Mer atomkraft og fornybar energi er veien ut av Europas energikrise

Den finske EU-parlamentarikeren Henna Virkkunen ser en fornyet interesse i EU for karbonfangst og -lagring, men mener at det ikke finnes en kjapp vei ut av energikrisen som rir Europa.

Den dagen Energi og Klima møtte det finske medlemmet av Europaparlamentets energikomite, var Finland på Europa-toppen når det gjaldt strømpris. Henna Virkkunen var ikke særlig fornøyd med at svenskene strupte tilførselen til sine naboer og ser frem til at Olkiluoto atomkraftverket kommer i drift til våren.

Noen kjapp løsning på energikrisen som nesten hvert EU-land nå sliter med, ser hun ikke. Men på sikt er løsningen ifølge henne klar: Massiv utbygging av utslippsfrie energiformer. Det betyr mer fornybar og atomkraft.

­– Hva slags rolle ser du for gass i EU?

– Det er klart at i en overgangsperiode vil gass spille en rolle. Men målet er å bli mindre avhengig av import av energi og da gass fra Russland, sier hun.

Nord Stream 2 – nei takk

På bunnen av Østersjøen ligger en ny gassrørledning fra Russland til Tyskland, Nord Stream 2. Åpningen er utsatt, fordi den mangler godkjennelser i Tyskland. Mange EU-land er imot ledningen, og det er også USA. Grunnen er at dette vil øke den russiske presidenten Vladimir Putins mulighet til å bruke gass som et politisk våpen.

Virkkunen har vært en tydelig motstander av rørledningen. Hun mener at den burde bli liggende tom på bunnen av Østersjøen som et symbol på det dårlige forholdet mellom EU og Russland

Økende interesse for karbonfangst og -lagring (CCS)

Virkkunen har bekledd ulike ministerposter i Finland. I syv år har den finske konservative politikeren (Samlingspartiet) sittet i Europaparlamentet. I sommer var hun av dem som tok initiativet til et opprop blant sine parlamentskolleger for å rette Kommisjonens øyne mot karbonfangst og -bruk (CCUS). De ville ha fjerning av CO₂ fra atmosfæren inn i EUs arbeid med å nå klimamålene.

– Det er en bredere diskusjon nå om hvilken rolle CCS og CCUS kan spille. Dette har endret seg de siste årene. De høye kvoteprisene har sikkert bidratt. Men det er en økende erkjennelse av at vi ikke kan klare å kutte utslipp i det omfanget som er nødvendig uten denne teknologien, sier hun.

Store energipakker

I komiteen for industri, forskning og energi, som er det fulle navnet, jobbes det nå mye med EU-kommisjonens mange lovforslag, kalt «Fit for 55.» Dette er 12 lovforslag innenfor en rekke områder som skal sette EU i stand til å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030. Pakken ble presentert 14. juli, men blant annet strømkrisen har gjort at behandlingen er kommet kort. Det er Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet som til slutt skal enes om denne pakken før den blir lov.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Fra nyttår overtar Frankrike det halvårlige formannskapet i EU. Det har betydelige ambisjoner, ikke minst om å få på plass karbontollen. Men Virkkunen tror ikke en ser slutten på den politiske prosessen for «Fit for 55» før under det svenske formannskapet som er første halvår i 2023. Mellom Frankrike og Sverige er det Tsjekkia som svinger formannsklubben i EU. Den finske EU-parlamentarikeren forklarer dette med at pakken er stor, den er komplisert. Derfor er det ifølge henne først under det tsjekkiske formannskapet at Rådet og Parlamentet er kommet så langt at de kan starte å forhandle.

Analysere virkningene

– Kommisjonen har ikke gjort en god jobb med å se på virkningene av pakken på de enkelte områdene. Denne politikken skal være bærekraftig. Da mener jeg ikke bare i forhold til miljøet, men den må være økonomisk bærekraftig. De tiltakene som settes i verk, må gjennomføres på den mest effektive måten, også økonomisk sett, sier hun.

Kommisjonen foreslo også et sosialt omstillingsfond som skal hjelpe utsatte grupper inn i det grønne skiftet. Det fondet har møtt motbør i mange land. Sverige er en tydelig stemme imot. I Finland er samtlige partier skeptisk til at EU skal lage nok et fond. Hun mener at man allerede har fond som dekker opp dette, men ser at tanken om et slikt fond også har mange tilhengere blant medlemslandene og i parlamentet fra de landene som mener dette er en god ide.

– Frykter du for den folkelige støtten til det grønne skiftet?

– Ja, og det er derfor det er så viktig at det gjennomføres på en bærekraftig og effektiv måte og hvor en tar hensyn til at medlemsland er ulike, sier hun.