I dag drives strømprisen i været av de skyhøye gassprisene. EU-toppmøtet for mindre enn en uke siden endte med at de som ønsket at man skal gripe inn i EUs indre marked for energi, måtte nøye seg med løfter om flere utredninger. Kompromisset tok det mange timer på overtid å skrive seg sammen om.

Et av tiltakene som land som Spania og Portugal med støtte blant annet fra Belgia og Italia ønsket seg, var å frikoble strømprisen fra gassprisen. De viser til at det ikke finnes noen fornuft i at de høye gassprisene automatisk skal smitte over på strømprisene. Frikobling er nå et hett tema i debatten om de høye energiprisene.

Prisøkningen startet før krigen i Ukraina, men har nå fått en ekstra «Putin-effekt.»

Gasskraft står for en femtedel av strømproduksjonen i EU, men det er prisen på gasskraft som setter strømprisen i markedet. Årsaken er at kraftsystemet er avhengig av gasskraftverk som kan fyres opp på kort varsel. 

Men det er ikke lett å få til en slik frikobling av gass og strømpris– det kan du lese om her.

Reguleringsvinden blåser opp

Men nå blåser vindene i EU i retning av inngripen i markedet, men hvordan dette konkret skal skje jobbes det med under høytrykk i EU-systemet.

Krigen i Ukraina vil forlenge og forsterke energikrisen, men skaper også andre utfordringer som økte matvarepriser.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen minnet etter EU-toppmøtet om at det ikke vil være økonomiske rammer til å støtte alle dem som rammes av energiprisene. EU står foran en ny flyktningkrise, den sikkerhetspolitiske situasjon krever opprustning og en skal sikre det grønne skiftet.

Ga lillefingeren

EU-toppmøtet åpnet for at Kommisjonen kan godkjenne at Spania og Portugal får regulere prisen på strøm, fordi disse to landene er i en helt spesiell situasjon. De er «en energiøy» som mangler forbindelser til resten av EUs marked. De viktige stikkordene her er at dette skal være midlertidig og ikke skade det grønne skiftet.

Spania har allerede laget en sjokkplan som inneholder kutt i bensinpriser og håper i løpet av noen uker å få EU-godkjent et system for å kutte strømprisene, skriver FT.com.

Denne planen håper regjeringen skal ta noe av luften ut av transportstreiken som pågår.

Men det kommer trolig ikke til å stanse med Spania og Portugal.

Flere kan få problemer

Rekken av land i EU som nå ser at høye energipriser vil vare og må svare en stadig mer illsint befolkning, den vokser. Det gjør også antall land som vanligvis forsvarer markedet, men som nå mener at en kan se om en kan gjøre tidsavgrensede inngrep.

Det var en linje som Sveriges statsminister Magdalena Andersson var åpen for under siste toppmøte.

Høye energipriser kan komme til å avgjøre valg.

Argumentet om at EU har et «likvid og vel fungerende energimarked» blekner i møte med de realitetene som folk flest nå opplever i en rekke EU-land.

Rubel-krisen

Krigen i Ukraina har forverret energisituasjonen i Europa. Skulle Russland stanse gass-eksporten fordi de europeiske kundene nekter å betale i rubler, vil det bli en akutt krise. 

Skremt av trusselen har Tyskland allerede utløst første trinn i sin kriseplan for gassforsyning, der de ber alle gassbrukere om å redusere forbruket for å spare på lagrene.

Brå stans i russiske leveranser gjør at land i Europa må ta til både rasjonering og prisreguleringer. Da er en nærmest i en økonomisk krigssituasjon, hvor vanlige markedsregler uansett suspenderes.

Men selv uten en slik dramatisk utvikling, vil det komme tiltak.

Spørsmålet er bare hvor omfattende de blir.

Acer på banen

EUs energibyrå Acer har en viktig rolle i å overvåke strømmarkedet i EU. Acer skal i slutten av april legge frem en endelig rapport om fordeler og ulemper ved dagens utforming av elektrisitetsmarkedet. Det skal foreslå anbefalinger der det er relevant. Det skal blant annet se på hvordan svingninger i strømprisene påvirker det grønne skiftet og investering i fornybar energi. Dette oppdraget fikk Acer i oktober i fjor. Situasjonen har endret seg dramatisk siden den gangen.  

Hektisk vår

Når Acers rapport foreligger i slutten av april, skal EU-kommisjonen komme med sine konklusjoner.

Den fikk i oppdrag av toppmøtet nå i mars å utrede alle alternativer videre frem til neste toppmøte.

Til toppmøtet for en uke siden la den frem et åtte siders dokument som stort sett understreket at de fleste tiltak hadde betydelige ulemper.

Det er lite trolig at Kommisjonen kan nøye seg med å presentere en ny «smørbrødliste,» slik en EU-diplomat uttrykte det.  Nå må den komme opp med konkrete tiltak.

Energiministre vil møtes

Det er ventet at EUs energiministre før toppmøtet i begynnelsen av mai møtes for å drøfte en ny rapport fra Kommisjonen som inneholder konkrete tiltak, som er tidsbegrenset. Men kravet til dem vil være at de ikke, eller i minst mulig grad, skal skape avgifts- og skattemessige problemer, skade det grønne skiftet, og ikke forstyrre forsyningssikkerheten, men heller bedre den.

Det kommer til å bli en betydelig utfordring. Grunnen er blant annet at energisektoren i de enkelte EU-land er ulik. Noen har satset tungt på atomkraft, noen mye gasskraft, andre mye kullkraft og andre igjen har masse fornybar. Og energimiksen – hvilke energiformer et land velger – er helt medlemsstatenes ansvar. Derimot er konkurransereglene regulert på EU-nivå.