– Denne strategien skal skape jobber, utvikle kompetanse og åpne muligheter for europeere, sa visepresident i EU-kommisjonen og ansvarlig for det grønne skiftet Teresa Ribera da hun presenterte planene i Brussel onsdag.

Det er tre omfattende pakker Kommisjonen presenterer for å gjøre energi billigere, styrke gjennomføringen av det grønne skiftet særlig i den kraftkrevende industrien, og forenkle rapporteringen innenfor bærekraftlovene. Det siste gjelder for eksempel definisjonen av bærekraftige investeringer (taksonomien) og EUs karbontoll.

Bygge mer nett

En av bærebjelkene i de omfattende reformene som Kommisjonen legger frem, er at EU klarer å bygge ut strømnettet. Energi må flyte bedre mellom medlemslandene og på den måten virkeliggjøre en fungerende energiunion.

Handlingsplan for billigere energi (Action Plan for Affordable Energy) er både et produkt av energikrisen og av Draghi-rapporten, som pekte på høye energikostnader som en stor konkurranseulempe for næringslivet i Europa.

Men dyr energi er også en byrde for mange vanlige folk. 46 millioner EU-borgere er såkalt energifattige.

– Disse kan ikke varme opp sine hus skikkelig, sa energikommissær Dan Jørgensen da han presenterte planen.

Spare store summer

Men han viste til at dette også handler om sikkerhet. Siden Ukraina-krigen startet har EU kjøpt fossil energi fra Russland tilsvarende prisen for 2400 F35 kampfly.

– Det er ikke bærekraftig, sa Jørgensen.

Han viste til at dette også handler om å gjennomføre det grønne skiftet. I stedet for å bremse opp, skal EU sette opp farten.

Ifølge kommissæren vil denne planen allerede i 2025 kutte kostnader med 45 milliarder euro (530 milliarder kroner). Etter 2040 vil tallet være 260 milliarder årlig. Men det krever at EU-landene og Europaparlamentet slutter opp om de tiltakene Kommisjonen foreslår når disse i tiden fremover legges frem i lovs form.

• Her kan du lese hele planen.

Tiltakene retter seg både mot husholdninger og næringslivet. Det må stimuleres til mer energisparing. I tillegg stresser EU at behandlingstiden for utbygging av fornybar energi må kuttes. Målet er å installere 100 GW fornybar energi hvert år frem til 2030. Det må bli enklere for husholdninger å gå sammen og produsere egen energi. I tillegg må det bli lettere for folk flest å komme seg ut av dårlige energiavtaler.

Medlemslandene må bruke mulighetene til å redusere både avgifter på energi og nettleie. Men det siste må ikke gjøres slik at det kommer i konflikt med et annet viktig område, utbygging av moderne nett. Her kan medlemsstatene alt i dag gjøre mye. Kommisjonen stresser at Ministerrådet (medlemslandene) må vedta de endringene i energiskattedirektivet som ble lagt frem i 2021. Det vil blant annet hindre at man har høyere avgifter på strøm enn på fossil energi.

Mer fri flyt

Virkeliggjøring av EUs energiunion er viktig. Utbygging av strømnettet blir helt avgjørende, fordi det i Europa i dag er for mange flaskehalser. Her pekes det ut fire store «flaggskipsprosjekter» hvor etablering av flere strømkabler mellom landene rundt Nordsjøen er ett slikt. De andre er bedre integrering av de baltiske stater og nordlige deler av Europa, bedre sammenkobling av den iberiske halvøy med resten av Europa og bedre sammenkobling av landene i Sørøst- og Sentral-Europa.

EU-bank tar risikoen

EU-kommisjonen åpner for støtteordninger og ikke minst en mye mer aktiv bruk av Den europeiske investeringsbanken (EIB). EIB kan nå gå inn og garantere for langsiktige fastpriskontrakter (PPA) for fornybar strøm til små og mellomstore bedrifter og kraftkrevende industri. Dette skal sikre disse billigere strøm, men også gjøre det lettere for kraftprodusenter å investere i ny fornybar strøm. Dette er foreløpig et pilotprosjekt. Det settes av 500 millioner euro til dette.

Det er høye priser på gass som driver opp strømprisen i Europa. Derfor er EU-kommisjonen opptatt av at unionen må sikres gass til stabile, fordelaktige priser. Derfor vil den at EUs «felles kjøpekraft bør utnyttes ved å utforske muligheten for langsiktige kontraktsmessige engasjementer som gjør prisene mer stabile, hvor EU og/eller medlemslandene støtter EU-importører i å investere direkte i eksportinfrastruktur til utlandet.»

I klartekst peker de på at EU kan støtte at europeiske bedrifter kjøper seg inn i LNG-eksportanlegg rundt i verden, slik for eksempel Japan gjør i dag.

Ren industripakke (Clean Industrial Deal) er det første tydelige svaret på hvordan EU-kommisjonen ser for seg å sikre konkurransekraft og samtidig gjennomføre den grønne omstillingen. EU-kommisjonen understreker at målet om klimanøytralitet i 2050 ligger fast. Kommisjonen har også varslet at den i løpet av våren legger frem forslaget om å lovfeste 90 prosents utslippskutt i 2040, målt i forhold til utslippene i 1990.

• Du kan lese hele dokumentet her.

EU-kommisjonen vil endre statsstøttereglene, slik at det blir enklere for medlemslandene å bruke penger på det grønne skiftet. EUs miljøkommissær Wopke Hoekstra viste til at dette vil gjøre EU til et mer stabilt sted å investere. Han pekte også på forslaget om opprettelsen av en ny bank for avkarbonisering av industri. Den kan reise 100 milliarder euro de neste ti årene som kan brukes til å investere i grønne løsninger i industrien. Dette vil finansieres via innovasjonsfondet, inntekter fra kvotehandel og bidrag fra medlemslandene.

Ifølge Hoekstra kan dette økes til 400 milliarder euro, fordi dette vil utløse private investeringer.

I tillegg skriver Kommisjonen at denne planen vil utløse 100 milliarder euro til ulike støtteordninger for grønn teknologi.

Skape et marked for det grønne

Kommisjonen varsler at den ytterligere vil forsterke mulighetene for offentlige innkjøpere til å ta andre hensyn enn bare pris. Dette vil styrke de europeiske produsentene i konkurranse med for eksempel kinesiske varer. Disse tiltakene vil bygge på EU-loven om nullutslippsindustri, Net Zero Industry Act, som nå er til vurdering som EØS-relevant.

I tillegg skal det skapes et marked for grønne produkter, for eksempel sement laget med karbonfangst og -lagring. Her vil ikke minst offentlig innkjøp kunne være et virkemiddel.

Konkrete forslag vil blant annet komme i en revisjon av innkjøpsdirektivet i 2026.

Mer resirkulering

Europeisk industri er verdensledende på resirkulering. Dette vil EU styrke ytterligere, og i 2026 kommer en egen resirkuleringslov. Denne vil styrke fri bevegelse av resirkulerte produkter, gjenbrukte råmaterialer og avfall. Her skal regelverket forenkles.

Kommisjonen understreker viktigheten av å nå målet om 25 prosent resirkulering, slik det er formulert i loven om råvarer. Kommisjonen varsler også en gjennomgang av momsreglene for annenhånds handel.

EU sliter med å nå sine mål for produksjon av grønt hydrogen. Nå varsler Kommisjonen at den utlyser en ny runde med støttetiltak fra EUs hydrogenbank i andre kvartal i år. I løpet av året skal også Kommisjonen legge frem en definisjon av hva som skal regnes som lavkarbon hydrogen. Kilder i Kommisjonen sier at dette vil være teknologinøytralt, noe som betyr at hydrogen laget med kjernekraft vil kunne bli betraktet som lavkarbon.

Lovpakken for bærekraft og forenkling av investeringer. EU-kommisjonens «forenklings-omnibus» dekker EUs taksonomi (regler for bærekraftige investeringer) og direktivet om bærekraftsrapportering for foretak. Begge er innført i Norge gjennom EØS. Regelendringene omfatter også aktsomhetsdirektivet (Sustainability Due Diligence Directive) og karbontollen (CBAM). De er ennå ikke innført i EØS-avtalen.

• Her er pressemeldingen fra EU-kommisjonen.

Hovedelementet i de forenklingene som er foreslått i de to første direktivene, er at selskapene med mindre enn 1000 ansatte skal få betydelige lettelser i rapporteringene eller slippe å rapportere. I tillegg vil Kommisjonen at gjennomføringer av blant annet rapportering innenfor taksonomien og bærekraftrapportering for foretak utsettes et par år, mens man kommer med nye og enklere rapporteringsregler.

Totalt regner Kommisjonen med at forenklingene vil spare bedriftene for mer enn 6 milliarder euro.

Forenkler CBAM

De største og kanskje viktigste endringene skjer innenfor CBAM eller karbontoll som den kalles. Dette er en avgift som fra 2026 legges på import av aluminium, kunstgjødsel, sement, hydrogen, strøm og jern og stål fra land utenfor EU/EØS. Dersom disse varene produseres uten at det betales for utslipp, må importøren betale en avgift som skal oppveie det europeiske produsenter betaler for CO₂-utslipp. Frikvoter skal fases ut etter hvert som CBAM-avgiften trappes opp. Denne ordningen er den største reformen i EUs lovpakke for å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, målt i forhold til 1990-nivå.

Norge har sagt at de skal delta i CBAM, og arbeidet med å innarbeide den i EØS-avtalen er i gang.

Kommisjonen understreker at CBAM ikke utsettes med disse forslagene som nå skal behandles av Ministerrådet og Europaparlamentet. Men den foreslår lettelser i rapportering for de små importørene av jern og stål, aluminium, kunstgjødsel og sement. Det vil si de som importerer mindre enn 50 tonn. Det vil bety at 180 000 selskaper ikke behøver å rapportere. Disse utgjør en prosent av de utslippene som omfattes av CBAM.

CBAM er nå inne i en prøveperiode, hvor det ikke betales avgift. Kommisjonen har varslet at det kommer andre endringer av ordningen neste år. Det handler blant annet om å utvide ordningen og hva som skal gjøres med eksport.