Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Industri og klima: EU-kommisjonens «rebranding».
• Merz neste: Hva slags kansler blir Friedrich Merz?
• Ukraina og EU: Hvordan går det med å bli kvitt russisk olje og gass?

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Den grønne givens nye innpakning

Nyheten: En bråte nye tiltak skal hjelpe Europas næringsliv til ny lønnsomhet. Kan det lykkes uten å sette klimamålene i fare?

Bakgrunn: Helt fra begynnelsen i 2019 har EUs grønne giv (European Green Deal) blitt solgt inn som et prosjekt for bærekraftig økonomisk vekst. Men dette har til nå ikke slått til. Stadig høyere smerteskrik fra næringslivet – særlig industrien – og politisk høyredreining har gjort det nødvendig for EU-kommisjonen å justere kursen.

Resultatet kom onsdag: Flere pakker av nye tiltak skal støtte industriens avkarbonisering, redusere energiprisene og ikke minst lette rapporteringsbyrden for næringslivet.

Nå må man lete lenge etter referanser til Green Deal, isteden er det «Clean Industrial Deal» som gjelder. I Kommisjonens arbeidsprogram for 2025 er grønne tiltak nå plassert under «Konkurransedyktighet og avkarbonisering».

• I en fersk podkast går Alf Ole Ask og Kirsten Øystese gjennom forslagene
• Les oversiktsartikkelen: EU vil spare milliarder på et mer effektivt energisystem

Ingen svekkelse? Kommisjonens leder Ursula von der Leyen forsikrer at klimamålene ligger fast. Om kort tid vil hun legge frem lovforslag om 2040-målet.

Delte reaksjoner: En liten samling kommentarer til forslagene:

• Forskeren: Det er en god nyhet at klimaforpliktelsen gjelder selv i en tid preget av det geopolitiske sjokket utløst av president Trump, mener forsker Simone Tagliapietra i tankesmien Bruegel. «Avkarbonisering representerer den eneste strukturelle måten å redusere energikostnader og øke energisikkerhet på i en stadig mer volatil internasjonal kontekst,» sier han til Bloomberg.
• Industrien: Gir gjennomgående gode skussmål. «Europa må gjenoppfinne seg selv og igjen fokusere på sine sterke sider: Styrken i det indre marked, et mangfoldig forskningslandskap og fremfor alt den innovative industrien,» sier Wolfgang Große Entrup, leder for den tyske kjemiindustriens interesseorganisasjon – en bransje som er hardt rammet av høye energipriser.
• Miljøpolitikere: De grønne er sterkt kritisk til lettelsene i rapportering. For eksempel skal rundt 80 prosent av selskapene som var omfattet av direktivet for bærekraftsrapportering (CSRD), unntas. Politikere fra De grønne har startet en underskriftskampanje kalt «Redd den grønne given fra forurensernes lobby».

Hva skjer videre? Mesteparten av forslagene fra Kommisjonen skal nå behandles av Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet.

Vil du gå dypere? Les EUs egen forsker-evaluering av Den grønne given.

Tyskland: Hva skjer etter valget?

Nyheten: Tyskland får etter alt å dømme en sentrumskoalisjon etter et valg hvor høyre og venstre fløy styrket seg.

Bakgrunn: Slik blir veien videre etter parlamentsvalget 23. februar.

Koalisjonsforhandlinger: CDU/CSU og SPD vil forsøke å danne en koalisjonsregjering, som vil ha flertall i Forbundsdagen. Dette er det eneste realistiske regjeringsalternativet slik valgresultatet ble. Friedrich Merz vil lede regjeringen som ny forbundskansler. Merz ønsker å ha en ny regjering på plass senest til påske. Men sosialdemokratene i SPD vil selge seg dyrt i forhandlingene.

Forvandlingen – Merz, USA og Europa: Merz har et nært forhold til USA og har bestandig gått inn for tett samarbeid over Atlanteren. Trump, Vance og Musk har fått ham til å snu 180 grader, skriver kommentatoren Jörg Lau i Guardian.

Merz og klima: – Friedrich Merz har helt fra begynnelsen av forpliktet seg til klimapolitikken og til at næringslivet må transformeres, sier journalist Daniel Goffart til Energi og Klima. Han er medforfatter av en biografi om Merz som kom ut i fjor. I klimapolitikken vil Merz forsøke å finne en posisjon der reduksjon av utslipp kan forenes med en vellykket omstilling av industrien, mener Goffart. – Én ting vil Merz sikkert ikke gjøre – han vil ikke bedrive klimakutt for enhver pris, sier han. Merz vil støtte EU-kommisjonens nye agenda med å redusere byråkrati og rapporteringskrav som «kveler» europeisk næringsliv, men uten at dette blir et angrep på klimapolitikken.

Klima- og energisaker: Avkarbonisering av oppvarming i bygg blir en av konfliktsakene i regjeringsforhandlingene. CDU/CSU ønsker å oppheve loven som den avskiltede SPD-ledede regjeringen fikk gjennom. Se oversikt fra Clean Energy Wire over hva de to partiene er enige og uenige om på klima- og energifeltet.

Spørsmål og svar: Vår oversikt over hva som venter den nye kansleren i klimapolitikken.

Hva skjer videre? Det nye parlamentet konstituerer seg senest 25. mars. Olaf Scholz blir sittende som forbundskansler til den nye regjeringen er godkjent av parlamentet og Merz – etter all sannsynlighet – er valgt til kansler.

Ukraina: EU ennå ikke avvent fra russisk fossil energi

Nyheten: Tre år etter fullskala-invasjon betaler EU mer for russisk fossil energi enn Ukraina får i økonomisk støtte.

Bakgrunn: Det viser en ny rapport fra Center for Research on Energy and Clean Air. EU importerte fossil energi fra Russland for 21,9 milliarder euro og ga 18,7 milliarder i økonomisk støtte. Vi har tidligere skrevet om at import av russisk LNG til Europa øker.

Nytt forsøk: 26. mars skal EU-kommisjonen legge frem «veikart» for å avslutte energiimport fra Russland.

Angrepskrigens prislapp: Gjenoppbygging av Ukraina vil koste 524 milliarder dollar over det neste tiåret, ifølge beregninger fra Verdensbanken, EU-kommisjonen, FN og Ukraina.

Skogbranner øker utslipp: Klimagassutslippene som følge av Russlands krig i Ukraina var på 55 millioner tonn CO₂e i 2024, viser en studie fra Initiative on Greenhouse Gas Accounting of War. En sterk økning i skogbranner drev opp utslippene. Studien teller både utslipp direkte knyttet til krigføringen og som følge av den, som fra gjenoppbyggingsarbeid.

Angrep på naturen: Fotoessay i Guardian om krigens naturødeleggelser i Ukraina.

Informasjonsfronten: Et EU-prosjekt dokumenterer russisk informasjonskrigføring på energi- og klimafeltet, som pågår kontinuerlig med stadig nye manipulasjonsforsøk.

Norsk utsending: Ole Henæs blir Innovasjon Norges landdirektør for Ukraina. Han skal snart være på plass i Kyiv.

Norge og EU: Strømkabler, skog, karbontoll

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

Forslag til EUs nye energiplan: Vil ha flere strømkabler i Nordsjøen

Sp ute av regjeringen – skjerpet EU-lov på vei inn i norske skoger

Hydro ber EU-kommisjonen tette smutthull i karbontollen

CO₂-rør til norsk sokkel får EU-støtte

Mer om Norge og EU:

Stortingets europautvalg: Møte 30. januar med bl.a. samferdsel og skog-politikk på agendaen. Les referat. Neste møte finner sted 6. mars.

Grønn allianse: NUPI-rapport om samarbeid mellom EU og Norge om batterier og mineraler.

Høringer fra Miljødirektoratet:

Endringer i klimakvoteforskriften for luftfart – støtteberettiget flydrivstoff og kompensasjonskrav i CORSIA. Frist 17. mars.

Endringer i klimakvoteforskriften. Frist 31. mars.

Nye data: Kostbart gode

Fortsatt dyr energi: EU sliter stadig med høye energipriser. Eurostats «domestic producer price» var i desember 2024 på omtrent samme nivå som ett år før. Prisene er hele 80,3 prosent høyere enn i januar 2021.

Trender ned: Klimagassutslippene i EU var på 767 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i tredje kvartal 2024, ned 0,6 prosent sammenlignet med samme periode året før. Energisektoren sto for mesteparten av utslippskuttet. EUs BNP økte med 1,3 prosent i samme periode.

Varmepumpe-leder: Skandinavia topper igjen statistikken over varmepumpemarkedet i Europa. I Norge og Finland har halvparten av husstandene varmepumpe, mot bare 5 prosent i Tyskland, viser rapport fra KfW. Et tysk lyspunkt er at varmepumper dominerer som oppvarmingsteknologi i nye boliger.

Kalender: På dagsordenen fremover

2. mars: Hamburg: Delstatsvalg.

5. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem handlingsplan for bilindustrien.

6. mars: Brussel: Ekstraordinært EU-toppmøte.

6. mars: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

10.-13. mars: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

12. mars: Brussel/digitalt: EØS-seminaret, arrangert av EFTA.

12.-14. mars: Bergen: Klimafestivalen Varmere Våtere Villere. Flere programposter om Europas grønne skifte.

14. mars: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

17. mars: Oslo/digitalt: Hvilket Norge i hvilket Europa? Panelsamtale om fremtiden for Norges samarbeid med EU. Arr. av Arena Senter for europaforskning.

17. mars: Brussel: EUs energiministre møtes.

20.-21. mars: Brussel: Møte i Det europeiske råd (EU-toppmøte).

26. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem veikart for å avslutte energiimport fra Russland.

27. mars: Brussel: EUs miljøministre møtes.

31. mars-3. april: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

1. april: Budfrist for tre danske havvindparker – Kattegat, Kriegers Flak II og Hesselø.

8.-10. april: København: Wind Europe, årskonferanse.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, EFTA, Clean Energy Wire, Stortinget, Klimamonitor.dk, Green Power Denmark).

***

Tips oss gjerne om temaer vi bør ta opp og arrangementer og hendelser som du mener vi bør ta med i kalenderen.