EU-kommisjonen sendte i januar på høring en skisse til nye regler som skal gjøre det lettere å kreve å få ødelagte ting reparert. I tillegg også utvidede garantiperioder. Dette er en del av EUs grønne giv, som er Kommisjonens hovedprioritet.

Problemer for Norge?

I en rapport fra den norske EU-delegasjonen i Brussel heter det at de fleste av de ideene som Kommisjonen lufter, vil kreve endringer i den norske forbrukerkjøpsloven.

Da EU for et par år siden innførte reklamasjonsfristen, ble den minimum to år og ikke en generell frist på to år. Dermed unngikk Norge en kontrovers med EU, fordi norske forbrukere har fem års garanti på varer som er ment å vare mer enn to år.

I rapporten fra EU-delegasjonen i Brussel heter det at «det gode kan bli det bestes fiende» dersom Kommisjonen skulle ønske å harmonisere reglene på EU-EØS-nivå. Frykten er at EU i tilfelle vil falle ned på en kortere frist enn fem år.

Men Kommisjonen har ennå ikke bestemt seg for om den vil foreslå frivillige ordninger eller regulere rettighetene i lov. Det er av de ting den ønsker innspill om.

Nye regler til høsten?

Kommisjonen har satt frist til 5. april for å komme med innspill, og dette er regelverk som er EØS-relevant. Dermed er også norske forbrukere og bedrifters innspill velkomne.

Kommisjonens plan er å legge frem forslag til nye regler innen tredje kvartal i år.

Lov eller frivillig?

Kommisjonen skisserer tre tilnærminger.

• Frivillige ordninger som oppfordrer produsenter til å forplikte seg til å reparere eller utbedre mangler ved et produkt og promotere gjenbruk.
• Utvide dagens reklamasjonsfrist (to år i EU) for nye varer der forbrukeren heller vil ha varen reparert enn en ny. Gjøre reparasjon til det en foretrekker der dette ikke blir dyrere enn å kjøpe nytt. Innføre reparasjonsplikt for produsent også utover reklamasjonsfristen, mot et rimelig vederlag.
• Innføre reparasjonsplikt og at forbrukeren kan kreve reparasjon. Utvide dagens reklamasjonsplikt.

Kommisjonen selv peker ikke på hvilke av disse alternativene den foretrekker, men inviterer til en åpen høring der den også er interessert i andre ideer.

Ideen får støtte

Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) har stilt seg positive til at Kommisjonen kommer opp med regler som skal sørge for at varer holder lenger. Men det betyr ikke at nye regler som styrker forbrukerne sklir lett igjennom EUs ulike institusjoner.

Ifølge EUs egen aksjonsplan for sirkulærøkonomi kan økt gjenbruk skape 700 000 nye jobber frem mot 2030. Dette fører også til at industrien i EU kutter forbruket av ressurser som for eksempel metaller med 40 prosent.

Gjenbruk vil også redusere det store berget av søppel som Europa sliter med.

Les også: Innsikt: Hva er sirkulærøkonomi?

Flere medlemsland satser tungt på sirkulærøkonomi. Den tyske regjeringen har i sin plattform allerede varslet at den vil legge frem lignende forslag om «rett til reparasjon.»