Ambisjonen i EU er nullutslipp fra industrien og store landbruksenheter innen 2050. Men for å nå dit foreslår EU-kommisjonen å stramme til Industrial Emissions Directive (IED) som allerede er en del av EØS-avtalen. Forslaget til det oppdaterte direktivet setter en rekke krav til kutt i forurensing til sjø og luft. Det krever mer bruk av den best tilgjengelige teknologien og strengere kontrollregimer.

Den delen av norsk petroleumsvirksomhet som er på land, er omfattet av dette direktivet i dag. Olje og gassinstallasjoner til havs er ikke omfattet. 

Europaparlamentet vedtok i sommer at det ønsker å utvide direktivets virkeområde til offshore olje og gass. Det var 396 som stemte for, 102 imot og 131 avholdt seg fra å stemme.   Skjer det vil Eftas overvåkingsorgan for EØS-avtalen (ESA), med EU-regler i hånden, få en betydelig makt over rammevilkår for driften av norsk sokkel. Norge har neppe mindre strenge regler enn EU, men kontrollen vil bli flyttet til Brussel.

Dragkamp i Brussel

Dette er nå tema i forhandlingene mellom Rådet (medlemslandene) og parlamentet om den endelige utformingen av endringene av direktivet. Forhandlingene tok til i juli. Etter det Energi og Klima kjenner til går dette tregt, fordi det spanske formannskapet preges av regjeringsforhandlinger.

I Kommisjonens opprinnelige forslag er ikke offshore olje- og gass med, det er det heller ikke i Rådets vedtak.

Helt siden Norge forhandlet ferdig EØS-avtalen i 1992, har norsk sokkel vært et stridstema. Norge har avslått alle fremstøt fra EU om å kunne få direkte innflytelse over olje- og gassvirksomheten. Men i noen tilfeller har Norge innlemmet EU-direktiver i lovgivningen som omfatter sokkelen. Nå kan det komme en ny slik strid.

Equinor avventer

–Hva betyr dette forslaget for virksomheten på sokkelen?

– Revidering av dette direktivet er nå under forhandlinger i Brussel, men endelig resultat av disse foreligger ikke. Det er dermed for tidlig å si hvordan dette vil kunne påvirke vår virksomhet ut over det det har i dag, skriver talsperson i Equinor, Gisle Ledel Johannessen, i en e-post til Energi og Klima.

I dag er Equinors landanlegg som for eksempel LNG-anlegget på Melkøya, omfattet av direktivet.

Bare for Norge

Etter det Energi og Klima kjenner til er olje- og gassbransjen opptatt av at det er store forskjeller på anlegg på land og offshore. Offshore er plass en utfordring og endringer vil derfor både være kostbare og føre til driftsstans.

Dersom parlamentet får med seg Rådet, vil EU i realiteten vedta en utvidelse av dette direktivets virkefelt, som nesten bare vil få konsekvenser for Norge.

Britene er ikke med i EU, så deres olje- og gass virksomhet er utenfor. EU-land som har hatt offshore virksomhet, er i ferd med å trappe ned eller avvikle, fordi det er lite ressurser igjen. Det gjelder både Nederland og Danmark.

Det er bare Norge av landene som er omfattet av EUs indre marked som har en vesentlig offshore olje- og gassvirksomhet.

OED: Ber om å bli holdt orientert

Det er Klima- og miljødepartementet (KLD) som forvalter dette direktivet.

Energi og Klima har fått innsyn i en brevveksling mellom KLD, Miljødirektoratet og Olje- og energidepartementet. Her ber OED om at departementet «holdes løpende orientert om relevant utvikling knyttet til dette, så langt det lar seg gjøre, slik at vi får gjort nødvendige vurderinger underveis og særlig når endelig direktiv er ferdigforhandlet.»

Normalt er det først når direktivet er ferdigbehandlet i EU at Norge og de andre Efta-landene avgjør om de mener hele eller deler er EØS-relevant.

Kommisjonen har merket sitt forslag som EØS-relevant.

Men såvel norske oljeselskaper som norske myndigheter, vil forsøke å påvirke prosessen slik at parlamentet ikke vinner frem. Problemet for Norge og oljeselskapene i denne saken, som i mange andre saker om olje og gass, er at etter brexit er det vanskelig å finne noen i EU som har sammenfallende interesser med Norge.