EU-landene har forskjellig energimiks. Noen bruker mye gass, andre mye atomkraft eller kull. Utformingen av markedene er ulike, og de er i ulik grad koblet sammen gjennom rør eller kabler. Derfor nøyer Kommisjonen seg nå med å legge frem en samling argumenter for og imot ulike forslag på bordet til toppmøtet.

Kommisjonen legger til at den selvsagt er beredt til å gå videre med det som toppmøtet samler seg om, men understreker at flere av de forslagene som er fremmet, mer angriper symptomer enn årsaken til de høye prisene.

Det er de høye gassprisene som driver strømprisene opp. Derfor peker Kommisjonen på at det er tid for felles tiltak i gassmarkedet.

Mange forslag, men ...

I debatten har det vært fremmet ulike forslag om at EU skal sette et tak på hva det vil betale for gass. Dersom EU lykkes med å samle seg om et innkjøpssamarbeid, slik Kommisjonen er beredt til å ta initiativet til, kan dette ha noe for seg. Men den maksprisen vil i tilfelle være meget høy. Kommisjonen advarer at tak på gassprisen bør være absolutt siste utvei. Grunnen er at dersom EU setter makspris på hva det vil betale for gass, kan det føre til forsyningssvikt av gass.

Kommisjonen understreker at den har lagt frem en verktøykasse av tiltak som medlemslandene kan bruke for å støtte husholdninger og bedrifter som rammes hardt av høye energipriser. Hele 24 av 27 medlemsland har innført slike strakstiltak som nå vil bli videreført.

I tillegg la den onsdag frem endringer i statsstøtteregelverket. Kommisjonen utløser krisemekanismen, delvis lik det man gjorde under pandemien.

Dette er endringer i regelverket som blir gjort gjeldende for Norge gjennom EØS. Det innebærer at reglene for å yte statsstøtte for dem som rammes av virkningene av sanksjoner mot Russland og krigen i Ukraina, blir romsligere.

Bygge lagre – og handle gass

Samtidig som EU skal redusere avhengigheten av russisk gass, skal landene sikre gasslagre for neste vinter. Derfor har Kommisjonen i tillegg lagt frem et forslag om å lovregulere krav til gasslagre. Dette må også godtas av Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene).

En av grunnene til at prisene steg i fjor høst, var at gasslagrene var på et historisk lavt nivå. Nå legger Kommisjonen frem et forslag om at EU-landene er forpliktet til å ha lagrene 80 prosent fylt innen 1. november og at de fra neste år skal gå inn i vintersesongen med 90 prosent fylte lagre. Kommisjonen legger opp til at lagrene skal sertifiseres, og de som ikke oppfyller kravene, kan bli tvunget til å overgi lagerkapasitet.

Russiske Gazprom har betydelige lagre. Disse ble ikke fylt opp i fjor, og dette var en av grunnene til prisøkningen. Disse bestemmelsene er rettet mot blant annet den russiske gassgiganten.

Det er 20 medlemsstater son har undergrunnsgasslagre, og det legges opp til en betydelig grad av solidaritet mellom landene. Totalt har EU lagerkapasitet tilsvarende 100 milliarder kubikkmeter. EU bruker rundt 400 milliarder kubikkmeter gass pr. år, ifølge tall fra Eurostat.

Dele på regningen

Økte lagre vil kunne dempe prissvingninger, men utløser et annet problem. Kjøp av mye gass i dagens marked kan sende prisen opp. Det er i tillegg en betydelig risiko for endel av selskapene å fylle lagrene med dyr gass i sommer som de kanskje må selge med tap til vinteren.

Kommisjonen åpner for at medlemsstatene gir statsstøtte for å sørge for at aktørene i markedet oppfyller lagerforpliktelsene. På den andre siden kan medlemsstatene bøtelegge de som ikke følger opp kravene om nivå på lagre av gass.