Klimapolitikken møter motstand – skaper usikkerhet om EU-landenes fremtidige gassbehov
EU sliter med å gjennomføre den vedtatte klimapolitikken. Økt internasjonal spenning med krig i Ukraina og Midtøsten fører til usikkerhet om hvor raskt medlemslandene vil fase ut bruken av gass.
Panledebatt på Greeenpeace-møte på Det norske hus i Brussel. Fra venstre europaparlamentariker fra De Grønne, Rasmus Andresen, Ingrid Liland fra De Grønne i Norge, Linda Monsen Merkesdal, stortingsrepresentant (Ap) og Haitze Siemers fra DG Energi, EU-kommisjonen. Foto: Alf Ole Ask
–Det handler om gjennomføring av det vi er blitt enige om, sa Haitze Siemers, direktør for nye energiteknologier i DG Energi i EU-kommisjonen.
Han var en av paneldeltagerne i konferansen som Greenpeace arrangerte i Brussel tirsdag. Tema var EUs overgang vekk fra fossil energi, og hvilken rolle og ansvar Norge har i dette.
Zero Carbon Analytics la på seminaret frem sin rapport fra juni i år, som viser at det er mer gass tilgjengelig for EU enn det Kommisjonen har lagt til grunn i sin analyse av 90 prosents utslippskutt i 2040. Men så er spørsmålet: Når man det målet? En av de store sakene i EU det neste året blir lovfesting av målet om 90 prosent utslippskutt i 2040. Og dermed hvor raskt EU kan kutte bruken av gass.
Politisk turbulens
EU møter nå nye utfordringer i klimapolitikken.
Klimaskeptikerne har økt sin oppslutning i Europaparlamentet i valget i juni. De gjør det også i valg etter valg i medlemslandene.
Dette kan forsinke gjennomføringen av EUs vedtatte klimapolitikk. Noe EUs eget miljøbyrå har advart imot.
Internasjonalt er det politisk turbulens som kan påvirke strømmen av for eksempel LNG (nedkjølt flytende gass) fra Midtøsten, slik EU-kommisjonen beskriver i sitt økonomiske utsyn.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Både Siemers fra EU-kommisjonen og den tyske EU-parlamentarikeren Rasmus Andresen (De Grønne) viste til den økte politiske usikkerheten både i EU og internasjonalt, som påvirker gjennomføringen av klimapolitikken i EU.
Holder ikke bare med mål
Siemers understreker at målene ligger fast og at EU har de verktøyene som trengs for å nå målene om å kutte utslipp og avkarbonisere.
–Men du kan ha alle de målene du vil, men dersom folk ikke gjør det de sier de skal gjøre, vil du ikke nå de målene, sa han.
Han viste til at man ikke kunne sitte i Brussel og bestemme dette i detalj.
–Du kommer ikke langt om du ikke har folk og industrien med deg, sa han.
Mer krevende
–Det er sikkert at det er blitt mer komplisert å nå klimamålene med den politiske situasjonen som vi har i EU nå. På den andre siden har vi i høringene i Europaparlamentet fått forsikringer om at den nye EU-kommisjonen står ved målene: Fase ut fossil energi og redusere vår avhengighet av gassinfrastruktur. I parlamentet er det et flertall for denne politikken, understreket europaparlamentariker Andresen.
Han sier at når en ser på utviklingen i medlemsstatene, er det hele mer komplisert. Der stadig flere medlemsland opplever at ytre høyre går frem på et budskap om å reversere klimapolitikken. Dette kan helt klart påvirke Ministerrådets fremtidige posisjoner i klimapolitikken, men han legger til:
–La meg si det slik: Det er iallfall ikke et flertall imot denne politikken blant medlemslandene ennå, slår han fast.
Sosial utjevning viktig
–Men når det kommer til å gjennomføre den politikken som allerede er vedtatt, hva er det du ser som den alvorligste hindringen?
–Jeg tror at den sosiale dimensjonen i det grønne skiftet blir avgjørende. Dersom vi opplever at stadig flere ikke kan betale sine strøm- og gassregninger, så vil det være det som gjør det vanskelig å gjennomføre klimatiltakene, sier han.