EUs økonomi går bedre enn ventet – lavere energipriser hjelper på
Lavere gass- og strømpriser bidrar til å dempe inflasjonen i EU. Det samme gjør utsettelsen av EUs nye kvotesystem for transport og oppvarming.
EUs kommissær for økonomi, Valdis Dombrovskis fra Latvia, la mandag frem de siste tallene om EUs økonomi. Foto: NTB/REUTERS/Yves Herman.
EU-landenes økonomi er ventet å vokse med 1,4 prosent i 2025. Det er 0,3 prosent bedre enn det tidligere anslaget fra mai.
Veksten er ventet å øke opp til 1,5 prosent i 2027. Til sammenlikning er veksten i den norske fastlandsøkonomien ventet å være på 2,0 prosent i 2025 og 2,1 prosent i 2026, ifølge SSB.
Blant årsakene til at det går bedre enn ventet, er en økning i investeringene i utstyr og immaterielle verdier som kompetanse og patenter. I tillegg har en tysk skattelettelse og forsinkede rentekutt fra Den europeiske sentralbanken spilt inn.
– Selv under utfordrende omstendigheter, så fortsetter EUs økonomi å vokse, sier økonomikommissær Valdis Dombrovskis.
Han la mandag frem rapporten «Europas økonomiske fremtidsutsikter» for høsten 2025.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Billigere gass og litt billigere strøm
Budskapet i rapporten er kjærkomment for et EU som har slitt med lav vekst kombinert med høye investeringsbehov, og store budsjettunderskudd.
En av de positive nyhetene er at energiprisene er på vei ned. Gassprisene er ventet å falle mot 32 euro per MWh i slutten av 2025, og til 29 euro per MWh i 2027.
Dette er fortsatt priser som er vesentlig høyere enn de var før Putins fullskala angrep på Ukraina.
Strømprisene gir et mer sammensatt bilde, men er fortsatt svakt på vei nedover, heter det i rapporten.
Nytt kvotesystem vil merkes på gassregningen
Kommisjonen venter at energiprisene vil øke med omtrent 3,5 prosent ved innføringen av ETS 2, kvotesystemet for transport og oppvarming. Samtidig er kvotesystemet viktig – både for å kutte utslipp, men også for å verne EU mot eksterne prissvingninger.
«ETS 2 vil på sikt gjøre EU mindre sårbar for fossile prissjokk», skriver kommisjonen.
Det ble nylig enighet i kommisjonen, rådet og parlamentet om å utsette innføringen av ETS 2 til 2028, samt å styrke prisstyringen av dett systemet. Norge har besluttet at de skal slutte seg til ETS 2, men i Norge vil neppe dette påvirke prisene til forbrukerne, fordi avgiftene generelt er høyere.
For EU-landene vil utsettelsen sannsynligvis gi utslag i lavere enn antatte gasspriser i husholdningene i de to nærmeste årene, og dermed presse inflasjonen nedover.
Karbon og penger frakobles
I tillegg påpeker kommisjonen at økningen av kvotepriser under ETS har påvirket industrien mye mindre enn ventet, og at innføringen av karbontollen CBAM gir en «neglisjerbar» økning i inflasjonen.
«Karbonintensiteten i EUs økonomi har sunket langt mer enn utslippskuttene generelt, med 37 prosent mellom 1990 og 2010, og med ytterligere 41 prosent mellom 2010 og 2024», heter det i rapporten.
Samtidig understreker rapporten at det er flere viktige risikomomenter for den europeiske økonomien. Blant dem er usikkerhet knyttet til krig og handelskrig. I tillegg advarer kommisjonen mot klimarisiko som en av de fremste driverne av usikkerhet i analysen.
«Den økende hyppigheten av klimarelaterte katastrofer kan undergrave bærekraft og vekst, ettersom kostnadene knyttet til slike hendelser sannsynligvis vil øke», heter det i rapporten.
