Derfor er det knyttet stor spenning til hva Kommisjonen vil foreslå og når.

Lytter til medlemslandene

Det tsjekkiske formannskapet har innkalt til krisemøtet 9. september av to grunner. Gassprisen har nådd nye høyder og trukket strømprisen med seg. Med gasspriser på rundt 250 euro/MWh gir det en strømpris på rundt 6 kroner. Gassprisen var onsdag 220 euro på gassbørsen TTF, ned fra 250 tidligere i uken. De høye gassprisene vil vare. Nå har Russland helt eller delvis kuttet gassleveranser til 13 EU-land, det siste var Frankrike. Og Nord Stream 1-ledningen er stengt for tre dagers vedlikehold. Dersom den ikke starter som planlagt, blir gass-situasjonen vanskeligere.

I tillegg har land som tidligere var skeptisk til å gripe inn i markedet nå varslet at de ønsker grep som for eksempel en makspris. Det gjelder særlig land som Tyskland, Østerrike og Belgia. Det betyr at det er en ny politisk situasjon i EU.

Det tsjekkiske formannskapet har varslet at det i løpet av dager vil legge frem noen notater som drøfter situasjonen og skisserer positive og negative sider ved ulike alternativer.

Tidligere har land som Hellas lagt frem forslag. Spania og Portugal har fått lov av EU, på strenge vilkår, til å subsidiere gass til strømforsyning, men dette har gitt visse uheldige utslag som økt forbruk av gass.

Gode gassnyheter

Wörsdörfer hadde med seg en god nyhet. EU-landene har nådd 80 prosent fyllingsgrad i gasslagrene to måneder tidligere enn EU ble enig om i vår. Tidsfristen var 1. november. Og det fortsetter å strømme gass inn i lagrene.  Fylte gasslagre er en forutsetning for at EU-landene skal komme seg igjennom vinteren.

EU har lansert en plan for å spare 15 prosent gass, tilsvarende 45 milliarder kubikkmeter. Denne ordningen trådte i kraft tidlig i august og vil vare til ut mars. 15. oktober vil en få de første indikasjonene på hvordan dette går. Da skal medlemslandene for første gang rapportere om gjennomføringen av spareplanen. Hver annen måned skal medlemslandene rapportere til Kommisjonen om hvor langt de er kommet i spareplanen.  Kommisjonen følger dette nøye. Dersom russisk gass helt bortfaller og EU-landene ikke klarer å spare nok, kan denne frivillige ordningen ble innført med tvang. Men det er EU-landene som må vedta dette.

Spare mer strøm

Wörsdörfer sa at Kommisjonen vurderer å sette i verk en lignende spareplan for elektrisitet, men at dette er vanskeligere enn for gass. Hun understreket at utbygging av fornybar energi og energiøkonomisering er helt avgjørende for å nå EUs energimål om 55 prosents utslippskutt i 2030.

Kommisjonen kommer om kort tid til å lansere en holdningskampanje på europeisk nivå om hvordan husholdninger og næringsliv kan spare mer energi.

Ministerrådet og Europaparlamentet skal nå behandle Repower EU pakken som ble lansert i mai. Her foreslår Kommisjonen å øke fornybarkravet til 45 prosent og reformere konsesjonstildelingen for særlig vindkraft. Både representanten for Kommisjonen var opptatt av at denne behandlingen burde skje raskt.

Dette er regler som Norge vil bli omfattet av fordi det vil være EØS-relevant. Støre-regjeringen har nylig avsluttet høringsrunden om de nye reglene.