Et hovedmål med klimatoppmøtet som åpner 30. november, er å gjøre opp status for Paris-avtalen så langt og få landene til å bli enige om konkrete tiltak for å komme på sporet av klimamålene.

I tillegg til et stort antall ferske rapporter fra forsknings- og analysemiljøer kan statslederne og forhandlerne støtte seg på analysene som er gjort i FN-systemet som del av den globale gjennomgangen av Paris-avtalen, en øvelse som gjøres for første gang. Beslutningstakerne kan ikke skylde på mangel på kunnskap hvis COP28 blir en fiasko.

I denne utgaven av nyhetsbrevet har vi laget en oversikt over hovedpoenger i de viktigste rapportene.

• Klimaforhandlingene fra innsiden: Men før du går i gang: Sørg for å få med deg podkastsamtalen mellom klimaforhandler i Klima- og miljødepartementet Marianne Karlsen og podkastvert Kirsten Øystese. Essensiell innsikt i hvordan forhandlingsprosessen og avtalene fungerer.

Oppfølgingen av Paris-avtalen

De nasjonale planene: Tiltakene i de nasjonale handlingsplanene som er kjernen i Paris-avtalen, tilsier at globale klimagassutslipp vil være 2 prosent lavere i 2030 enn i 2019. Det konkluderer FNs klimakonvensjon (UNFCCC) etter en analyse av planene som de 195 partene (landene) i avtalen har levert (se også rapporten Emissions Gap nedenfor). Utslippene må falle mye hurtigere – ned 43 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 2019 – for at målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal være innen rekkevidde. Les hele rapporten.

Gjennomgangen – handlingsalternativer: En omfattende katalog over alternativene landene har for å skjerpe sine nasjonale planer, laget av UNFCCC. Blant de 700 punktene med tiltak er mange som vil være kontroversielle i Dubai – som utfasing av fossil energi og stopp i leting etter ny olje, gass og kull i god tid før 2030. Les hele rapporten.

Gjennomgangen – oppsummeringsrapporten: En teknisk rapport som springer ut av det flerårige arbeidet med den globale gjennomgangen. Et hovedbudskap: «Oppskalering av fornybar energi og utfasing av all fossil energi uten CO₂-håndtering er uunnværlige elementer i rettferdig energiomstilling til netto nullutslipp.» Les vår artikkel og hele rapporten.

Langsiktige planer: Partene skal også levere planer for langsiktige utslippskutt. Til nå har 75 land som representerer 77 prosent av globale utslipp, gjort dette. Tiltakene i disse planene tilsier at utslippene vil være 63 prosent lavere i 2050 enn i 2019, skriver UNFCCC. Les hele rapporten.

Klimastatus og utslippsutvikling

Når vi utslippstoppen i 2023? Det er en 70 prosents mulighet for at de globale klimagassutslippene endelig begynner å falle i 2024. Slik konkluderer analysebyrået Climate Analytics en helt fersk rapport publisert 22. november. De baserer seg på at dagens vekst-trender innen vind- og solkraft og elektriske kjøretøy fortsetter, og at landene som har lovet å kutte metanutslipp med 30 prosent innen 2030 (Global Methane Pledge), følger opp. Les hele rapporten.

Mens Climate Analytics har vurdert alle klimagassene, ser Carbon Brief på CO₂ isolert. Basert på de siste tallene fra Det internasjonale energibyrået (IEA), kan CO₂-utslippene nå toppen i 2023. Les vår artikkel og Carbon Briefs analyse.

Styrer mot 2,9 °C: Basert på full iverksetting av de nasjonale planene landene har levert under Paris-avtalen, er verden på vei mot en oppvarming på 2,9 grader, ifølge 2023-utgaven av Emissions Gap-rapporten fra FNs miljøprogram (UNEP). 2,5 grader er mulig hvis også ytterligere løfter som er gitt med forbehold om f.eks. tilgang på finansiering, regnes med. De totale globale utslippene nådde 57,4 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter i 2022, som var ny rekord og en økning på 1,2 prosent fra 2021. I dette tallet er alle klimagasser og utslipp og opptak i skog og areal inkludert. Sammenlignet med 2015, året da Paris-avtalen ble vedtatt, må utslippene i 2030 falle med 42 prosent (for å klare 1,5 grader) eller 28 prosent (2 grader). Les hele rapporten.

Tredobling av fornybar i sikte: Over 60 land, inkludert G20-landene og vertskapet for COP28, IEA og flere går inn for at klimatoppmøtet slår fast et nytt mål: Tredobling av global kapasitet for fornybar energi innen 2030 til 11 000 GW. Tankesmien Ember har analysert landenes fornybarplaner og markedsutviklingen, og kommer til at målet er i sikte. Utbyggingen av fornybar energi må øke med 17 prosent hvert år til 2030. Denne veksttakten har verden allerede klart mellom 2016 og 2023. Mange land kan øke sine ambisjoner, som Australia, Japan, Sør-Korea og De forente arabiske emirater. Les hele rapporten.

… men altfor mye fossil energi også i sikte: Det planlegges å produsere 110 prosent mer fossil energi i verden i 2030 enn nivået som ville vært forenlig med oppvarming på 1,5 grader, konkluderer rapporten Production Gap fra FNs miljøprogram. Rapporten vurderer planer stater har for produksjon av kull, olje og gass. India planlegger størst økning av kullproduksjon, Saudi-Arabia mest olje og Qatar mest gass. Les kommentar av Svein Tveitdal og hele rapporten.

Ubønnhørlig CO₂-økning: CO₂-innholdet i atmosfæren økte til 417,9 ppm i 2022 (globalt gjennomsnitt), viser en årlig rapport fra Den meteorologiske verdensorganisasjon. CO₂-innholdet øker år for år så lenge utslippene øker. Innholdet av metan økte også. Se vår faktaside Klimavakten og les hele rapporten.

Seks ting verden må gjøre nå: Bare på én av 42 indikatorer går omstillingen fort nok til at Paris-målet er innen rekkevidde, ifølge rapporten State of Climate Action 2023. Rapporten, som gis ut av en rekke fagmiljøer i fellesskap, peker på seks strakstiltak for å øke tempoet. Les vår artikkel og hele rapporten.

2023 blir varmest: Hvis det trengs ytterligere advarsler: Klimaforskere slo allerede etter en eksepsjonelt varm september fast med høy grad av sikkerhet at 2023 kommer til å bli det varmeste året siden systematiske målinger begynte. EUs klimatjeneste Copernicus bekreftet dette etter at også oktober var svært varm.

Klimatilpasning

Underfinansiert og uforberedt: Vi bruker mindre enn en tidel av det vi burde på å hjelpe de mest sårbare landene å klimatilpasse seg, skriver FNs miljøprogram i rapporten Adaptation Gap. Behovet for tilpasningshjelp til de fattigste landene ligger nå på mellom 215 og 387 milliarder dollar årlig. I 2021 gikk det bare 21 milliarder til formålet, ned 15 prosent fra året før, tross lovnader om dobling av støtten innen 2025 på COP-møtet i Glasgow i 2021. Les vår omtale og hele rapporten.

Klimafinansiering

Et mål som endelig nås …? I 2009 vedtok COP-møtet at rike land innen 2020 skulle finansiere klimatiltak i fattigere land med 100 milliarder dollar i året. I 2021 ble det bevilget 89,6 milliarder dollar, skriver OECD i sin årlige statusrapport. Foreløpige, uverifiserte data peker mot at 100 milliarder endelig ble nådd i 2022. Andelen som går til minst utviklede land, små øystater og lavinntektsland, har økt. Klimafinansiering fra privat sektor er skuffende lav med 16 prosent av totalen. Les hele rapporten.

Klima og helse

Ekstrem hete rammer ujevnt: I 2022 gikk 490 milliarder potensielle arbeidstimer tapt globalt på grunn av eksponering for hete (ekstrem varme og hetebølger), 42 prosent mer enn i perioden 1991–2000, ifølge Lancet Countdown. Rapporten vurderer klimaendringenes påvirkning på helse på en rekke indikatorer. Antall arbeidstimer tapt tilsvarer 4,1 prosent av Afrikas bruttonasjonalprodukt i 2022, mot 0,1 prosent i Europa. Eldre mennesker (over 65 år) og spedbarn er mest utsatt for hetebølger, men også fattige eller sosialt isolerte mennesker rammes hyppigere. Antall mennesker som utsettes for helsefare i forbindelse med hetebølger, øker kraftig. Les omtale i Carbon Brief, Klimavakten og hele rapporten.

Scenarioer for netto null

Fortsatt mulig, men svært usannsynlig: Det finnes en vei til netto nullutslipp i 2050, men det blir svært krevende, og ingen så drastiske tiltak er forsøkt tidligere, skriver DNV i en rapport kalt Pathway to Net Zero Emissions. Forbruket av fossile brensler må reduseres med 80 prosent innen 2050. Karbonbudsjettet for 1,5 grader vil være brukt opp innen 2030, og DNV konkluderer med at umodne teknologier som direkte fangst av CO₂ fra luften og bioenergi med karbonfangst og -lagring må tas i bruk og skaleres opp. Les hele rapporten.

Identifiserer vendepunkter: Innen 2025 vil investeringer i lavkarbonløsninger som sol og vind passere investeringer i olje og gass, skriver Rystad Energy. Analyseselskapet identifiserer flere vendepunkter i en rapport om energiomstillingen. Les sammendrag av rapporten.

Vi har verktøyene: Løsningene som trengs for å få utslippskurven til å bikke bratt nedover, er kjente, i hovedsak kostnadseffektive og tas i bruk i økende fart, skriver IEA i en oppdatering av sitt netto null-scenario. 80 prosent av utslippskuttene som trengs innen 2030 kan leveres ved å bygge ut fornybar, bruke energi mer effektivt, kutte metanutslipp og øke elektrifisering. Les hele rapporten.

Kalender: På dagsordenen fremover

23. november: The Oil and Gas Industry in Net Zero Transitions. IEA legger frem rapport.

30. november–12. desember: Dubai: COP28.

5. desember: Global Carbon Budget 2023: Forskere legger frem globale tall på CO₂-utslipp i 2022 og prognose for 2023.