Onsdag godkjente Europaparlamentet med 370 stemmer den mest høyrevridde EU-kommisjonen noen gang. 282 stemte imot, mens 36 stemte blankt.

Høyrevrien er et resultat av at høyresiden dominerer regjeringene. Det er regjeringene i medlemslandene som nominerer kommissærer. I flere land har ytre høyre, med en antiklima-agenda, inntatt regjeringskontorene eller er støttepartier for regjeringene.

I tillegg tok Europaparlamentet en høyresving i valget i juni. Godkjennelsen av Kommisjonen betyr at Ursula von der Leyen nå er den ubestridte politiske leder i EU. I Tyskland har koalisjonen til Olaf Scholz gått i oppløsning, og i Emmanuel Macrons Frankrike er det nesten en slags permanent regjeringskrise.

I sin første periode drev Ursula von der Leyen igjennom en kraftfull klimapolitikk, hva skjer nå?

Utenriksminister Espen Barth Eide har denne uken vært i Brussel og møtt både det ungarske EU-formannskapet og EU-kommisjonen. Der har også klima- og energipolitikk vært tema.

Vern av natur kan lide

– Frykter du at en mer høyrevridd EU vil gi tilbakeslag i klimapolitikken?

– Det jeg er mest bekymret for, er det som går på natur- og biodiversitet. Selve klimaagendaen, snevert definert som å få ned utslippene, videreutvikle kvotehandelssystemet (ETS) med karbontollen (CBAM) og en aktiv grønn industripolitikk står ganske sterkt. Det er logisk, fordi mye av klimaomstillingen ikke fremstår så dramatisk lenger, sier utenriksminister Barth Eide.

Han viser til at der hvor en har sett at ytre høyre mobiliserer ganske kraftig, er på forvaltning av natur. De får med seg bønder og andre primærnæringer som reagerer på strenge reguleringer. Det har en sett i tallrike bondedemonstrasjoner det siste året.

– Jeg frykter mer en manglende videre fremgang på de tingene som har med natur å gjøre. I praksis betyr det at du ikke kan dyrke jorda du eier så intenst, du kan ikke bygge det kjøpesenteret eller den motorveien, fordi en må ta vare på naturen, sier Barth Eide, som mener det er mer utfordrende å skape den nødvendige forståelse for tiltak som verner natur enn klimatiltak.

Omstridte naturlover

Det finnes allerede eksempler på denne utviklingen.

EU vedtok i fjor en utvannet lov om restaurering av natur, som de konservative i Europaparlamentet var imot. Europaparlamentets flertall ønsket nylig å vanne ut avskogingsdirektivet, men det satte Ministerrådet seg imot. Nå er innføringen utsatt til desember neste år, og grunnen er at bedriftene skal få bedre tid til å tilpasse seg de nye reglene.

Utpå nyåret skal Kommisjonen vise kortene og legge frem en strategisk plan for landbruket. Her må det også skisseres klimatiltak som blir viktig for om EU skal nå fremtidige klimamål. Et viktig punkt blir om EU vil stå ved målet om 25 prosent økologisk landbruk i 2030, et mål som det ikke ligger an til å nå.

Gjøre det lettere for næringslivet

I Europaparlamentet og blant flere medlemsland har det vokst frem en kritikk om at det grønne skiftet er blitt for byråkratisk. Ikke minst er det mange som mener at rapporteringskravene har blitt for overveldende, i tillegg til at det er for mange reguleringer som tres ned over hodet på næringslivet og at dette hemmer europeisk konkurranseevne. EU taper i forhold til USA og Kina. I bakgrunnen lurer en handelskrig over Atlanteren.

Konkurransekraft var tema i høringene i Europaparlamentet med de påtroppende kommissærene, og forenkling ble lovet. I tillegg har den nye Kommisjonen vært tydelig på at det er industriens tur. I løpet av 100 dager skal Kommisjonen legge på bordet en «Clean Industry Deal.»

EU-kommisjonen har varslet at den vil endre tre viktige lover for det grønne skiftet for å komme næringslivet i møte. De tre lovene er to direktiver for bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive og Corporate Sustainability Due Diligence Directive). I tillegg til reglene for bærekraftige investeringer (EU Taxonomy.)

Dette er i stor grad regelverk som handler om rapportering som kan være svært tid- og ressurskrevende, ikke minst for mindre virksomheter.

Forenklingsrevolusjon

EU-kommisjonens president, Urusla von der Leyen, lover en reduksjon på 25 prosent i pålegg om rapportering i første halvår 2025, og kalte det en «forenklingsrevolusjon.»

Ifølge Politico understreket von der Leyen på en pressekonferanse tidligere denne måneden at disse forenklingene ikke skal endre det som er hensikten med direktivene, nemlig å fremme det grønne skiftet.

Nærmere detaljer er ikke kjent.

Det butter imot

Den nye Kommisjonens hovedmål er å hjelpe medlemslandene med å innføre de omfattende klimalovene som er vedtatt. Von der Leyen har ikke åpnet for omkamper, selv om blant annet bilindustrien og hennes eget hjemland Tyskland har ønsket det. Konkret gjelder det forbudet mot salg av nye biler som går på bensin og diesel fra 2035.

Men det er mange varsellamper som blinker. EU ligger ikke an til å nå målet for produksjon av grønt hydrogen. Reformen av strømmarkedet går for sakte. Selv om EU kuttet utslippene med hele 8 prosent i fjor, ligger de etter målet om 55 prosent i 2030.

Valgt grønn rådgiver

Det som derimot er mer usikkert, er de nye lovene Kommisjonen skal legge frem fra 2026 som skal sikre at EU kutter 90 prosent av utslippene i 2040. Et mål von der Leyen foreslår å lovfeste. Hvilke tiltak Kommisjonen klarer å få Europaparlamentet og medlemslandene med på, vil være avgjørende.

Derfor er det interessant at von der Leyen de siste dagene også frir til de grønne. Det er ingen kommissærer med bakgrunn fra de grønne partiene i denne Kommisjonen. Men von der Leyen har utpekt tidligere leder for De Grønne i Europaparlamentet, Philippe Lamberts, som sin spesialrådgiver for det grønne skiftet. Dette forå sikre seg de grønnes stemmer i avstemningen om Kommisjonen og bygge en bredest mulig allianse i det som kommer til å bli fem turbulente år.

Den nye EU-kommisjonen tiltrer 1. desember.