Vil kutte ut russisk LNG og kjøpe amerikansk for å blidgjøre Trump
Import av amerikansk LNG kan bli et viktig kort for EU for å unngå handelskrig med USAs nyvalgte president Donald Trump. Det varsler EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen mener EU-landene kan kutte den omstridte importen av LNG (flytende nedkjølt gass) fra Russland og erstatte den med amerikansk LNG. Det sa hun under det uformelle EU-toppmøte i Budapest nylig.
LNG er en av de tre viktigste eksportartiklene fra USA til EU. De to andre er olje og farmasøytiske produkter.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
LNG-selskaper fornøyde
Signalene om at president Donald Trump vil gi nye lisenser til eksportterminaler for LNG, kombinert med von der Leyens uttalelser, har sendt LNG-aksjene i været.
Ifølge Financial Times skyldes dette at amerikansk LNG-industri ser muligheten for å øke eksporten til Europa.
Selv om all handel med LNG skjer mellom kommersielle selskaper i USA og i EU-land, er politiske signaler viktig.
Mer enn 40 prosent av den LNG som flommer inn i EU, kommer fra USA. Dette gjør EU mer avhengig av USA i dag enn da Trump forrige gang ble president.
På EU-siden ser en LNG som et forhandlingskort. USAs muligheter for mer eksport av LNG til Europa skal blidgjøre Trump, og sørge for at han ikke legger høye tollsatser på europeiske varer, som for eksempel biler.
Von der Leyen sa i Budapest at når Trump tiltrer i januar, må EU og USA se på områder der de har felles interesser. Hun mente at amerikansk LNG er billigere enn russisk og kan bidra til å dempe energiprisene i Europa.
På pressekonferansen etter toppmøte sa von der Leyen at hun allerede «briefly» hadde diskutert dette med Trump da hun i en telefonsamtale gratulerte ham.
Uenighet om tiltak
Problemet for von der Leyen er at EU-landene ikke har klart å samle seg om tiltak som rammer den russiske gasseksporten som kommer på skip.
Det EU-landene bare har blitt enige om, er regler som hindrer reeksport av russisk LNG.
EU har nemlig et betydelig LNG-problem. Siden 2021 har de 27 medlemslandene kuttet importen av russisk rørgass fra vel 40 prosent av EUs behov, til 8 prosent. Problemet for EU er at import av LNG, som fraktes på skip, har økt. I 2023 importerte EU-landene 18 milliarder kubikkmeter LNG fra Russland, noe som gjorde Russland til den nest største LNG-leverandøren etter USA.
Erstatte gass via Ukraina
Ved nyttår opphører avtalen om å sende gass fra Russland via Ukraina til EU-land. Dette utgjør vel 14 milliarder kubikkmeter. Men ifølge både Kommisjonen og The Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA) vil disse kubikkmeterne lett erstattes av LNG-import.
LNG toppen nådd?
EUs energibyrå Acer mener at importbehovet for LNG vil nå toppen i år, om EU lykkes med sin politikk med å gå fra fossil til fornybar og spare energi, såkalt dekarbonisering. Dersom EU frem til 2030 klarer å nå sine mål for energiomstilling, vil EU-landene etter 2027 ha tilgang på mer LNG på langsiktige kontrakter med land som USA og Qatar, enn det de har behov for.
Dette viser at det er betydelig usikkerhet når det gjelder fremtidig gassbehov i EU. Noe som også påvirker Norge, som i dag er EUs største gassleverandør. Hele 95 prosent av all norsk gass selges via rør til EU og Storbritannia. I motsetning til LNG, som kan fraktes med skip verden over, er den norske gassen «lokal vare.»
Draghi ser til Norge
Den tidligere italienske statsminister Mario Draghi har vurdert tiltak for å styrke EUs konkurranseevne. Han mener at LNG-importen gjør at energiprisene i EU avgjøres av gassprisen i det globale markedet. Det øker faren for prissvingninger og høyere priser, ifølge Draghis rapport vil det vare ut dette tiåret.
Draghi mener at EU nå bør ta steget fullt ut og kjøpe gass på vegne av forbrukere og industri i EU. På den måten utnytte sin kollektive makt. I hans rapport understrekes det at billigere energi er avgjørende for å styrke EUs konkurransekraft.
EU-selskaper betaler strømpriser som er to-tre ganger høyere enn i USA, og gasspriser som er fire-fem ganger høyere.
Draghi har i sin rapport foreslått at billigere gass på lange kontrakter fra norsk sokkel skal bidra til å styrke EU-landenes konkurranseevne. Han vil sikre norske gassleveranser til EU mot at norske selskaper selger gassen billigere. Dette gir EU en troverdig leverandør. I tillegg har ikke norske selskaper noen alternative kjøpere til gassen.