SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet la frem budsjettavtalen i Stortinget søndag. Som i de tidligere avtalene mellom de tre partiene i denne stortingsperioden har SV fått reversert en del planlagte kutt i budsjettposter og sørget for noen påplusninger.

Budsjettavtalen for 2025 inneholder både endringer i bevilgninger i Sp-Ap-regjeringens opprinnelige forslag, og noen nye politiske initiativer som ikke har tallfestede effekter i første omgang. Energi og Klima går her gjennom budsjettavtalens del om klima og miljø.

Havbunnsmineraler: Utsettelse

Regjeringens åpning for gruvedrift etter mineraler på havbunnen har skapt internasjonal oppmerksomhet og er gjenstand for et søksmål.

Nå er det klart at det ikke blir utlysning av den første konsesjonsrunden for gruvedrift på havbunnen i 2025. Det blir altså opp til neste Storting og regjering om dette omstridte prosjektet skal tas videre. I mellomtiden fortsetter arbeidet med å kartlegge ressurser, natur- og miljøforhold.

Økt CO₂-avgift på sokkelen

Budsjettavtalen øker CO₂-avgiften på sokkelen med 16 prosent. Det tilsvarer 1,155 milliarder kroner. Dermed blir CO₂-avgiften lik på sokkelen og fastlandet. Dette er inntekter som går inn på oljefondet.

Ekstra milliard til punktutslipp, industri-initiativer

Ordningen med kutt i utslipp fra industri og avfallsforbrenning (Punktutslippsprogrammet) tilføres en ekstra milliard kroner i 2025. Programmet styres av Enova.

Auksjoner: Partiene ber regjeringen utforme et nytt støtteprogram der auksjoner brukes for å kutte store utslipp og oppnå negative CO₂-utslipp innen industri og avfallshåndtering. Regjeringen skal komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2026. Flere land, som Danmark, Sverige og Tyskland, har slike programmer.

Karbonfangst og -lagring: Det statlige selskapet Gassnova arbeider nå med et veikart for håndtering av CO₂ fra industri- og avfallssektorene. I budsjettavtalen bes regjeringen gi Gassnova et tilleggsoppdrag: Legge frem en plan innen juni 2025 for utvikling av regionale industriklynger med fellesløsninger for fangst, transport og lagring av CO₂, og følge opp med forslag til tiltak i virkemidler i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.

Strategiutvalg: Regjeringen blir også bedt om å sette ned et offentlig utvalg i løpet av våren 2025. De tre partiene vil gi utvalget et omfattende mandat. Slik beskrives det i budsjettavtalen: «… utarbeide en strategi for å bedre økonomiens omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta.»

Energieffektivisering: Vil la Enova støtte moden teknologi

Budsjettavtalen plusser på 150 millioner kroner til energieffektivisering i kommunale bygg og 100 millioner til Enovas støtteordninger til energieffektivisering.

Avtalen legger også opp til en potensielt betydelig endring i Enovas støtte til energieffektivisering. Regjeringen utformer nå ny styringsavtale for Enova som skal gjelde for perioden 2025-28. Enova skal understøtte målet om energisparing på 10 TWh i bygg i 2030 sammenlignet med nivået i 2015, heter det i budsjettavtalen. «Enova bør … i større grad støtte moden teknologi og tiltak i modne markeder for å sørge for raskere bytte til nullutslippsløsninger,» skriver de tre partiene.

I dag prioriterer Enova støtte til dem som vil ta i bruk ny teknologi, mens det ikke gis støtte til «modne» tiltak som etterisolering av boliger.

Regjeringspartiene og SV ble enige om målet på 10 TWh energisparing i bygg i revidert nasjonalbudsjett i 2024.

Stor økning i skogvern-potten

I forslaget til statsbudsjett ville Ap og Sp bevilge 356 millioner kroner til skogvern-tiltak. Dette innebar et kutt på 444 millioner sammenlignet med budsjettet for 2024. Dette kuttet har SV fått gjennomslag for å reversere, og i tillegg øke bevilgningene sammenlignet med i år. Totalsummen til skogvern i 2025 ender nå på 826,5 millioner kroner, skriver Nationen.

Frivillig skogvern er en ordning hvor grunneiere kan få erstatningssum hvis de tilbyr å sette av skogarealer til vern.

Klimasats og Natursats

Dette er tilskuddsordninger rettet inn mot kommunesektoren. I budsjettforslaget foreslo regjeringen 8 millioner kroner til Klimasats og 18,3 millioner til Natursats. Ordningene blir tilført 100 millioner ekstra hver i budsjettavtalen.

Direktetog Oslo-København-Hamburg

I dag går det ingen direktetog mellom Norges og Danmarks hovedstad. I budsjettavtalen bes regjeringen «legge til grunn» trafikkstart for et direkte dagtog mellom Oslo og København og/eller Hamburg innen 2026. De tre partiene er fra før enige om at det skal gå direkte nattog mellom Oslo og København innen 2030.

Det bevilges for øvrig 30 millioner kroner til arbeid med planlegging av dobbeltspor på Vestfoldbanen.

Reguleringer for cruisenæringen

De tre partiene ber regjeringen utrede forslag til regulering for cruisenæringen innen 2025. Blant disse skal være forslag til et konsesjonssystem basert på naturens og kystsamfunnenes tåleevne. «Utredningen skal inkludere krav til lavutslipp ved seiling og nullutslipp ved kai, samt krav til kjøp av lokale varer og tjenester i anløpshavnene,» skriver partiene.

Elektriske varebiler i kollektivfeltet

Innen 1. februar 2025 skal regjeringen sende på høring et forslag om å gi elvarebiler lov til å kjøre i kollektivfeltet der de ikke har det i dag. Det tas sikte på at dette skal gjelde fra august 2025.

Øvrige klima- og miljøsaker

Tekstilavgift: En ekspertgruppe som jobber med «sirkulære aktiviteter» – virkemidler for en sirkulær økonomi – får et tilleggsoppdrag i budsjettavtalen: Å utrede en tekstilavgift.

Klimaovervåking i nord: 20 millioner kroner bevilges til COAT, et program for overvåking av klima og miljø i Øst-Finnmark og på Spitsbergen. Midlene til COAT var kuttet i regjeringens budsjettforslag.

Restaurering av myr: 30 millioner kroner ekstra bevilges til dette.

Oslofjorden: 50 millioner kroner bevilges til naturrestaurering og tiltak.