfanget er stort, men måtte også være det for å gi et troverdig svar på den historiske utfordringen.

Hvor er konfliktene? Allerede i forkant av presentasjonen hadde «de sparsommelige fire», Nederland, Østerrike, Danmark og Sverige, kritisert at mesteparten av de nye midlene skal deles ut – de vil heller at landene skal måtte låne.

Kommisjonen vil betale ned gjelden som tas skal tas opp med nye «egne» inntekter istedenfor å be medlemslandene betale. De nye inntektene kan komme fra en eller flere kilder: Utvidelse av EUs kvotemarked til skipsfart/luftfart, en ny karbontoll, en skatt på engangsplast, en digitalskatt eller skatt på store konserner. Dette forslaget vil det også bli strid om.

Hva skjer videre? Budsjettet, og dermed gjenreisingsmidlene, må vedtas enstemmig av medlemslandene og av et flertall i Europaparlamentet. Avgjørelsen vil falle etter toppmøteforhandlinger mellom stats- og regjeringssjefene. Kommisjonen ber om at beslutningen kommer senest i juli.

Vil du gå dypere? Se samleside med dokumentasjon om gjenreisingsfondet og EU-budsjettet.

Hydrogen: «Norge førstevalg for EU«

Nyheten: Norge er et førstevalg når EU skal finne partnere til sin hydrogensatsing, ifølge en ny analyse fra den tyske regjeringens tankesmie Stiftung Wissenschaft und Politik (SWP).

Bakgrunn: Både på EU-nivå og i medlemslandene arbeides det intenst med strategier for hydrogen som energibærer. Hydrogen er allsidig og forventes å spille en viktig rolle bl.a. i avkarbonisering av transport og industri, samt i energilagring.

For Tyskland blir det avgjørende å knytte sin hydrogenstrategi tett til EU-samarbeidet, skriver SWP-forskerne. «På etterspørselssiden er det bare i EU samlet at den nødvendige kritiske massen for å utløse investeringsbeslutninger kan oppstå,» skriver Kirsten Westphal, Susanne Dröge og Oliver Geden. En sentral rolle for EU blir å sertifisere hydrogen og slik definere utslippene knyttet til de ulike måtene å produsere hydrogen på, skriver de.

Mange setter nå sin lit til utslippsfritt «grønt» hydrogen (elektrolyse med fornybar energi), men også andre produksjonsmåter må tillates i starten, mener forskerne. I en overgangsfase kunne EU også ta i betraktning «blått» hydrogen (fra naturgass med karbonfangst og -lagring, CCS), som den norske regjeringen og norske miljøer vil satse på. Også andre forskningsmiljøer har gitt råd om å være fleksibel i valget av produksjonsmåter.

Både grønt og blått hydrogen betegnes som «rent» (clean) hydrogen i fagdebatten.

Europakommisjonen planlegger nå en egen hydrogenstrategi. I et høringsdokument publisert 26. mai slås det fast at oppskalering av produksjon av grønt hydrogen skal prioriteres, men at produksjon av den blå varianten kan bidra til å møte etterspørselen etter hydrogen i en overgangsfase. Hvor lang denne overgangen skal være, er ikke definert.

EU og Tyskland trenger partnere, og her er Norge et førstevalg, mener SWP-forskerne. Norge er også en viktig leverandør av olje, gass og strøm og del av EØS, viser de til.

Teknologisk kan Norge bli en leverandør til EU av «rent» hydrogen, utdyper Westphal overfor Energi og Klima. Samtidig kan Norge ta imot CO₂ via rørledninger eller i flytende form, slik det er tenkt i karbonfangst- og lagringsprosjektet Northern Lights, fremhever hun.

Hva skjer videre? Hydrogen er et av de prioriterte områdene i Europakommisjonens gjenreisingsfond (se over).

Den nye hydrogenstrategien er også ventet før sommeren, og hydrogen vil bli del av en strategi for et integrert energisystem (sektorintegrasjon) som kommisjonen skal presentere 24. juni. Og endelig vil kommisjonen som del av den grønne given i år opprette en «Clean Hydrogen Alliance» som skal føre sammen de ulike hydrogen-aktørene.

Både Danmark, Nederland og Portugal har nylig presentert ambisiøse hydrogenplaner. Den tyske regjeringens hydrogenstrategi er ventet om kort tid, og den norske regjeringen arbeider også med sin strategi.

Vil du gå dypere? Les ekspertintervju med Sintefs Nils Røkke: – Slutt å nøle med hydrogensatsingen!

Hydrogenkonferansen arrangert av Norsk Hydrogenforum går av stabelen 3. juni.

Fransk veihjelp med betingelser

Nyheten: Den franske regjeringen vil redde landets hardt rammede bilindustri med støtte verdt 8 milliarder euro. Motytelse: Akselerert omstilling til elbiler og batteriproduksjon.

Bakgrunn: 400.000 arbeidsplasser i bilindustrien er truet av koronakrisens bråstopp. President Emmanuel Macron vil at Frankrike skal produsere en million el- og hybridbiler innen fem år og bli ledende på lavutslippsbiler. Viktigste punkter i pakken:

• Produksjon: Industrien skal beholde produksjon i Frankrike og flytte noe virksomhet hjem. Renault og PSA lover å øke elbilproduksjonen.
• Batterier: Renault slutter seg til fransk-tysk allianse for batteriproduksjon planlagt av bl.a. PSA, Siemens og Saft.
• Insentiver: Økning av støtten forbrukere får ved kjøp av elbil til 7000 euro.
• Vrakpant: 3000 euro til den som vraker sin gamle bil og kjøper en ny innen nyttår, 5000 euro hvis den nye er elektrisk.
• Lading: 100.000 ladepunkter innen 2021.

– Europeisk mat skal sette global standard for bærekraft

Nyheten: Miljø- og klimaavtrykket fra EUs matsystem skal bli mindre gjennom store kutt i bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel, mer økologisk landbruk og merking av sunn og bærekraftig mat. Samtidig skal biologisk mangfold styrkes ved økt vern av naturområder og omfattende skogplanting, foreslår Europakommisjonen i to nye strategier.

Bakgrunn: Koronakrisen har synliggjort risikoene ved rovdrift på naturen. Kommisjonen vil svare ved å styrke arbeidet for bærekraft i landbruk og naturforvaltning i EU, og vil gjøre dette til en sentral del av sin grønne giv («Green Deal»).

Europeisk mat bør bli «den globale standarden for bærekraft», er målet Kommisjonen setter seg.

De viktigste forslagene i strategiene «Farm to fork» og «Europeisk biologisk mangfold», som ble presentert 20. mai:

• Halvere bruk av kjemiske plantevernmidler innen 2030. Også farligere plantevernmidler halveres
• Redusere bruk av kunstgjødsel med minst 20 prosent innen 2030
• Halvere salg av antibiotika til dyr innen 2030
• Minst 25 prosent av landbruksarealet skal dyrkes økologisk innen 2030 (andelen økologisk var 7,5 prosent i 2018)
• Plante tre milliarder trær innen 2030
• Gi rettslig vern til minst 30 prosent av land- og 30 prosent av sjøområder innen 2030
• En tredjedel av disse områdene skal underlegges et strengt vern
• Strengt vern av all primærskog (naturskog uten tydelige inngrep fra mennesker)
• Et eget initiativ for støtte til karbonlagring i landbruk og skogbruk
• Gjennomgang av reglene for bruk av biomasse i energiproduksjon. Bruk av hele trær og plantevekster til energi bør minimeres

Kommisjonen slår fast at den nødvendige omstillingen av matsystemet ikke kan skje uten at folk legger om dietten. Over 20 prosent av all mat som produseres i EU, kastes, og over halvparten av alle voksne er overvektige. Kommisjonen skygger likevel unna å komme med direkte diettråd, som reduksjon av kjøttforbruk. Isteden satser den på at virkemidler som et nytt system for merking av matprodukters ernæringsinnhold skal dulte forbrukerne i riktig retning.

Strategiene har fått en blandet mottakelse. COPA, som representerer bondelag og landbrukssamvirker på EU-nivå, ser Europakommisjonens strategier som et «angrep på europeisk landbruk». Hvis forslagene blir virkelighet, blir resultatet nedleggelse av bruk i Europa og utflytting av matproduksjon til tredjeland, mener COPAs president.

Miljøorganisasjonen Friends of the Earth ser positive tegn, men mener strategiene ikke går langt nok til å skape systemendring. Organisasjonen ønsker bl.a. å gå hardere til verks mot industrilandbruk og kjøtt-, melk- og eggproduksjon.

Fagsjef Arne Ivar Sletnes i Norsk Landbrukssamvirke kaller forslagene «en liten landbruksrevolusjon». Han peker på at EU-regler for bærekraftmerking av mat kan bli tatt inn i norsk lovverk via EØS-avtalen.

Det store bildet: Landbruket står for om lag 10 prosent av EUs klimagassutslipp.

Hva skjer videre? Strategien sendes på høring. Mange av initiativene vil bli innarbeidet i EUs felles landbrukspolitikk, som må støtte oppunder den grønne given, krever Kommisjonen.

EU skal bruke handelsavtaler til å sette igjennom egne standarder for bærekraft i andre deler av verden. Kommisjonen skriver at EU bør gå inn for en ambisiøs global avtale om biologisk mangfold på den neste FN-konferansen, som skal avholdes i Kina.

Vil du gå dypere? Last ned EU-dokumentene om «Farm to fork» og europeisk biologisk mangfold.

Les mer om forholdet mellom klimaendringer og naturmangfold, og om FNs rapport om klimaendringer og arealbruk.

Frankrikes klimapolitikk etter de gule vestene

Nyheten: Lobbygrupper vil forsøke å sette miljøhensyn til side når covid-19-krisen skal bekjempes. Men det er nå vi har en gyllen sjanse til å skape morgendagens industri i Europa, sier en av Frankrikes fremste klimaeksperter i intervju med Energi og Klima.

Bakgrunn: Med det fransk-tyske forslaget om gjenoppbygging av EUs økonomi – med sterkt grønt preg – har Frankrike igjen tatt initiativet i europeisk klimapolitikk.

Katheline Schubert er økonomiprofessor og medlem av det franske klimarådet, et uavhengig organ som vurderer regjeringens klimainnsats. Hovedbudskap fra vårt intervju med henne om Frankrike og EU i lys av koronakrisen, folkelig protest og klimautfordringene:

• Høyere avgift på utslipp er urettferdig uten korrigerende tiltak, blant annet finansiell omfordeling til fordel for de med lavest inntekt. Protestene fra de gule vestene oppstod fordi regjeringen ikke traff slike tiltak.
• Store investeringer i Europa etter covid-19-krisen er en sjanse til å utløse omfattende endringer i økonomien
• Bilprodusentene kan støttes etter koronakrisen på betingelse av at de i stor målestokk omstiller produksjonen til el- eller hydrogenkjøretøy.
• Atomkraft er ingen energikilde for fremtiden, men kan benyttes som en hjelpemekanisme i påvente av effektiv lagring av fornybar energi

Forskningssatsing for den grønne given

Nyheten: EUs grønne giv skal støttes med satsing på forskning under dagens forskningsprogram Horizon 2020 og etterfølgeren Horizon Europe. I første omgang lyses det ut prosjekter for nærmere 1 milliard euro.

Vil du gå dypere? Les mer om utlysningen og delta i høring.

Nytt om EUs grønne giv siden forrige utgave

Hva er klimavennlige investeringer? EUs nye system for å klassifisere bærekraftig økonomisk aktivitet vil revolusjonere hvordan utslipp og karbonfotavtrykk måles. For første gang blir det mulig for finansbransjen å systematisk vurdere om investeringer er i tråd med Paris-avtalen, skriver Heidi Finskas og Lars Erik Mangset fra KLP i en analyse for Energi og Klima.

Danske energiøyer: Den danske regjeringen vil bygge to energiøyer med til sammen 4 GW havvind i Nord- og Østersjøen. Krafteksport og hydrogenproduksjon er en viktig del av satsingen, som er del av regjeringens klimahandlingsplan. Se også Danmarks innspill til grønt innhold i EUs krisepakke.

Grønn omstart må være kjapp og gi jobber: En grønn økonomisk støttepakke i EU etter koronaviruset må være massiv og målrettet, ifølge et nytt notat fra tankesmien Europe Jacques Delors. Det bør satses på prosjekter som kan settes i gang raskt og skaper arbeidsplasser – særlig i byggsektoren.

Norske muligheter i grønn giv: Nå har Norge muligheten til å ta en lederposisjon ved å spille inn løsninger for et grønt skifte i en tidlig fase av EUs forhandlinger, skriver Kristin Karlstad og Tarald Fidjeland i konsulentselskapet Boldt.

På dagsordenen fremover

Fra 27. mai: Norsk-Tysk Handelskammer og Innovasjon Norge i Tyskland arrangerer en serie webinarer om den grønne given og andre aktuelle energi- og klimaspørsmål.

28. mai: Møte i Europaparlamentets miljøkomite

3. juni: Hydrogenkonferansen

5. juni: Webinar: The plan for europe’s recovery: opportunities for energy sector, med generaldirektør for energi Ditte Juul Jørgensen i Europakommisjonen.

18-19. juni: Møte i Det europeiske råd (EUs stats- og regjeringssjefer), Brussel.

24. juni: Europakommisjonen presenterer «strategi for smart sektorintegrasjon,» Brussel.

1. juli: Tyskland overtar formannskapet i EU.