Det var ventet en avklaring 22. desember etter Kommisjonens ordinære ukesmøte, men på en pressekonferanse mandag kveld slapp EUs miljøkommissær Virginijus Sinkevičius katten ut av sekken. Saken utsettes til utpå nyåret. Noen nærmere tidsangivelse kom han ikke med. Dette er en i rekken av mange utsettelser.

Spørsmålet er om gass og atomkraft skal bli en del av taksonomien, det vil si klassifisert som bærekraftige investeringer.

Dersom gass og atomkraft erklæres som bærekraftig, vil de kunne inngå som grønne investeringer hos for eksempel pensjonsfond. Dette vil særlig gi atomkraften adgang til finansiering som den i dag ikke har. Det kan være viktig for atomkraftens fremtid i Europa. 

Dersom gass og atomkraft ikke blir en del av taksonomien, betyr ikke det at investeringer i disse energiformene forbys. Men de blir ikke erklært klimavennlige og vil da ikke være på listen over de energiformer EU helst ser at det investeres i.

Flere konfrontasjoner

Dette er meget omstridte saker. I hele høst har toppmøter, møter mellom energiministrene og møter mellom Europaparlamentet og Kommisjonen hatt dette som ett av flere temaer. EU-landene er dypt splittet. Ti land har krevd at atomkraften erklæres som bærekraftig, mens en mindre gruppe land har advart sterkt. Mange av atomkraftlandene hevder at de ikke når klimamålene uten et vesentlig innslag av atomkraft.

Tyskland og Frankrike står på hver sin side i denne striden. Østerrike har varslet at det vil stevne EU-kommisjonen for Europadomstolen om den grønnvasker atomkraften.

Gass viktig overgang?

Flere land presser på for at gass skal få en slik «grønnmerking», iallfall i en overgangsperiode. Tyskland har sammen fler andre, ivret for dette. Grunnen er at mange land trenger gass for å fase ut den mer forurensende kullkraften. Flere land mener det vil sende et galt signal om en fossil energiform blir en del av taksonomien. En nær samlet miljøbevegelse har advart sterkt mot dette.

Kommisjonen er av medlemsstatene delegert ansvaret for å legge frem regler for gass- og atomkraft. Men før de presenteres må Kommisjonen dele utkastet i en slags høringsprosess med medlemslandene og en gruppe med rådgivere fra finansnæringen, industrien og grupper som representerer allmenheten.

Starte prosessen i romjulen?

På en briefing mandag opplyste en talsmann for Kommisjonen at de vil starte denne prosessen mot slutten av året. Dermed kan Kommisjonen ta sin avgjørelse utpå nyåret.  Medlemslandene har deretter meget kort tid på seg til å godta eller forkaste det. Målet for Kommisjonen er å lage et kompromiss som ikke minst Tyskland og Frankrike godtar, dermed vil det være sikret flertall.