Minst fem års fengsel for alvorlig miljøkrim i EU
EU-landene er enige om å utvide hva som regnes som alvorlig miljøkriminalitet, men de ble ikke enige om felles strafferammer for hele EU.
Økte straffer for å forurense, har EU bestemt. Illustrasjonsfoto: EUs mediaservice
Etter mer enn to års tautrekking blant medlemslandene og i Europaparlamentet, kunne de to EU-institusjonene enes om nye regler som blant annet skal skjerpe straffene for miljø- og klimakriminalitet.
I tillegg vil EU forby eksport av plastavfall til land utenfor OECD, og skjerpe reglene for slik eksport til OECD-land. Tyrkia og India er de to landene som EU-land eksporterer mest avfall til.
Denne lovgivningen er en oppfølging av EUs grønne skifte.
De to lovtekstene som Europaparlamentet og Rådet (medlemslandene) er enige om, skal nå formelt godkjennes. Dette pleier å være en formalitet.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
De skjerpede reglene om miljøkriminalitet er i utgangspunktet ikke EØS-relevante, men det er derimot reglene om eksport av søppel og plastavfall. Den endelige vurderingen av dette gjøres når vedtakene formelt er fattet i EU.
Internasjonale regler
Miljøkommissær Virginijus Sinkevicius sier i en kommentar at miljøkriminalitet er alvorlig, lukrativ og øker i omfang.
Det gjelder ikke bare i EU, men i hele verden.
Han var derfor veldig fornøyd med den enigheten som nå er oppnådd.
De nye reglene i EU skal også gjøre det lettere å sette krav om strengere internasjonale regler mot miljøkriminalitet, som ofte er grenseoverskridende.
Straffer mer hardere
Den nye loven utvider hva som betegnes som miljøkriminalitet i EU. I dag er det ni lovbrudd som klassifiseres som kriminelle, dette økes til 18. Et eksempel på hva som nå skal straffes som kriminalitet, er bruk av kvikksølv.
Konkret betyr dette at brudd på miljøforpliktelser som ulovlig handel og håndtering av kjemikalier eller kvikksølv, ulovlig skipsgjenvinning, vil være straffbare handlinger i alle EUs medlemsland. I praksis betyr dette lovgivning som sørger for mer likelydende definisjoner av miljøkriminalitet i hele EU.
Les hele pressemeldingen her.
Inntil ti års fengsel
For personer kan miljøkriminalitet gi fengsel i minst fem år, maks ti år i noen medlemsland, mens det for selskaper kan bety bøter som tilsvarer inntil 5 prosent av den globale omsetningen eller inntil 40 millioner euro, som i dag er mer enn 400 millioner kroner.
De samme strafferammene vil også omfatte illegal tømmerhogst eller omsetning av produkter av illegalt trevirke.
Strafferammen kan variere noe fra medlemsland til medlemsland.
Dette er en del av kompromisset for å få loven igjennom. Viktigst er at EU-landene nå er enige om definisjonene av miljøkriminalitet.
Miljøorganisasjoner, som WWF, er fornøyd med kompromisset, men beklager at ikke illegalt fiske er endel av denne loven. WWF understreker at det er Europaparlamentet som har presset på for en streng lovgivning, mens medlemslandene ønsket å utvanne Kommisjonens opprinnelige forslag.
Dumpe avfall i fattige land
I tillegg til lovgivningen som skjerper kampen mot miljøkriminalitet, er Rådet og Europaparlamentet blitt enige om en annen viktig lov. EU gjør det nå forbudt å dumpe plastavfall i fattige land. Dersom strenge miljøkrav oppfylles, kan eksporten fortsette i inntil fem år etter at forbudet er innført, heter det i pressemeldingen.
Det vil fortsatt være lov å eksportere plastavfall for gjenvinning til OECD-land, men under tilsyn og at dette ikke fører til miljøskade i mottakerlandet.
Målet med dette er at EU-landene skal ta et større ansvar for eget avfall. Forbudet mot å eksportere avfall skal veies opp med at det skal bli lettere å sende avfall mellom EU-land for resirkulering. Dette er et viktig element i EUs arbeid for en bedre sirkulærøkonomi, der en skal se på avfall som en ressurs.