Milliarder i spill når Norge og EU skal enes om EØS-kontingenten

28 milliarder kroner de siste syv årene, har Norge, Island og Liechtenstein betalt for EØS-avtalen. Norge har betalt nesten alt, og nå kan det bli dyrere.

Drapeaux Berlaymont
Berlaymont-bygningen er EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel. Her skal man de neste månedene forhandle om EØS-midlene. Foto: EU-kommisjonen

De tre EFTA-EØS-landene innledet torsdag forhandlingene med EU om en ny syv års periode for de såkalte EØS-midlene. Dette er penger de tre landene betaler for å bidra til sosial og økonomisk utjevning i EU. Til gjengjeld får Norge, Island og Liechtenstein tilgang til EUs indre marked,

Norges sjefforhandler, ambassadør Rolf Einar Fife, sier at man i det første møtet ikke startet konkrete forhandlinger om hvilke områder som skal omfattes eller hvor mye penger det er snakk om.

Det er en rekke detaljer som skal avklares i undergrupper før de konkrete forhandlingene tar til.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

EU-kommisjonens talsperson, Balazs Ujvari, skriver i en e-post til Energi og Klima at det på dagens møte ikke ble presentert tall over hva EFTA-landene skal bidra med, men at begge sider presenterte sine generelle åpningsposisjoner i de fremtidige forhandlingene.

Han viser også til de tekniske arbeidsgruppene som skal møtes senere i juni og i juli.

I perioden 2014-21 var rammen 2,8 milliarder euro (vel 28 milliarder kroner) fordelt på 15 EU-land. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har ordningen vært reforhandlet flere ganger. Hver gang er den blitt dyrere. Norge betaler omkring 97 prosent av dette. Hva hvert EFTA-land betale, regnes ut i forhold til landenes BNP.

Polen får mest

Det er de tidligere østblokklandene pluss Hellas og Portugal som får penger. Polen mest med over 6 milliarder kroner i perioden 2014-21. Nå skal en forhandle om ordningen for en ny periode fra 2022.

Hvilke land som skal omfattes av ordningen har variert og skal fastsettes i forhandlingene.

 De fem områdene som ordningen nå omfatter, er:

  • Innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft.
  • Sosial inkludering, ungdomsledighet og fattigdomsbekjempelse.
  • Miljø, energi, klimaendringer og lavkarbonøkonomi.
  • Kultur, sivilt samfunn, godt styresett og grunnleggende rettigheter.
  • Justis- og innenrikssaker.

Det Norge trolig kan vente seg er et krav om å bidra ekstra til EUs sosiale og økonomisk utjevning som reflekterer den enorme merfortjenesten som olje- og gasslandet Norge hatt siden i fjor høst. Skyhøye gasspriser har fylt opp den norske statskassen, og blant andre den polske statsminister Mateusz Morawiecki mente Norge måtte dele med seg av de store inntektene.

Rolf E Fife og Anniken Huitfeldt ved møtebord
Norges EU-ambassadør Rolf Einar Fife leder forhandlingene fra norsk side. Her sammen med utenriksminister Anniken Huitfeldt under EØS-rådsmøtet i mai. Foto: EU-delegasjonen

Rabatt for Brexit?

Etter at britene forlot EU er det indre markedet blitt mindre, noe som EFTA-siden trolig vil bruke som argument for en lavere kontingent.

EU legger åpenbart opp til å vise at visse EU-land trenger mer støtte og at Norge har tjent enormt på den krisen som har rammet Europa.

Finansiere det grønne skiftet?

EU står overfor store utfordringer, blant annet å gjennomføre det grønne skiftet på en sosialt forsvarlig måte.

EØS-midlene skal brukes til langsiktige tiltak. Der kan programmer som hjelper vanskeligstilte grupper over i bærekraftsamfunnet være et slikt. I dagens ordning er både energieffektivisering og fornybar energi blant prosjekter som får støtte.

Lang tid å bli enige

Forhandlingene starter forsinket. Forrige gang tok det halvannet år å bli enige. Men det er “penger på konto” slik at partene har tiden ut neste år med å bli enige før det får konsekvenser for ordningen.

Norge har signalisert at sivilsamfunn og grunnleggende rettigheter er viktig. Parallelt med disse forhandlingene skal ønsker Norge bedre markedsadgang for fisk som også er et tema.

Det er nå nedsatt arbeidsgrupper som skal se nærmere på temaene, men Fife kunne ikke være konkret på når han forventet at de konkrete forhandlingene kommer i gang.