– Det holder ikke lenger å håndtere energikrisen med å kutte avgifter, sa den belgiske statsministeren Alexander De Croo i helgen til belgiske medier.

Han gjorde det klart at tiden nå er inne for å sette en maksimumspris på gass på EU-nivå. Han varslet at han i de kommende uker vil ta initiativ overfor andre EU-land om dette.

– Det må gjennomføres så raskt som mulig, sa han.

Kutt i gassprisen vil sende strømprisen ned. Det vil også hjelpe på strømprisen i Sør-Norge.

I dag er det den dyreste gassen som setter prisen i markedet og som trekker strømprisen med seg opp til nivåer man aldri tidligere har sett. EU importerer store mengder LNG (flytende nedkjølt gass) som handles til priser på verdensmarkedet.

Nye rekorder

På gassbørsen TTF i Nederland ble gass fredag omsatt til 309 euro/MWh. Dette vil gi en strømpris på rundt åtte kroner for hver kWh medregnet kvoteprisen på 94 euro pr. tonn.

Futures-prisene for gass viser at prisen vil ligge over 300 euro frem til sommeren 2023.

De Croo har uttalt tidligere at han ser for seg fem til ti tøffe vintre fremover med svært høye energipriser.

Flere lufter samme tanker

Utspillet fra den belgiske statsministeren kommer bare dager etter at den tyske økonomi- og klimaminister Robert Habeck tok til orde for å gripe inn i gass- og strømmarkedet.

Det samme har den tyske finansminister Christian Lindner gjort i et intervju med Bild am Sonntag i helgen. Han mener det trengs reformer av det europeiske markedet på EU-nivå.

Lignende signaler har kommet fra Frankrike og fra Nederland. Men ingen har kommet med detaljerte innspill om hvordan dette skal organiseres, bortsett fra at det skal skje på EU-nivå.

EU-ministre innkalles?

Nyhetsbyrået Bloomberg skrev i helgen at Tsjekkia vurderer å innkalle EU-landenes energiministre til et ekstra møte snarest, på grunn av de skyhøye gassprisene. Tsjekkia har dette halvåret formannskapet i EUs ministerråd. Ifølge den tsjekkiske industriminister Jozef Sikela vil dette bli et møte som skal drøfte et pristak. Han ga ikke noen nærmere detaljer om hvordan han så for seg et slikt pristak.

Sikela sa at dersom en har et problem med energimarkedet på EU-nivå, er det naturlig at en finner en løsning på EU-nivå. Tsjekkia har erklært seg som tilhenger av makspris på gass.

EUs stats- og regjeringssjefer skal møtes til uformelt møte i Praha i midten av oktober. Det er ventet at energipriser vil dominere dette møtet.

Erkjennelsen som brer seg i flere EU-land, er at det ikke er nok å kompensere de høye prisene eller sette ned avgiftene.

De Croo og andre er også opptatt av å se nærmere på energiselskapenes enorme profitt.

– Alle må bidra, sa han.

På kommisjonens bord

I juni overrasket EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen mange med å komme med kritiske merknader til hvordan energimarkedet fungerer.

I et møte med Europaparlamentet sa hun blant annet:

– Markedssystemet fungerer ikke lenger. Vi må reformere det. Det må tilpasses de nye realitetene hvor fornybar energi dominerer, sa hun og viste til at Kommisjonen jobber med dette, men at det er en stor reform.

Hvilken tidsplan Kommisjonen har for en slik reform, har den ikke villet svare nærmere på. En talsmann for Kommisjonen viste til at Kommisjonen i forslaget til Repower EU, presentert i mai, har pekt på behovet for en markedsreform. Men hva dette skal bestå i, har de ikke gitt noen detaljer om.

Det er mye som tyder på at økt politisk press gjør at EU-kommisjonen må forsere dette arbeidet.

Drøftet mange ganger

Helt siden gassprisen og dermed prisen på strøm startet å stige i fjor høst, har det vært en debatt i EU om å gripe inn i markedet. Dette har vært tema på energiministermøter, og det har dominert EU-toppmøter.

I tillegg har EU-kommisjonen og Acer utredet spørsmålet. Energibyrået advarte mot å gripe inn i markedet.

Så langt har det vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis. En lang rekke land, deriblant Tyskland, har lenge vært skeptiske til å gripe inn i markedet.

Det har vært Frankrike og Spania som over tid har ivret mest for dette. Men noe av presset avtok da Spania og Portugal fikk grønt lys fra EU om å innføre makspris på gass til elektrisitetsproduksjon. Grunnen var at disse to landene i liten grad er knyttet til EUs indre marked. Regulering av markedet i de to landene, ville ikke påvirke EUs indre marked i nevneverdig grad.

Men etter at krigen i Ukraina brøt ut og Russland har stanset eller begrenset gasseksporten til nesten halvparten av EUs medlemsland, har spørsmålet fått en helt annen aktualitet. Og med utsiktene for prisrekorder vinteren igjennom, kommer dette spørsmålet nå opp med fornyet kraft.