– Det er mange bransjer som ikke omfattes av taksonomien. Dette er et verktøy som ikke er til for alle. Vi har hatt en debatt om vannkraftens plass i taksonomien. Om den var bærekraftig fordi den kan gå utover naturmangfoldet. Hvordan kan vi forsvare at vi setter strenge grenser for vannkraft, men så skal slippe en fossil energikilde som gass inn i taksonomien? Eller atomkraft med sine problemer med avfallet? Dette vil undergrave tilliten til EUs egen merking av hva som er bærekraftige investeringer, understreker hun, og legger til:

Umulig å forsvare

– Jeg mener at Kommisjonen «gjør bort seg» med dette forslaget. De må jo vri og vrenge på oss for å forsøke å forsvare at vi skal gi gass og atomkraft merkelappen bærekraftig, det går ikke.

Kommisjonen har i sitt forslag koblet gass og atomkraft. En taktikk som synes å være vellykket overfor medlemslandene, der hestehandelen er i gang. Forslaget er en såkalt delegert lovgivning. Kommisjonens forslag kan parlamentet og Rådet bare si ja eller nei til. Blant medlemslandene må det være minst 20 land som til sammen representerer 65 prosent av befolkningen for å stanse Kommisjonens forslag, mens det holder med 353 parlamentarikere.

Holde på de lange linjer

Mange har vært bekymret for at energikrisen og krigen i Ukraina skulle sette arbeidet med den storelovpakken «Fit for 55» på vent. Det er lite som tyder på det nå.

– Det er viktig at vi ikke mister det langsiktige av syne. De løsningene vil velger for klima, er for lang tid fremover, forhåpentligvis er krigen i Ukraina snart over, sier hun.

Hun mener det vil være en ulykke om man lot vedtak som skal kutte utslipp frem til 2030 bli diktert av den aktuelle sikkerhetspolitiske situasjon. I tillegg er satsing på fornybar energi en del av den sikkerhetspolitiske løsningen, det vil redusere avhengigheten av import av energi.

Hun er opptatt av at kvotehandelssystemet skal videreutvikles, men å utvide det til bygg og transport er hun ikke begeistret for.

Nei til ETS for bil og bygg

– Det er akkurat nå ikke flertall for det forslaget som Kommisjonen fremmet. Grunnen er at det ikke tar de nødvendige sosiale hensyn.

Hun mener en kan oppnå mye av det samme ved å forsterke utslippskravene og på den måten fase inn utslippsfrie biler.

Gyteland er opptatt av at Europarlamentets rolle må være å skjerpe og ikke vanne ut klimakravene. Derfor er hun veldig opptatt av kraftfulle tiltak for energiøkonomisering. Det er både sosialt rettferdig ved at man renoverer den dårligste bygningsmassen, og det sparer energi en ofte må importere.

Middelklassens grønne skifte?

– Men kan det ikke være en fare for at den grønne omstillingen blir noe som middelklassen tjener på?

– Nei, jeg mener en nå ser dette som en helhet. Det er en rådende oppfatning i samfunnet, i de politiske gruppene på EU-nivå at vi parallelt med det grønne skifte skal ha en sosial utjevning. Det er en innsikt om at dette henger sammen, sier hun, og er tydelig på at det er viktig å komme i gang med omstillingen. Fordi jo raskere en gjør det, jo mindre brå blir omstillingen.