Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Fra klimalover til konkurransekraft – EUs prioriteringer
• Lov om restaurering av natur – neste kinkige EU-sak for regjeringen
• Nye data: Det grønne skiftet i Europas kraftsektor suser videre
• Nattog til København likevel? Måske!

Mer pragmatisk – og mer global?

Nyheten: EU-toppene samler seg om en klimastrategi med økonomien i fokus. Unionen må jobbe mer med tredjeland rundt om i verden for å eksportere klimaløsninger som karbonprising og lavkarbonteknologi, anbefaler ledende EU-forskere.

Bakgrunn: EU-toppmøtet sist uke ble enig om en strategisk dagsorden for den kommende femårsperioden: Det langsiktige målet om klimanøytralitet i 2050 ligger fast. EU skal være pragmatiske i arbeidet med å nå målet – slik skal man bidra til «å skape fremtidens markeder, industrier og arbeidsplasser av høy kvalitet.»

• Les EU-korrespondent Alf Ole Asks oppsummering av toppmøtet og lytt til fersk podkast om det viktigste i EU i år og de neste årene.

Mye av lovverket og tiltakene som skal til for å nå klimamålet for 2030, er på plass. Men det gjenstår et stort arbeid med å gjennomføre alt dette i medlemslandene.

Det store bildet: Jos Delbeke var en av de mest sentrale aktørene i innføringen av EUs kvotemarked, unionens viktigste klimapolitiske verktøy. Nå har han redigert en ny bok om et klimanøytralt Europa. Boken – som er gratis tilgjengelig – fungerer som oppslagsverk og gjennomgang av hvordan EUs klimapolitikk fungerer og hva som er oppnådd.

Boken går også inn på de kommende utfordringene for EU. Her fremhever flere av artiklene at det er på tide for EU å agere mer utadvendt og aktivt jobbe for å ta klimaløsningene, som karbonprising, ut i verden. Innføringen av en karbongrenseavgift (CBAM) er et viktig skritt i denne retningen. Dette er avgjørende for EU selv, og for at Parisavtalens mål skal kunne nås.

«EU bør engasjere seg aktivt i klima- og energiomstillingene som mange land i verden går gjennom. Grupper av likesinnede land burde bli ført sammen i klimaklubber, inkludert innen karbonprising og utveksling av lavkarbonteknologier,» skriver Delbeke i konklusjonen.

Utfordringene for EU står i kø med Russlands overfall på Ukraina og fare for handelskriger.

«EU må snu utfordringene til en mulighet. En av nøkkelutfordringene er å avkarbonisere energiintensiv industriproduksjon samtidig som man opprettholder en solid industriell basis i Europa,» skriver Delbeke i konklusjonen.

Hvor er konfliktene? Usikkerheten er stor om hvilken rolle Frankrike vil spille i EU fremover, avhengig av utfallet av parlamentsvalget. Marine Le Pens Nasjonal samling kan fortsatt vinne regjeringsmakt, og partiet har ikke lagt skjul på sin avsmak for EUs grønne skifte.

Hva skjer videre? Andre valgomgang i Frankrike er førstkommende søndag 7. juli.

EU-toppmøtet nominerte Ursula von der Leyen til en ny periode som Kommisjonens president. Hun må godkjennes av et flertall i Europaparlamentet. Første anledning til votering er under plenumsmøtet 16.-19. juli.

Europavalget: Les oppsummering av valget til Europaparlamentet og sjekk de offisielle resultatene.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Norge og EU: Hindrer innsyn i dokumenter

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er de viktigste fra de siste ukene:

Ny EU-lov kan utvide EØS-avtalen til forvaltning av natur: Regjeringen har fått en ny omstridt EU-lov på sitt bord. Den må avgjøre om loven om restaurering av natur skal bli en del av EØS. Sier den ja, kan det åpne for betydelig inngripen i for eksempel skogeieres disposisjonsrett over egen eiendom. Loven passerte med hårfint flertall i EUs ministerråd i juni.

EU kritisk til Norges kontroll av økologisk laks – kan åpne for svindel

Klimadepartementet hindrer innsyn i viktige EU-dokumenter

Vedum vil ikke la folk flest få vite hva han snakker med EU om

EU vil bygge nytt supernett for strøm – men aner ikke hva det vil koste

Norge kan slite med å oppfylle klimaavtalen med EU

Stortingets europautvalg: På møtet 10. juni orienterte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen blant annet om status for Norges klimaavtale med EU. Norge har en stor utfordring med skog- og arealdelen av klimapolitikken. For perioden 2021-25 styrer Norge mot et underskudd på hele 34 millioner tonn CO₂-ekvivalenter sammenlignet med forpliktelsen overfor EU. «Det er ikke mulig på noe fornuftig vis å gjøre opp dette underskuddet innenlands,» sa Bjelland Eriksen. Å dekke det inn ved å kjøpe kvoter fra EU-land blir vanskelig på grunn av knapphet på kvoter. Regjeringen jobber for å finne løsninger, men «uten tilpasninger kan vi ende opp med en i praksis uhåndterlig situasjon der vi ikke klarer å oppfylle forpliktelsene våre», sa statsråden.

EU og Norge: Høringer

Høring: Miljødirektoratet: Forslag til endringer i klimakvoteforskriften. Bestemmelser om den markedsbaserte mekanismen for internasjonal luftfart (CORSIA). Frist: 15. juli.

Høring: Miljødirektoratet: Lovforslag om karbonfangst og -bruk (CCU) i EUs klimakvotesystem. Dette gjelder klimagasser som er permanent kjemisk bundet i et produkt. Frist: 16. juli. Innspill via EU-kommisjonens høringsportal.

Høring: Miljødirektoratet: Forslag til endringer i klimakvoteforskriften. Gjelder bl.a. oppdaterte regler for tildeling av kvoter til industri. Frist: 21. september.

Høring: Utredningen om Norges forhold til EØS. Frist: 1. september 2024.

Nye data: Grønt strømskifte

Grønnere strøm i EU: I første halvår 2024 var andelen fornybar kraft i EUs strømmiks for første gang oppe på 50 prosent, skriver Clean Energy Wire (data fra Eurelectric). Dermed fortsetter den sterke økningen fra i fjor. Fornybar kraft sto for 44,7 prosent av strømmen som ble produsert i EU i 2023, melder Eurostat. Økningen var på 12,4 prosent fra 2022. Strøm fra fossile brensler sto for 32,5 prosent (- 19,4 prosent) og kjernekraft 22,8 prosent (+ 1,2 prosent).

… og i Tyskland: 57 prosent av strømmen kom fra fornybar i første halvår 2024, viser nye tall fra Agora Energiewende – også det en ny rekord. Mens fornybar-produksjonen økte med 9 prosent, falt kullkraften med 28 prosent til det laveste nivået siden den tyske gjenforeningen i 1990. Utslippene fra kraftsektoren var 75 millioner tonn CO₂ i første halvår, mot 94 millioner i 2023.

Sveriges utslipp: Klimagassutslippene i Sverige var i 2023 på 44,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, viser foreløpige tall. Det er drøyt 2 prosent lavere enn i 2022. Utslippene fra el og fjernvarme falt 8 prosent. Svenske utslipp var 38 prosent lavere i 2023 enn i 1990. De norske utslippene var til sammenligning på 46,6 millioner tonn CO₂e (- 9,1 prosent mot 1990).

Status for Polen: Tankesmien Forum Energii har lagt frem sin årlige rapport Energy Transition in Poland, spekket med data og innsikt. Andelen kull i kraftproduksjonen falt med 9,9 prosentpoeng i 2023 sammenlignet med 2022, og var på 60,5 prosent. Fornybar kraft sto for 27,1 prosent, opp 6,2. Trenden fortsetter i 2024. Modernisering av nett og marked for å hindre at sol- og vindkraft må slås av i perioder med høy produksjon, er en sentral utfordring for Polen.

Renere biler: Gjennomsnittsutslippene fra nye biler som ble registrert i Europa i 2023, var 1,4 prosent lavere enn året før. Andelen elektriske (helelektriske og hybrid) biler var på 23,6 prosent. Også de nye varebilenes utslipp falt.

Notert: Nytt kapittel om nattog til København

23 etternølere: Nederland, Sverige, Finland og Danmark var de eneste landene som overholdt fristen om å levere oppdaterte nasjonale energi- og klimaplaner til EU-kommisjonen innen 30. juni. Kommisjonen vil bruke uformelle ministermøter i juli til å oppfordre landene til å levere så fort som mulig.

• EU-land må tette utslippsgap: Planene er et sentralt verktøy i arbeidet med å nå klimamålene for 2030. EU-landene samlet ligger an til å bomme på 2030-målet i sektorene utenfor kvotesystemet, skriver Transport & Environment i en analyse. Euractiv forklarer konsekvensene og EU-kommisjonens neste skritt. Les mer om bruken av kvoter i klimapolitikken i vår spørsmål og svar-sak.

Nattog Oslo–København likevel? Regjeringen la nattogforbindelse mellom Oslo og København på is i forslaget til Nasjonal transportplan. Men nå kan den bli noe av likevel: I avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom SV og regjeringspartiene er et av punktene at Stortinget ber regjeringen legge til grunn «trafikkstart senest innen 2030 for direkte nattog fra Oslo til København og/eller Hamburg». Arbeidet med dette skal begynne i år. Transportministeriet i Danmark har tidligere satt av penger til å medfinansiere og/eller fremme innkjøp av nattogtrafikk på strekningen.

• Kjappere til Hamburg: I 2029 åpner ifølge byggeplanene Femern Bælt-tunnelen mellom Danmark og Tyskland. Den vil redusere reisetiden med tog mellom København og Hamburg fra fem til tre timer.

CO₂-avgift på dansk landbruk: Danmark blir det første landet i verden som innfører CO₂-avgift i landbruket. En kompromissavtale ble lagt frem sist uke. Les mer i nyhetsbrevet Fem på fredag.

Kvote-milliarder til energi: EU har tildelt nær 3 milliarder euro fra Moderniseringsfondet til energiprosjekter i ti EU-land. Fondet finansieres med inntekter fra auksjoner av kvoter i EUs kvotesystem.

Sveitsere vil ha fornybar: 68 prosent stemte for å gjøre det lettere å bygge ut vannkraft og store vind- og solkraftanlegg i en folkeavstemning. Vind- og solanlegg fra en viss størrelse kan bli erklært som «i nasjonal interesse» og dermed vektlegges tyngre i konsesjonsprosessen. Planene tilsier en stor fornybarutbygging frem mot 2050. I 2022 var kraftmiksen i Sveits 53 prosent vannkraft, 36 prosent kjernekraft, 9 prosent annet fornybar og under 2 prosent fossilt.

• Oppdatert: Spørsmål og svar om EUs grønne giv

Kalender: På dagsordenen fremover

1. juli: Ungarn overtar formannskapet i EUs ministerråd. Euractiv skriver om hvilke planer ungarerne har på klima- og energifeltet.

4. juli: Parlamentsvalg i Storbritannia.

7. juli: Parlamentsvalg i Frankrike. Andre valgomgang.

11. juli: Budapest: Uformelt møte mellom EUs miljøministre.

15.-16. juli: Budapest: Uformelt møte mellom EUs energiministre.

16.-19. juli: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet. Første møte i det nyvalgte parlamentet. Valg av ny president for parlamentet. Det kan også bli stemt over ny president i EU-kommisjonen, men denne avstemningen kan også finne sted under neste plenumsmøte 8.-11. september.

18. juli: Blenheim Palace, Storbritannia: Toppmøte i Det europeiske politiske fellesskapet (European Political Community).

1. september: Delstatsvalg i Sachsen og Thüringen i Tyskland.

8.-11. september: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

22. september: Delstatsvalg i Brandenburg i Tyskland.

29. september: Parlamentsvalg i Østerrike.

November: Den nye EU-kommisjonen overtar.

***

1. januar 2025: Polen overtar formannskapet i EUs ministerråd.

Innen februar 2025: Frist for EU til å levere oppdatert nasjonalt fastsatt bidrag (NDC) under Parisavtalen.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Clean Energy Wire, Stortinget, regjeringen.no).