EU-landene samlet seg om en gasskriseplan – men med mange unntak
Visepresident i EU-kommisjonen Frans Timmermans og energikommissær Kadri Simson på det forrige energiministermøte i EU. Nå samles EU-toppene igjen for å diskutere høye energipriser. Foto: Ministerrådets pressetjeneste
EUs energiministre var tydelig fornøyde med at de klarte å samle seg om en krisepakke, for frivillig å kutte gassforbruket med 15 prosent. Det betyr et kutt på 45 milliarder kubikkmeter gass fra august i år til mars neste år.
Ungarn var det eneste landet som stemte imot.
Gasslagrene fylles
Energikommissær Kadri Simson opplyste tirsdag at gasslagrene nå er på 66 prosent. Det betyr at de fylles sakte opp mot målet som er 80 prosent i november.
For å kutte forbruket av gass skal medlemsland sette ned romtemperatur om vinteren, installere energisparetiltak som varmepumper og bytte fra gass til andre energiformer. Herunder også mer bruk av kull og vurdere å forlenge eller øke bruk av atomkraft der det er mulig.
Tyskland, som skal avvikle sin atomkraft, er ett av de landene der det nå er en viss bevegelse i spørsmålet om mulig forlengelse av atomkraften, ifølge Euractiv.
Enighet om et minimum
Det politisk viktige med tirsdagens vedtak, som blant andre den tyske klimaminister Robert Habeck understreket, er at EU-landene står samlet om vedtaket.
Han innrømmet at planen er utvannet i forhold til Kommisjonens forslag og at det kan gjøre det lite effektivt om det blir en virkelig krise.
Sverige: Ikke switch til kull
Sveriges energiminister Khashaya Farmanbar mente at ordningen vil bli effektiv, men at uenigheten og kompromisset reflekterer at landene i ulik grad er avhengige av gass.
– Hvert land må gjøre dette på sin måte, men kuttene må gjøres, sa han.
Farmanbar var en av flere ministre som advarte mot at en nå vil erstatte gass med andre energiformer, som forurenser mer.
Han nevnte spesielt kull og minnet om at fremtiden lå i å styrke fornybarsatsingen.
